Herold

Det virker som om flere og flere innbyggere ønsker å bruke tiden fram mot 2030 til å planlegge hvordan vi skal utforme en best mulig skolehverdag.

Alle ønsker forutsigbarhet og trygge rammer som kan ivareta både faglige, pedagogiske, organisatoriske og økonomiske sider innenfor undervisningssektoren.

Halden kommune har gjennom flere år arbeidet med å styrke helse- og omsorgsektoren på bekostning av skolesektoren.

Det er flere år siden økonomiske rapporter ble lagt fram for kommunestyret som viste at Halden bruker mindre penger på skole og mer på helsesektoren når en sammenliknet seg med andre kommuner på vår størrelse.

I 2024 ble det et** mindreforbruk** innen skolesektoren på hele 17 millioner kroner.

I år har kommunedirektøren lagt fram et budsjettforslag for 2026 innen skolesektoren** uten** reelle nedskjæringer.

Disse eksemplene viser at skolesektoren til tross for knallharde økonomiske prioriteringer, klarer å omstille seg og tilpasse seg nye tider.

Tiden fram mot 2030 burde brukes til en gjennomgang av faglige- og sosialpedagogiske utfordringer innen skolen.

Resultater fra ulike undersøkelser viser at det er behov for å lage nye strategier for å oppnå bedre faglig og sosial utvikling for barna våre.

Strategiene må vise hvordan vi skal klare å heve de faglige nivåene innen basisfag som for eksempel norsk og matematikk.

På samme måte må nye strategier vise hvordan vi skal redusere vold og trusler i skolen, få ned mobbetallene og redusere antall barn med høyt skolefravær.

For å lykkes i dette arbeidet, må en i tillegg vektlegge alle rammefaktorer som har med forhold rundt opplæringen.

Dette kan for eksempel handle om læremateriell og lærebøker, klassestørrelse, mulighet for deling av klasser, størrelse på elevtall ved skolen og tilhørighet til nærskolen i tillegg til faglige- og sosialpedagogiske utfordringer.

I en planleggingsprosess fram mot 2030 må en involvere ulike aktører som kan bidra til å skape en best mulig skole for byen vår.

Dette gjelder for eksempel de ansatte og deres organisasjoner, ungdomsrådet, KFU, kommunens administrasjon og ikke minst politikerne.

Tiden er moden for at politikerne tar ansvar for å opprette en arbeidsgruppe som kan belyse både rammefaktorer og faglige- og sosialpedagogiske spørsmål innen skolesektoren.

Partiet Høyre har tidligere** lykkes** med en slik tilnærming.

Arbeidsgruppa som jobbet med skolegrenser for noen år siden, klarte å oppnå konsensus og full enighet blant alle partiene.

Målet må være at Høyre klarer å gjenta denne «bragden».