Herold

Barn fødes ikke med rosa og blå preferanser. Det er voksne som maler dem sånn.

Det er ikke jentene som svikter

100 år til likestilling

Når KI koder seg selv

Likestilling til jul

Kjønnsroller løses opp når vi slutter å holde dem fast

Gå inn i en hvilken som helst lekebutikk i desember. Til venstre bråker det; byggesett, roboter, hjul som spinner, ting som skal skrus sammen. Til høyre glitrer det; perler, dukker, sminke og glitrende små verdener.

Og midt mellom står en liten jente. Hun ser rundt seg, storøyd, i et rom som allerede har valgt for henne.

For et par år siden traff en video fra BBC en nerve hos alle som har lekt med et barn. I et enkelt, men avslørende eksperiment lot de den samme babyen leke med en voksen: Først kledd som gutt, deretter som jente. Reaksjonene var slående.

Når voksne trodde de møtte en gutt, rakte de fram teknologileker. Når de trodde det var en jente, gikk hånden automatisk mot dukker og bamser. De mente de «tilpasset seg barnet». I virkeligheten var det kjønnet, ikke barnet, som styrte hånden deres.

Det BBC viste i et lite rom med leker, ser forskningen igjen og igjen i større skala. Mønsteret starter tidlig. En studie viser at barn helt ned i femårsalderen prøver å forklare hvorfor det er færre jenter i en teknologikonkurranse. Uten informasjon lander de ofte på at gutter er bedre eller liker det mer. Men når de får vite at guttene bare har øvd mer, endrer de forklaring og peker på muligheter i stedet for evner

Det tyder på hvor raskt barn tolker forskjeller som medfødte når ingen forklarer dem hva som egentlig ligger bak.

Les også: Slik unngår du «kvinnefella»

Forskning på feltet viser det samme igjen og igjen: Det er ikke evnene som skiller jenter og gutter. Det er hva vi legger i hendene deres, hva vi oppmuntrer dem til å gjøre

Rapporter fra både EU og Storbritannia peker i samme retning: Jenter presterer like godt, ofte bedre, i realfag enn gutter, men har lavere tro på egne evner. Dette viser seg å være en nøkkelfaktor når de velger bort teknologi, ikke fordi de mangler talent, men fordi de mangler selvtillit, innsikt og rollemodeller som speiler dem.

Bare rundt én av ti jenter i England sier at en ingeniørutdanning «passer med hvem de er». Familie, venner, tidlige erfaringer og stereotype forventninger har stor betydning for om jenter opplever teknologi som et sted de hører hjemme.

Og før vi trøster oss med at Norge er et likestillingsland, bør vi se på våre egne tall. Ifølge Abelia er bare rundt 22,4 prosent av ansatte i teknologibransjen kvinner. I dagens tempo vil det ta nær 100 år før vi når kjønnsbalanse.

Studiene er mange og mønsteret tydelig: Det er ikke evnene som skiller jenter og gutter. Det er de små signalene underveis. Hva de får prøve, hva de får høre og hva som forventes av dem. Summen av dette dytter jenter bort fra teknologi lenge før de får sjansen til å finne ut om de faktisk liker det.

Samtidig har teknologiverdenen gjort et kvantesprang. For fem år siden snakket vi om at «alle må lære å kode». Nå koder kunstig intelligens for oss.

Men det betyr ikke at teknologiutdannelse er mindre viktig. Det betyr at innholdet i kompetansen endrer seg. Nå handler det om å forstå systemene vi lever med; hvordan de fungerer, hva de gjør med oss, og hvilke konsekvenser kunstig intelligens får for samfunnet.

Det krever kritisk sans, logisk og kreativ tenkning, problemløsning, nysgjerrighet og evnen til å forstå komplekse verktøy.

Og disse ferdighetene bygges lenge før barna velger studier. De starter i barnehagen.

Barn fødes ikke med rosa og blå preferanser. Det er voksne som maler dem sånn.

Og derfor er julen et mulighetsrom. Ikke for å tvinge jenter inn i teknologi, men for å gi dem den største gaven av alle: Et reelt valg i fremtiden. Og kanskje for å gi gutter noe de sjelden får under treet, mer rom for kreativitet og omsorg.

Teknologi er ikke lenger bare et fagfelt. Det er selve infrastrukturen vi bygger alt på. Hvem som forstår den og hvem som får være med og forme den, vil prege alt fra læring og helse til økonomi, klima, demokrati og arbeidsliv.

Det kan vi ikke vente i 100 år på at kvinner får påvirke.

Les også: Problemet ligger ikke hos kvinnen

I dokumentaren No More Boys and Girls tester programlederen hva som skjer når en skoleklasse behandles kjønnsnøytralt over tid. Resultatet er slående: jentenes selvtillit øker, guttene utvikler større empati, og mange av de tidlig innlærte forestillingene om hva gutter og jenter «kan» og «bør» gjøre, begynner å løse seg opp. Det viser hvor raskt miljøet, ikke biologien, kan forme eller endre kjønnsroller.

Lek er barnas første teknologitime. Det er der de lærer at verden kan skrus fra hverandre og settes sammen igjen. At problemer kan løses og ingenting «bare er sånn».

Så når du står i butikken i år og holder en pakke i hver hånd, en som blinker og en som glitrer, kan det være verdt å stoppe et øyeblikk. Ikke for å lure på hva som er riktig for Nora eller Knut, men for å vurdere hvilke muligheter du faktisk legger under treet.

På julaften er det nissen som skal skape magien, ikke vi som skal sette grensene.