Herold

Tolga kommune fremstiller nå omorganiseringen i oppvekstsektoren som et grep for å få ressursene «ut i klasserommet». For Vingelen skole betyr dette i praksis det motsatte: stedlig rektor fjernes, oppvekstsenteret er oppløst, og undervisningsressurser tas ut av klasserommet for å dekke et selvskapt ledelsesproblem.

Et kutt i kjernevirksomheten

Når ledelse fjernes uten forutgående utredning, når en lærer tas ut av undervisning for å dekke et administrativt vakuum, og når dette skjer uten utredning og uten bred medvirkning, er det ikke lenger rimelig å omtale det som en «organisatorisk justering».

Dette er et kutt i skolens kjernevirksomhet – barna i klasserommet.

Færre voksne der behovene øker

Det er særlig alvorlig at disse grepene gjennomføres samtidig som administrasjonen selv har pekt på økende utfordringer knyttet til skolemiljø, trivsel og elever med behov for tett oppfølging. Når lærere og ledelse fjernes fra hverdagen i skolen, reduseres nettopp den voksen­tilstedeværelsen som er avgjørende for relasjonsbygging, forebygging og tidlig innsats. Å møte økende miljøutfordringer med færre voksne er verken faglig forsvarlig eller i tråd med skolens etiske ansvar for å sikre et trygt og inkluderende skolemiljø for alle elever.

Er dette starten på slutten for Vingelen skole?

Endringene reiser et helt sentralt spørsmål som kommunens politiske ledelse må svare tydelig på:

Var dette egentlig hensikten hele tiden – å avvikle Vingelen skole, bit for bit?

En kjent og urovekkende strategi

Utviklingen minner urovekkende om det vi nå ser ved Glåmos skole i Røros kommune: gradvis ressursuttak, svekket fagmiljø og færre voksne rundt barna – helt til foresatte står igjen med to valg: å varsle om uforsvarlige forhold eller å flytte barna sine. Når nok gjør det, kan kommunen vise til fallende elevtall og konkludere med at skolen må legges ned. «Av seg selv».

Men det skjer ikke av seg selv! - Det er resultatet av politiske prioriteringer.

Foreldre presses inn i et umulig dilemma

Foreldre har ikke bare rett, men plikt til å si ifra når barnas skolehverdag svekkes. Spørsmålet er om kommunen nå legger opp til at foreldrerollen skal brukes som brekkstang for nedleggelse.

Når en distriktskole settes i en situasjon der forsvarlig drift gradvis undergraves, tvinges foresatte inn i et umulig dilemma: Skal vi tie – eller skal vi klage?

Klager vi, kan bekymringsmeldingene senere brukes som argument for at skolen ikke er forsvarlig drevet. Tier vi, svikter vi barna våre. I begge tilfeller bæres risikoen lokalt – mens beslutningene tas andre steder.

Manglende forankring og medvirkning

Kommunestyret har selv vedtatt at endringer i oppvekstsektoren skal bygge på KSK-rapporten, bred medvirkning og løpende politisk dialog. Likevel er nettopp dette fraværende. Foreldre, ansatte og lokalsamfunn er ikke invitert inn. Det foreligger ingen åpen vurdering av konsekvensene for barna og ingen dokumentert analyse av risikoen for små fagmiljø. I stedet presenteres en ferdig løsning som uunngåelig.

Som et direkte resultat av administrasjonens styring er oppvekstsenteret i Vingelen i praksis avviklet.

Var dette et politisk mål? Hvis ikke – hvorfor aksepteres konsekvensene?

Spørsmål som krever svar

Derfor må følgende spørsmål stilles åpent og ærlig:

Et politisk ansvar

Hvis svaret på disse spørsmålene er nei, må kommunen handle deretter. Rektorfunksjonen må gjenopprettes, undervisningsressurser tilbakeføres og prosessen forankres politisk og lokalt.

For når kutt i undervisning kamufleres som organisering, og når små skoler systematisk gjøres mer sårbare, er ikke nedleggelse et nøytralt utfall.

Det er et politisk valg og det ansvaret må bæres åpent.

Det kan ikke skyves over på foreldrene!