Herold

La oss si at du bygger et fjøs for å produsere mat til det norske folk. Fjøs er ikke gratis. Vi sier det koster 20 millioner å bygge. For enkelhets skyld sier vi at du har 5 millioner selv, får låne 10 millioner i banken i 30 år og at Innovasjon Norge (staten) yter et tilskudd på 5 millioner.

Du bygger fjøset, skaffer deg alt annet som trengs av utstyr og setter i gang med produksjonen av melk og kjøtt til det norske folk.

Kontantstrømmen fra produksjonen dekker lån og avdrag til banken samt et moderat bidrag til ditt eget livsopphold. La oss si 20 % mindre enn det som er vanlig å tjene i samfunnet for øvrig. Der det ikke er nødvendig å bruke kapital av noe slag for å skape denne inntekten.

Fjøset slites ned i takt med at lånet nedbetales, men kontantstrømmen er altfor liten til å dekke nødvendig vedlikehold, forbedringer og moderniseringer av fjøset og det øvrige driftsapparatet.

Så når siste avdrag på lånet er betalt, er restverdien på fjøset null eller tilnærmet null. Det står der fortsatt – for så vidt – men det er nedslitt og fullstendig utdatert både i forhold til krav fra myndigheter og forbrukere og oppfyller heller ikke krav til en sikker og god arbeidsplass for både dyr mennesker og dyr. Hva har skjedd med kapitalen som ble investert? Jo, den er borte – både egenkapitalen og det statlige tilskuddet. Banken har fått tilbake pengene sine – med renter – men du sitter igjen med ingenting. Grunnlaget for videre drift er borte og både dine egne og statens penger har forduftet.

Hvis du fortsatt har lyst til å produsere mat til det norske folk, må du prøve å finansiere alt på nytt. Betale én gang til, altså.

Men nå koster tilsvarende fjøs – tilpasset ressursgrunnlaget på gården – minst 30 millioner å bygge. Vil noen si at investeringen på 20 millioner har gitt en positiv avkastning? Har den vært lønnsom?

For andre enn de som bygget det, de som har levert varer og tjenester til virksomheten som har pågått der og for banken, som tok pant i både fjøset og resten av gården?

For din egen del er det annerledes. Du kan sikkert ha hatt både gode og dårlige dager med mange gleder og sorger og du kan kjenne på stolthet over å bidratt til at alle vi andre har hatt mat på bordet.

Men rent økonomisk har det ikke vært lønnsomt for deg. Det har vært tapsbringende. Kapitalen du hadde er borte og gjenoppstår ikke. Statens penger er også borte – og det er litt merkelig bruk av penger. Staten gir bort verdier og sørger samtidig for at det er umulig å ta vare på disse verdiene! Like fullt er den en slags konsensus om at det bare er å kjøre på videre i nøyaktig samme spor.

Og at det eneste som teller er å sørge for at kontantstrømmen fra verdiskapingen som foregår akkurat skal dekke renter og avdrag og gi et høyst moderat bidrag til eget livsopphold – minimum 20 % lavere enn alle andre som bor i landet vårt og må forholde seg til vårt pris- og kostnadsnivå, som selvsagt er tilpasset kjøpekraften til folk flest.

Det undrer meg virkelig at norske myndigheter oppfatter at dette er veien fram til en fremtidsrettet matproduksjon i landet vårt. Hvordan i huleste mener de at dette skal skje? Ja, de mener til og med at dette vil gi oss økt selvforsyning med mat!

Det undrer meg kanskje enda mer at noen fortsatt tenker at det bare er å øke bruken av kapital enda mer. Til tross for at dette gir enda svakere lønnsomhet og gjør at farten på tredemøllen øker enda mer.