Et Sameting uten sikkerhetspolitikk
Plus
NÄr internasjonale garantier svekkes, blir kraftforsyning, bosetting og beredskap enda viktigere for Norges trygghet. Likevel holder Sametingets stÞrste parti fast ved sin nei-linje og sine sÞksmÄl mot staten.
Sametingets flertall bryr seg ikke
Vi trenger et Sameting som fremmer lĂžsninger
USAs nye sikkerhetsstrategi er et politisk tidsskille. Ikke fordi Europa er i ferd med Ä kollapse, men fordi USA tydelig signaliserer en Þkende avstand til den liberale, demokratiske verdensorden som har ligget til grunn for felles sikkerhet siden andre verdenskrig. Med en strategi som beskriver Europa i dramatisk sprÄk og legger vekk verdifellesskapet som tidligere bandt oss sammen, blir én ting tydelig: Norge, og sÊrlig nordomrÄdene, mÄ ta stÞrre ansvar for egen sikkerhet.
NĂ„r grunnleggende sikkerhetsgarantier blir mer usikre, blir kraftforsyning, bosetting, infrastruktur og samfunnsoppbygging ikke bare regionale hensyn, men sikkerhetspolitiske nĂždvendigheter. Det gjelder i hele Norge, men mest av alt i nord, der landets strategiske tyngdepunkt ligger.
I dette bildet burde Sametinget spille en sentral rolle. Et sterkt og fremtidsrettet Sameting kan bidra til trygghet, utvikling og stabilitet i en region som er avgjĂžrende for landets sikkerhet. Men MĂĄnoÄalbmi-erklĂŠringen, som danner grunnlaget for Norske Samers Riksforbunds (NSR) flertallspolitikk, svarer ikke pĂ„ disse utfordringene. Den gir ingen analyse av hvordan geopolitikken pĂ„virker samisk bosetning og kultur. Den sier lite om beredskap. Og den mangler en strategi for hvordan samiske samfunn skal stĂ„ sterke nĂ„r verden blir mer uforutsigbar.
I stedet retter erklĂŠringen oppmerksomheten mot symboltunge formuleringer og en omfattende nei-linje mot kraft, nettforsterkning og industriell aktivitet â tiltak som nettopp er nĂždvendige for Ă„ holde bosettingen oppe og samfunnsstrukturene robuste. I praksis setter erklĂŠringa viktige samfunnsfunksjoner i skyggen av prinsipielle motstandsholdninger.
Det er en risiko nordomrÄdene og de samiske samfunnene ikke har rÄd til. For uten kraft, uten arbeidsplasser, uten stabile lokalsamfunn og uten en plan for utvikling, blir bÄde Norge og de samiske samfunnene mer sÄrbare.
Nordkalottfolket stĂ„r for en annen retning. VĂ„r grunnleggende analyse er at samiske samfunn stĂ„r sterkest nĂ„r lokalsamfunnene stĂ„r sterkt. Det betyr at kraft, nettforsterkning, vei, helse og nĂŠringsutvikling ikke er trusler mot samisk kultur â de er forutsetninger for at kulturen skal overleve.
Nordkalottfolket mener Sametinget mÄ ta sin plass i den stÞrre diskusjonen om norsk sikkerhet. Ikke ved Ä militarisere debatten, men gjennom ansvarlige prioriteringer: Stabile lokalsamfunn. Trygg kraftforsyning. God arbeidsplassutvikling i samiske lokalsamfunn. Moderne infrastruktur. Beredskap som faktisk kan fungere nÄr det trengs. Dette er ikke motsetninger til samisk selvbestemmelse. Dette er for oss selve fundamentet for det.
Det samiske samfunnet har alt Ă„ vinne pĂ„ Ă„ vĂŠre en aktiv, konstruktiv del av samfunnsbyggingen i nord. Vi trenger et Sameting som fremmer lĂžsninger, ikke et som posisjonerer seg utenfor alt som handler om utvikling. NĂ„r NSR i MĂĄnoÄalbmi-erklĂŠringen velger Ă„ se bort fra sikkerhetsperspektivet, svikter de det ansvaret.
Verden rundt oss endrer seg raskt. Allierte som sto stÞtt i gÄr, nÞler i dag. Det gjÞr det enda viktigere at politikken i nord er bygget pÄ realisme og ansvarlighet. Symbolpolitikk og omfattende vernlinjer kan ikke bÊre en region gjennom et mer krevende sikkerhetspolitisk landskap.
Det er her Nordkalottfolket skiller seg ut. Vi stÄr for en politikk som bÄde ivaretar samiske interesser og bygger opp regionens samlede robusthet. Fordi det er slik trygghet og framtid sikres, ogsÄ for den samiske befolkningen.