Herold

Som kjent står vi nå overfor viktige avgjørelser når det gjelder heldøgns omsorgstjenester i Kongsberg og et nytt sykehjem. Kongsberg kommune har store økonomiske utfordringer.

Vi må derfor tenke langsiktig for å sikre et fremtidsrettet tilbud for innbyggere som har behov for omsorgstjenester.

Når situasjonen tilsier at det ikke er forsvarlig å bo hjemme lenger, må vi som kommune kunne tilby ett tilbud som er tilpasset det behovet den enkelte har.

Statistikken viser at antall eldre over 80 år vil mer enn fordoble seg innen 2050. Hvordan skal vi på best mulig måte ivareta våre eldste på en god og forsvarlig måte inn i fremtiden?

Ett argument vi ofte hører er at eldre stadig blir friskere og mestrer hverdagen lengre selv. Flere er gode på å planlegge sin egen alderdom i forhold til både egnet bosted, sosiale forhold og andre tilpasninger for å kunne klare seg selv. Til tross for at folk er friskere i sin alderdom, vil omsorgsbehovet øke med økt levealder.

I kommunestyret den 17. desember foreslås det en konsekvensutredning ved å redusere dekningsgraden for heldøgns omsorgstilbud fra 16% til 14% i 2030 og helt ned til 12% innen 2035. Dette begrunnet med økonomi og mangel på helsepersonell.

Kongsberg Arbeiderparti mener dekningsgraden ikke skal senkes. Det skal i stedet utredes hvordan vi kan beholde dagens dekningsgrad, slik at vi kan tilby forsvarlig omsorg og helsehjelp. Med å utrede senkning av dekningsgrad slik flertallspartiene foreslår, går vi i feil retning. Dette kan få alvorlige konsekvenser og skape usikkerhet både for innbyggerne og de ansatte i tjenestene.

Det er grenser for hvor mange hjemmebesøk av hjemmetjenesten som er lønnsomt, kontra opphold i sykehjem eller bemannet omsorgsbolig. Det er også grenser for hva som er forsvarlig i forhold til den enkeltes helse og behov for trygghet. Hvordan skal vi klare å bemanne hjemmetjenesten godt nok til å ivareta det økende behovet? Vil dette være effektiv bruk av helsepersonell?

Teknologiske hjelpemidler kan være til god nytte og bra hjelp til de som ønsker og har mulighet å bo hjemme. Slike hjelpemidler kan bidra til at flere kan bo hjemme lengre og styre eget liv. Velferdsteknologi er gode verktøy som kan bidra til å gjøre arbeidsdagen mer effektiv og lette arbeidsbyrden til helsepersonell, men det er viktig å huske på at velferds-teknologi aldri kan erstatte menneskelige ressurser fullt ut.

Når vi i dag planlegger et nytt og moderne sykehjem, må vi akte oss for å ikke bite oss selv i halen. Det er viktig at vi bygger stort nok for å kunne avlaste flere av dagens sykehjem, samt øke antall plasser.

Dette vil gi en mer effektiv bruk av personell. Ved å samle flere under et tak, kan man utnytte fagkompetansen på en mer rasjonell og bærekraftig måte. Dersom vi nå bygger et for lite sykehjem, vil dette kunne skape nye problemer i fremtiden.

Vi mener at dersom vi bygger ett sykehjem som er mindre enn det som er skissert tidligere, vil dette kunne gi negative konsekvenser på lengre sikt både økonomisk, logistikk-messig og i henhold til en forsvarlig omsorgstjeneste.

På vegne av brukere og ansatte i denne tjenesten, må vi tilrettelegge både for tilgjengelige hjelpemidler, effektive og tilrettelagte bygg, et godt arbeidsmiljø, muligheter for kompetanseheving, faste hele stillinger, god utnyttelse av kompetanse, tid til å gi omsorg, gode lønns og arbeidsvilkår, og evne til kontinuerlig evne å se forbedringspotensialer på alle områder. Disse vilkårene er noen av flere momenter som er viktige for både rekruttering av nye ansatte, samt å beholde de som jobber i tjenestene pr. i dag.

Vi mener at et nytt moderne sykehjem må bygges i den skala som tidligere er planlagt. Et stort sykehjem kan tilby «stordrifts-fordeler» som et godt og inspirerende fagmiljø hvor man kan utnytte fagkompetansen på en mer effektiv måte. Man kan skape ett bedre læringsmiljø, hvor man gjør nytte av de forskjellige profesjonene på en mer kostnadseffektiv måte.