VG: Vurderer skjermdumper som brudd pÄ opphavsrett
NTBs praksis med Ă„ sende betalingskrav til privatpersoner som har tatt skjermdumper fra aviser, stĂžttes av VG.
Flere privatpersoner som har publisert skjermdumper pĂ„ sosiale medier eller i blogger har reagert pĂ„ NTBs praksis, som blant andre Medier24 og Journalisten har omtalt. NTB har bekreftet at de fĂ„r inn ca. 2,5 millioner kroner i Ă„ret ved Ă„ bruke det danske selskapet Copyright Agent for Ă„ jakte brudd pĂ„ opphavsretten til NTBs bilder i sosiale medier og blogger. NTBs nyhetsredaktĂžr og visuell redaktĂžr Christina Dorthellingers redegjĂžrelse for NTBs praksis har skapt mye debatt pĂ„ Facebook. â Vi stĂžtter prinsipielt NTBs praksis, som verner om opphavsretten. Deling av lenker med VG-innhold er uproblematisk. NĂ„r en leser deler en VG-lenke, vises et bilde som er valgt av VGs redaksjon, og vi kan vĂŠre sikre pĂ„ at lenken leder til en VG-artikkel, skriver VGs utviklingsredaktĂžr Ăyvind Brenne i en epost til Medier24. VG er en av medeierne i nyhetsbyrĂ„et, sammen med flere andre medier. â Hva med det som er mest omstridt, skjermdumper eller faksimiler? â Skjermdump er greit nĂ„r medier gjĂžr det etter gjeldende faksimile-normer, eller etter avtale med oss. Skjermdumper for Ăžvrig vurderes case by case, men i utgangspunktet forholder vi oss til dem som mulig brudd pĂ„ opphavsrett. SeniorrĂ„dgiver i Norsk RedaktĂžrforening, Arne Jensen, underviser redaktĂžrer og journalister i opphavsrett blant annet. Han sier at han har full forstĂ„else for at NTB vil beskytte rettighetene til sine bilder. â Det er jo en del av plattformen for deres Ăžkonomi og tjenester til 200 norske aviser. Hvis du gjengir et bilde med kvalitet offentlig uten Ă„ ha tillatelse eller at du har betalt noe vederlag, har NTB et juridisk grunnlag for Ă„ kreve honorar, sier Jensen. Men han mener det kan vĂŠre behov for at redaktĂžrene diskuterer bruken av skjermdumper nĂŠrmere med NTB, dersom redaktĂžrene opplever dagens praksis som problematisk. â Vi har jo Ăžnsket Ă„ utvikle en delingskultur i sosiale medier. Dermed er det behov for at flere forstĂ„r hvilke regler som gjelder ved bruk av lenker og skjermdumper. Jensen viser til at Meta har endret algoritmene slik at de fleste nĂ„ lenker til saker i kommentarfeltet i stedet for i innlegget pĂ„ Facebook. Og en lenke hvor bilder fra en avis gjengis, er tillatt for den vil jo da vise saken slik den stĂ„r i mediet med kildereferanse til bildet. â Bruker du en skjermdump derimot laster du opp et bilde for Ă„ vise det i en ny publisering. Dette krasjer jo litt med delingskulturen. Jeg tror lĂžsningen ligger i aksen mellom de som publiserer, altsĂ„ redaktĂžrene, og NTB. Det handler om kvaliteten pĂ„ bildet i skjermdumpen. Men slike tilfeller vil alltid vĂŠre skjĂžnnsmessige, sier Jensen. Han viser til at noen kommentatorer og spaltister ogsĂ„ har blitt fakturert og at dette ogsĂ„ er en problemstilling som bĂžr avklares. Professor Ellen LexerĂžd Hovlid ved Institutt for journalistikk pĂ„ HĂžgskolen i Volda er ekspert pĂ„ publiseringsregler og sier: â Jeg synes det er veldig bra at vi fĂ„r en diskusjon om sitatrett og bruk av bilder. Grensene for sitatretten er uklare, og sĂŠrlig nĂ„r det kommer til bilder. En av fĂ„ saker om opphavsrett til bilder som har vĂŠrt rettsbehandlet er den sĂ„kalte Advokatfirmaet Rogstad-saken. Firmaet gikk til sak mot VG fordi de hadde brukt 17 bilder fra firmaets hjemmeside og ett fra Facebook i forbindelse med sin kritiske reportasjeserie av advokatselskapets virksomhet. Avisa ble nektet Ă„ ta nye bilder av advokatene i selskapet. â Tingretten og lagmannsretten mente VGs bruk var innenfor sitatretten. HĂžyesterett derimot, kom til at VGs bildebruk var utenfor omrĂ„det for sitatretten i Ă„ndsverklovens § 29, men innenfor omrĂ„det for nyhetsretten i Ă„ndsverklovens § 36. Derfor mĂ„tte VG betale. Sitatretten er gratis, mens nyhetsretten mĂ„ man normalt betale for Ă„ bruke, skriver professor Ellen LexerĂžd Hovlid i en epost til Medier24. HĂžyesterett uttalte i denne dommen, og det stĂ„r ogsĂ„ i forarbeidene, at sitatretten til visuelle verk, deriblant bilder, er «snever». Det kan likevel i visse tilfeller siteres fra bilder ogsĂ„, og HĂžyesterett kom med en viktig uttalelse om disse tilfellene: «Dette gjelder primĂŠrt nĂ„r man omtaler andres verk som ledd i allmenn kunstkritikk, debatt, forskning eller som ledd i faglige vurderinger. Adgangen til Ă„ «sitere» fotografier i medhold av § 29 er imidlertid snever.» â Er det da en Ă„pning for Ă„ sitere, det vil si gjengi bilder, hvis man omtaler andres verk innen kunstkritikk, debatt og forskning? â Ja, det er en Ă„pning. Men sĂ„ blir spĂžrsmĂ„let nĂ„r denne Ă„pningen kan brukes. NĂ„r «omtaler» man andres verk i en slik kontekst og pĂ„ en slik mĂ„te at man er innenfor sitatrettens grenser? Og hva ligger i at sitatretten «primĂŠrt» skal brukes pĂ„ denne mĂ„ten? Det er jo nettopp dette som er ganske uklart, og som er kjernen i de sakene som nĂ„ omtales. Det er et praktisk viktig spĂžrsmĂ„l, for sitatretten gjelder for alle og er gratis - i den forstand at man verken trenger Ă„ spĂžrre om lov eller betale hvis man er innenfor sitatrettens grenser, sier professor Ellen LexerĂžd Hovlid. Hun legger til at den sĂ„kalte nyhetsretten bare gjelder for de sĂ„kalte «redaktĂžrstyrte» mediene som omfattes av Medieansvarsloven. Den gir redaksjonene en viss adgang til Ă„ bruke bilder i nyhetssaker uten Ă„ spĂžrre om lov, men de mĂ„ normalt betale for det.