Herold

19.06.24 vedtok kommunestyret i Notodden en omlegging av skolestrukturen i kommunen. Bakgrunnen for vedtaket var Rådmannens tre alternativer i rapporten "Utredning av fremtidens skolestruktur i Notodden". Rådmannens alternativ 2 ble valgt og rapporten la til grunn en kostnad ca 110 millioner kroner.

Nå, ett og et halvt år senere, skal kommunestyret vedta budsjett og prisen har steget til 250 millioner kroner. Jeg skal ta det en gang til: fra vedtaket ble gjort til i dag så har kostnadene steget med nær 150%. Og Rådmannen utrykker i tillegg stor usikkerhet om de 250 millionene er nok.

Da vil jeg påstå at det er betimelig å spørre seg om opplysningene de folkevalgte fikk når de gjorde det opprinnelige vedtaket var tilstrekkelig og om de var korrekte. Videre håper jeg at politikerne våre har klart for seg hva som er et rimelig låneopptak i og med at den forventede årlige besparelsen ikke ser ut til å ha endret seg noe større. Besparelsen ser ut til å fortsatt ligge på rundt 19-20 millioner kroner. Det må jo da være lov å sette spørsmålstegn ved denne innsparingen i og med at administrasjonen bommet totalt på sin første vurdering av utgiftene og fortsatt er usikre på dem. Til sammenligning sparte kommunen i praksis ingenting på skolesammenslåingene i Heddal.

Sem-prosjektet eksisterer kun fordi man valgte felles ungdomsskole på Sætre, ikke fordi Sem-lokalet i seg selv er det beste barneskolealternativet. Hovedargumentet for Sem var at det var den billigste løsningen. Denne "billigløsningen" er nå svært nær den anslåtte kostnaden for bygging av ny skole på Rygi. Totalkostnaden er nå milevis forbi det som opprinnelig "bare" handlet om å gi barna i Heddal et verdig skoletilbud.

Sætre-prosjektet er fortsatt svært ukonkret. Arealplanen ble lagt på høring rett før sommerferien, så færrest mulig skulle få den med seg. Barna må inn i midlertidige lokaler fra høsten 2026. Igjen kan man se på erfaringene fra Heddal: midlertidig blir fort svært permanent. I brev 2025/7324-7 opplyser kommunen: "Prosjektet på Sætre barne- og ungdomsskole er i planleggingsfasen, og det er ikke innhentet kostnadsberegninger ennå. Grove kostnadsberegninger er inntatt i budsjettet." Grovestimatet fra den opprinnelige rapporten var på 65 millioner kroner og har steget til 122 millioner. Til nå.

Så spørsmålene som nå bør besvares er: - Hvor stor økning i investeringene skal til før innsparingen ikke er lønnsomme? (Disse innsparingene er en kritisk suksessfaktor i følge Rådmannen) - Er disse prosjektene fortsatt verdt risikoen?

Til slutt må jeg si at det er svært skuffende at våre politikere ikke diskuterer denne saken offentlig, men jeg antar det rett og slett blir for flaut å innrømme at man har blitt villedet. Men da er det ekstra skuffende at den demokratiske labradoren vår, Telen, avspiser denne enorme kostnadsøkningen med en enkel artikkel uten ett eneste kritisk spørsmål.

Øystein Andreassen