Herold

Bane Nor og Jernbanedirektoratet vurderer å legge ned flere stasjoner på Kongsvingerbanen, blant annet Tuen, Svingen, Auli og Bodung i Nes. Begrunnelsen er at banen er overbelastet, og at færre stopp skal gjøre driften mer «lønnsom». Det henger ikke på greip. Når stadig flere velger toget, bør ikke svaret være å gjøre det vanskeligere å bruke det.

Å si at stasjoner må bort fordi toget er populært, er en merkelig logikk. Man straffer de reisende for at tilbudet fungerer. Resultatet blir lengre reisevei for mange, økt bilbruk og svekket grunnlag for utvikling i flere lokalsamfunn. Folk har bosatt seg langs banen nettopp fordi jernbanen gjør det mulig å pendle. Nå risikerer de å miste det som fikk dem til å slå seg ned der i utgangspunktet.

Et sitat en kompis formulerte for noen år siden oppsummerer hvor absurd dette er. Han sa: «Hva om vi lager en jernbane som aldri stopper? Tenk så fort den ville gå!» Det er akkurat denne tankegangen som nå dukker opp i fullt alvor. En bane som aldri stopper, er en bane som ikke tjener dem som faktisk bor langs den.

Å beholde tilgjengelige stasjoner handler om mer enn minutter spart på papiret. Det handler om å gi folk et reelt kollektivtilbud og å støtte opp om levende tettsteder.

Kongsvingerbanen vokser i bruk, og det burde tolkes som et tydelig signal om å styrke kapasiteten, ikke å kutte i tilbudet. Flere tog, bedre infrastruktur og økt fleksibilitet er løsningen.

Innbyggerne langs Kongsvingerbanen fortjener en framtidsrettet jernbane, ikke en som gradvis fjernes fra kartet. Dette er et valg som vil forme utviklingen i regionen i mange år framover, og svaret bør være klart. Behold stasjonene. Utvikle tilbudet. Ikke bygg ned det som allerede fungerer.

Øystein Gjermshusengen, Frustrert pendler!, Haga