Herold

Elevens beste først: Vi trenger få, men sterke fagmiljøer

Plus
Kilde: BLV Author: Toine C. Sannes, folkevalgt for Miljøpartiet De Grønne Published: 2025-12-10 10:06:47
Elevens beste først: Vi trenger få, men sterke fagmiljøer

I mine seks år i kommunestyret, har jeg aldri vært involvert i en diskusjon rundt kvalitet i skolen. Men flere ganger om hvor skolene skal ligge. Hva sier det om den politiske interessen for et godt læringsmiljø for ungene i Sortland-skolen?

Kvalitet i skolen

Feilslått distriktspolitikk

For Miljøpartiet De Grønne er den viktigste oppgaven vi politikere har innen skolepolitikken å sikre at elevene har et godt læringsmiljø, at de tilegner seg solid kompetanse i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter. I tillegg til sosial og emosjonell utvikling. Dette skal gjelde for alle elever i Sortland-skolen, uavhengig av hvilken postadresse de har. Det er vel og bra å ønske å beholde levende bygder, det ønsker vi i MDG også. Men det er de voksnes ansvar. Vi er ikke villige til å ofre ungenes læringsmiljø for å oppnå dette.

Prioriterer små bygdeskoler med fallende elevtall på bekostning av sentrumsskolene

I et leserinnlegg i Bladet Vesterålen forklarer FAU leder ved Sortland Barneskole hvorfor hun mener at Sortland-politikerne ikke tar ansvar for hele Sortland-skolen. Og viser til en undersøkelse som konkluderer med at skoler under 100 elever er for små. I en debatt på NRK Nordland nylig, var Marit Solstad, førstelektor ved Fakultet for lærerutdanningen på Nord universitet – uenig i at kvalitet i skolen alene kunne relateres til størrelsen på skolen. Hennes poeng var at det er læreren som er den viktigste faktoren for god læring i skolen. Det har hun kanskje rett i. Så da må vi se på hvordan det står til med lærerkreftene i Sortland-skolen.

Erik Strand, kommunalsjef oppvekst har tidligere informert om skoler som ikke får en eneste faglært lærer som søker til ledige stillinger. På Holmstad skole ble halvparten av all undervisning i 2024 gitt av personell uten utdannelse som lærer. (Kilde: GIS, grunnskolens informasjonssystem). Dette er «undervisningspersonale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting jf. opplæringsloven § 17-3 og privatskoleloven § 4-2». For 5-7 trinn, foregikk 62 prosent av all undervisning uten fagutdannet lærer i 2024.

Hadde vi akseptert dette hvis det gjaldt andre yrker? Ville du akseptert å bli møtt av en sveiser, eller en teknisk tegner når du tar med barnet ditt til kontroll på helsestasjonen? Ville du akseptert at skolehelsetjenesten var bemannet av en med master i ledelse? Sannsynligvis ikke.

Hvordan kan det ha seg at vi aksepterer at barna våre blir undervist, over flere år, av personer som ikke er utdannede lærere? Hvordan Sortland-politikerne kan se på at dette skjer, og samtidig frede skolestrukturen i flere år fremover, er vanskelig å forstå.

Min påstand er at små skoler, uten de nødvendige lærerkreftene på sikt kan bidra til en todeling i skolen. De ungene som får undervisning fra en utdannet lærer, og de som får undervisning fra noen uten nødvendig pedagogisk kompetanse. En slik form for distriktspolitikk kan dermed få motsatt effekt for distriktene i Sortland, ved at småbarnsforeldre vegrer seg for å flytte ut i de minste bygdene hvor det er mangel på utdannede lærere. En desentralisert skolepolitikk kan dermed virke mot sin hensikt.

Når det er sagt, er jeg sikker på at alle lærere ved alle Sortlands skoler gjør det de kan for å sikre et godt læringsmiljø for sine elever. Uavhengig av utdanning og bakgrunn. Hadde politikerne vært like opptatt av det, hadde vi trolig sett en annen skolestruktur i kommunen allerede etter den forrige utredningen fra 2018. Som kjent konkluderte den med at den beste løsningen totalt sett var å ha to barneskoler i Sortland. Én på hver side av brua.