Herold

Den amerikanske presidenten Donald Trumps rasistiske utsagn, er ikke tilfeldige. De føyer seg inn i et bredere og gjenkjennelig mønster over lengre tid.

Det høyst urovekkende er trivialiseringen og bagatelliseringen av «verdens mektigste mann». Trumps rasistiske uttalelser er blitt normalisert med at «slik er jo Trump». Man har blitt så vant til hans utilslørte rasisme og hans hatefulle utsagn om ikke-hvite immigranter, meksikanere og nylig hans tirade mot somaliere, at det ikke skaper noen merkbare protester eller motreaksjoner. Knapt et menneske, om noen, kunne gått fri etter å ha fremsatt slike rasistiske ytringer som Trump har gjort og gjør.

Noen reagerer heldigvis. Den kjente amerikanske journalisten Jim Acosta spurte på X (@Acosta) hvor fordømmelsen var blitt av når det gjaldt Trumps rasistiske kommentarer, denne gangen om somaliske innvandrere. Simon Marks, president og sjef korrespondent for Feature Story News (FSN), verdens ledende uavhengige nyhetsbyrået, sa om Trump sine uttalelser at det er det mørkeste og styggeste språket som noen gang er hørt fra en president. Trump bruker et rasistisk språk som er i full overenstemmelse med nazistenes omtale av jødene og andre «Untermenschen» på 1930- og 40-tallet.

Da en journalist på pressekonferansen nevnte til Trump at borgermesteren i Minneapolis, Jacob Frey, hadde uttalt at han er stolt over å ha det største somaliske samfunnet i landet, svarte Trump at Frey er en tosk og fortsatte med å omtale Somalia og somaliere i svært nedverdigende og rasistiske vendinger. Om Somalia sa Trump at «det ikke engang er en nasjon» og at «somalierne bare er et folk som går rundt og dreper hverandre». Om somalierne bosatt i USA med lovlig opphold, sa han at «de har tatt milliarder av dollar ut av USA» og at «de har ødelagt Minnesota». Trump har blant annet hevdet at Minnesota, hjemmet til det største somaliske samfunnet i USA, er «et knutepunkt for uredelig hvitvasking av penger». Frey reagerte kraftig i etterkant på Trumps rasistiske utsagn og fremhevet hvordan somaliske innvandrere faktisk har bidratt til å forbedre lokalsamfunnet hans, at de har startet bedrifter, skapt arbeidsplasser og bidratt positivt til kulturen Minneapolis.

EINAR REBNI, bio

Amerikanere med somalisk bakgrunn lever nå forståelig nok i frykt etter at Trump verbalt angrep somaliske innvandrere og gjorde det klart at han ikke ville ha dem i USA. Den somaliskfødte Demokratiske kongressrepresentanten for Minnesota, Ilhan Omar som også har blitt utsatt for presidentens rasistiske angrep, uttalte at Trumps «besettelse» av henne er «skummel og usunn». I etterkant har hun blitt utsatt for massive ondsinnede angrep i form av rasistiske meldinger og kommentarer, noen av dem trusselaktige, om at hun ikke hører hjemme i eller har noe å gjøre i USA og at hun er «søppel» i likhet med at Trump omtaler alle somaliere som «søppel».

Rasismen er blitt normalisert på det høyeste nivå i USA med selveste presidenten som sjefsrasisten, den fremste rasisten av dem alle. Og slik har de høyreekstreme vunnet fram Big Time, fordi deres favorittpresident, som Trump vitterlig er, legitimerer ikke bare rasismen, men også volden og alt det destruktive som følger i kjølvannet av ordene som fremsettes. For når mennesker omtales som «søppel» er det et klart uttrykk for at de ikke er noe verdt, at de ikke en gang er menneskelige. Det kan ikke tolkes som noe annet enn en oppfordring til å bli kvitt dem.

Når det gjelder Trumps rasisme, er det dessuten en kobling med støtten han gir til Netanyahu, Israel og sionismen som ideologi og praksis. At Trump støtter Netanyahu og de verste og mest ekstreme sionistene Israel har å by på, er derfor ikke overraskende tatt i betraktning Trumps oppfatning av menneskeheten generelt. Trumps ideal innebærer en rendyrket utopi og fantasi hvor det hvite Amerika dominerer og hvor innvandring av ikke-hvite og muslimer er ikke eksisterende. De eneste som får immigrere nå til USA etter de siste restriksjonene, er visstnok hvite sørafrikanere som hevder de er forfulgt i Sør-Afrika.

Sammenfallet mellom Trumps rasisme rettet mot ikke-hvite immigranter, meksikanere eller somaliere for den saks skyld og hans støtte til Israel, sionismen og Netanyahu, er ikke tilfeldig. De høyreekstreme sionistene både i og utenfor Netanyahu-regjeringen som ønsker seg en ren etnisk jødisk stat og nasjon «befridd» fra palestinernes nærvær og alt som kan minne om palestinsk kultur, bruker også et språk og en retorikk som minner uhyggelig påfallende om Trumps rasistiske utsagn. Som en nybyggerkolonialistisk bevegelse har sionistene siden etableringen av den sionistiske staten, misbrukt jødedommen for å rettferdiggjøre og legitimere ulovlig okkupasjon av palestinske landområder, apartheid og folkemord på palestinerne.

Sionismen under Netanyahu-regjeringen med idealet om et Israel fritt for palestinere, palestinsk kultur og historie, er i overensstemmelse med etnonasjonalistiske fantasier hos ytre høyre i Europa og USA om kulturell «renhet» i egne nasjoner uten masseinnvandring fra muslimske og ikke-hvite samfunn fra Afrika og Midtøsten eller «shithole countries» som Trump foraktelig kaller dem. Solidariteten med det palestinske folket og støtten i kampen for et fritt Palestina, handler derfor om noe langt mere enn palestinerne skjebne og deres krav om frihet og rettferdighet. Solidariteten med palestinerne, er også en antirasistisk og antikolonialistisk kamp i videre forstand og er et symbol for frigjøring av alle undertrykte mennesker. Det er en kamp mot den rasismen og menneskeforakten som både Trump og Netanyahu står for.

Trumps rasisme er avgjort en klar inspirasjon for ytre høyre og høyreekstreme i Europa og Vesten som ser på Israel som et bolverk mot den islamske fare og som et forsvar for påstått masseinnvandring fra muslimske samfunn. Bakteppet er det ytre høyre og høyreekstreme sin konspirasjon, den såkalte «erstatningsteorien», om at det foregår en befolkningsutskiftning av europeisk etniske folkeslag i det europeiske nasjonene som erstattes med muslimske og ikke hvite immigranter, flyktninger og asylsøkere.

I fortsettelsen tenker jeg derfor ikke på Trump som kun et fenomen i seg sjøl, men også som et fenomen på noe langt videre og potensielt langt farligere. Jeg tenker på Trump mer som en overgangsfigur for det ytre høyre. Trump er en som legger grunnlaget for hva som kan komme etterpå, fordi hva han sier og gjør undergraver den demokratiske rettsstaten på daglig basis og flytter grensene for hva som kan ytres i negativ forstand, hvilke grumsete holdninger som dannes og hvilken politikk som uformes.