Herold

Leser om Ruters forslag til økt billettpris i rushtiden, og lurer på om det finnes noen som tenker helhet i samfunnet.

Dyrt

Henger ikke ihop

Vi skal ikke kjøre bil, kollektivt blir dyrere eller forsvinner, som togstopp på Kongsvingerbanen.

Alle skal med, og i hvert fall de som er unge og står utenfor jobb og utdanning, uføre skal bruke sin restarbeidsevne. Fine tanker det, og sikker nødvendig for økonomien vår. Men da blir det feil å gjøre jobbreiser dyrere, vanskeligere og mer krevende.

Og så skal man også leve utenom jobb, reise til butikken og ungene til aktiviteter etter skoletid. For svært mange er det så å si umulig uten å kjøre bil, og for mange blir bil også altfor dyrt etter hvert.

Så kan man vel flytte nærmere jobb og fritidsaktiviteter da? Nei, å bo i byene våre er nå blitt så dyrt at for svært mange er ikke det et alternativ engang.

Økt trafikkbelastning skal tas ut i sykkelbruk og gange sies det, og deretter via kollektivtrafikk, i hvert fall ikke med privatbil. Så de fleste som skal bruke sin restabeidsevne, og som antageligvis er syke på en eller annen måte, skal sykle eller gå til jobb. Ikke alle som står utenfor jobb er psykisk syke, mange er også fysisk syke.

Jeg er selv i «innspurten» i arbeidslivet, kronisk syk men klamrer meg til jobb så godt jeg kan. Hvis jeg skal måtte gå langt for å komme til kollektivtransport, som ministreren sa i forbindelse med Svingen stasjon, så er nok det et skritt nærmere ufør enn å stå i jobb til jeg er 67 år.

Det tenkes ikke nok helhet i politikken, ofte tas avgjørelser som får uhelidge virkninger på andre områder uten at det fanges opp.

Og det er ikke bare på området som berører kollektiv og jobb, men på mage andre områder også, som i skole- og distriktspolitikk. Legg ned skolen og drep bygda, men sats på distiktene og gi redusjon i studielån som virkemiddel.