Motsvar til Karmøylista om eiendomsskatt
Plus
Når innbyggere møtes med hån, mister vi noe viktig i Karmøy. Dette innlegget henviser til innlegg i Haugesunds Avis sin debattside, skrevet av Ole Markus Sandhåland i Karmøylista.
Debatten om budsjettet i Karmøy har vært sterk, men noe av det mest urovekkende er tonen som nå brukes mot innbyggerne. I stedet for å møte kritikk med saklige argumenter, velger enkelte politikere å antyde at særlig «55+»-gruppen «roper høyt» eller ikke forstår hva som skjer. Dette er både respektløst og feil. Folk i Karmøy kan lese. De følger med. Og de ser når politiske løfter brytes.
- Uenighet er ikke et problem – det er demokratiet som fungerer. Folk reagerer fordi de har grunn til det:
• Eiendomsskatten skulle ned – ikke opp.
• Økonomien har vært presset lenge.
• Alternative løsninger fantes.
Dette handler ikke om at velgere «ikke skjønner noe». Det handler om at de faktisk følger med, vurderer, og stiller helt legitime spørsmål.
- INP kom inn på tampen – og ønsket å støtte Frp sitt budsjett. Et viktig poeng som forbigås i stillhet: INP kom inn søndag rett før forhandlingene ble avsluttet. De gjorde det klart at de ville støtte Frp sitt budsjett. Det betyr at et borgerlig flertall fantes, og at det var fullt mulig å samle høyresiden.
Derfor må spørsmålet stilles rett ut: Hvis både Frp og INP ville inn i et borgerlig alternativ – hva var egentlig problemet for Karmøylista og Høyre?
Dette handler ikke om «pest eller kolera». Det handler om et politisk valg posisjonen selv tok.
- «Pest eller kolera»-framstillingen er en falsk dikotomi. Posisjonen hevder at valget stod mellom:
• dramatisk økt eiendomsskatt eller
• massive kutt i kreftkoordinator, kulturskole, idrett og lærerstillinger
Men dette er en falsk dikotomi, fordi: • FrP hadde et gjennomarbeidet og realistisk alternativ
• INP støttet det
• Et borgerlig flertall kunne blitt enige
• Tjenestene de viser til var ikke truet av opposisjonens budsjett
• Det finnes flere grep enn skatt eller kutt
Dette er ikke pest eller kolera. Dette er en retorisk manøver for å gjøre sin egen løsning uunngåelig
- Manipulativ bruk av kreftkoordinator, kulturskole og lærerstillinger
Posisjonen trekker fram:
• kreftkoordinator
• kulturskole
• idrett
• lærerstillinger
som om disse stod i umiddelbar fare dersom eiendomsskatten ikke ble økt. Dette er misvisende, fordi: Disse tjenestene var ikke under trussel i Frp sitt budsjett. Opposisjonen ønsket å beholde dem. Kun administrasjonens første forslag rørte disse, ikke Frp eller INP. Å bruke slike tjenester som skremselsargumenter er søkt og uredelig.
Dette handler egentlig om prioritering mellom: • administrasjon, • konsulentbruk, • investeringer, • drift. Ikke om kreftsyke, barn eller kulturskole.
- Å skyve ansvaret over på velgerne er fryktretorikk. Posisjonen skriver: «Den midlertidige økningen kan bli permanent dersom ansvarlige borgerlige svekkes.». Dette er politisk fryktbygging.
I praksis sier de: «Vi øker skatten nå. Men hvis den ikke forsvinner senere, er det deres skyld som velgere.». Det er manipulerende, fordi:
• det er posisjonen selv som innfører og øker skatten
• velgerne har ikke ansvar for denne beslutningen
• det finnes ingen plan, tidslinje eller mekanisme for å senke den igjen
Dette er en måte å slippe ansvar på – ved å skyve det over på innbyggerne.
- Eiendomsskatten blir ikke midlertidig – det finnes ingen plan. Posisjonen sier at eiendomsskatten skal ned «når økonomien er på plass». Men alle som følger kommunens økonomi vet:
• dette kan ikke skje på mange år
• økte renteutgifter og demografikostnader vil øke videre
• budsjettet skaper ingen buffer
• strukturelle grep mangler
• skatten brukes til å tette hull – ikke bygge framtid
Å påstå at skatten lett kan fjernes senere, er ikke realisme. Det er ønsketenkning – og et løfte som allerede er i ferd med å brytes.
- Budsjettet er ikke mer “ansvarlig og framtidsrettet” – det motsatte er nærmere sannheten For at et budsjett skal være framtidsrettet, må det:
• ta ned kostnader i drift – ikke øke inntektene hos folk
• kutte i administrasjon og konsulenter
• pause investeringer som ikke haster
• sikre langsiktig styring, ikke kortsiktig plaster
• gjennomføre strukturelle grep før skatteøkning
Dette var faktisk FrP sitt budsjett, ikke posisjonens. Posisjonen valgte det motsatte: Å dekke et strukturelt problem med en skatteøkning som i praksis gjør det vanskeligere å løse de egentlige utfordringene. Konklusjon: Posisjonen må tåle uenighet – uten å håne innbyggerne. Innbyggerne i Karmøy er ikke dumme. De følger med på hva som blir lovet, og hva som faktisk skjer.
De så at:
• et borgerlig alternativ var mulig
• posisjonen valgte noe annet
• tjenester ble brukt som retoriske skjold
• eiendomsskatten økes uten klar plan for å fjerne den
• innbyggerkritikk møtes med hån fremfor saklighet
Det er ikke innbyggerne som har misforstått. Det er politikerne som undervurderer dem. Karmøy fortjener ærlighet, respekt og en faktabasert debatt – ikke bortforklaringer og retoriske knep.