GrĂžnt lys for kjernekraft i Polen
EU sier ja til polsk kjernekraft â tre nye reaktorer pĂ„ vei.
Tirsdag 9. desember opplyste statsminister Donald Tusk at EU-kommisjonen har sagt ja til at Polen kan gi statsstĂžtte til sitt fĂžrste kjernekraftverk. IfĂžlge Tusk er det nĂ„ gitt grĂžnt lys for en stĂžttepakke pĂ„ 60 milliarder zloty â tilsvarende 167 milliarder norske kroner. Det melder Reuters. Det planlagte anlegget ved LubiatowoâKopalino ved ĂstersjĂžen skal ha tre reaktorer med en samlet effekt pĂ„ 3750 megawatt. Den totale investeringen er anslĂ„tt til om lag 42 milliarder euro, der den polske staten dekker rundt 30 prosent med egenkapital, mens resten finansieres gjennom lĂ„n med statlige garantier og en langsiktig inntektsgaranti gjennom sĂ„kalte kontrakter for prisforskjell. Starter bygging i 2028 Beslutningen om lokalisering ble formelt tatt i 2023. Prosjektet gjennomfĂžres av det statlige selskapet Polskie Elektrownie JÄ drowe (PEJ), som bĂ„de skal eie og drive anlegget. Westinghouse og amerikanske Bechtel har inngĂ„tt avtale om Ă„ stĂ„ for design og bygging av kraftverket. IfĂžlge polske myndigheter er mĂ„let Ă„ starte byggingen i 2028 og fĂ„ fĂžrste reaktor i drift i 2036. Fra kull- til kjernekraftland Polen er i dag blant de mest kullavhengige landene i EU. I 2024 kom nĂŠr 29 prosent av strĂžmproduksjonen fra fornybare kilder, mens kull fortsatt sto for nesten 57 prosent â den hĂžyeste andelen kull i kraftmiksen i EU. Myndighetene har satt seg mĂ„l om Ă„ redusere kullandelen kraftig frem mot 2040, samtidig som landet vil sikre egen forsyningssikkerhet og mindre avhengighet av importert gass. Kjernekraften er en av bĂŠrebjelkene i denne strategien, sammen med fortsatt utbygging av vind- og solkraft. Det planlagte anlegget ved LubiatowoâKopalino skal alene kunne dekke en betydelig andel av Polens strĂžmforbruk og samtidig gi stabil «basiskraft» som ikke er avhengig av vĂŠr og vind. Mer kjernekraft i Europa Til tross for Tysklands beslutning om Ă„ stenge sine siste atomkraftverk i april 2023, har utviklingen de siste Ă„rene pekt mot en ny atomfase i store deler av Europa. IfĂžlge European Nuclear Society var det ved inngangen til desember 2025 totalt 165 reaktorer i drift i Europa, med en samlet kapasitet pĂ„ rundt 148 gigawatt. Ni nye reaktorer var under bygging i fire europeiske land. Eurostat anslĂ„r at strĂžmproduksjonen fra kjernekraftverk i EU Ăžkte med nĂŠr 2 prosent fra 2022 til 2023, og at skriver at 12 EU-land nĂ„ har operative reaktorer. Datasentre driver behov Et annet trekk som driver kjernekraft-debatten, er den eksplosive veksten i strĂžmbehovet fra datasentre og kunstig intelligens. En analyse fra Gartner, omtalt av ABC Nyheter, anslĂ„r at datasentrenes kraftforbruk globalt kan mer enn dobles fram mot 2030, og peker pĂ„ smĂ„ modulĂŠre reaktorer (SMR) som en mulig langsiktig lĂžsning nĂ„r nettet ikke bygges ut raskt nok. I Norge har ABC tidligere vist hvordan planlagte datasentre alene har sĂžkt om kraft tilsvarende over 80 TWh i Ă„ret â mer enn det samlede strĂžmforbruket til alle norske husholdninger. Google knytter seg nĂ„ direkte til kjernekraft for Ă„ sikre stabil, utslippsfri energi til datasentre, blant annet gjennom gjenĂ„pning av det tidligere kjernekraftverket Duane Arnold i Iowa for Ă„ dekke selskapets voksende sky- og KI-infrastruktur. Andre teknologigiganter fĂžlger ligenende strategi.