Herold

Utenforskap i barndommen er en stor risiko for å havne på utsiden av samfunnet senere i livet. Dette skjer nå rett foran øynene våre med ungdomskriminaliteten som øker og blir mer alvorlig, samtidig som de involverte blir yngre.

Noen av dem er så unge at barnekriminalitet ville vært en riktigere beskrivelse.

Samtidig kan man lese at kommunens administrasjon, med støtte fra Høyre og Frp, foreslår å kutte rundt to millioner til barneverntjenesten i Fredrikstad. Dette vil utgjøre 2,3 årsverk.

Vil kutte kraftig i barnevernet – kan gå utover forebygging av ungdomskriminalitet

Hver ansatt i barneverntjenesten i Fredrikstad har gjennomsnittlig ansvar for 18 barn hver.

Så én måte å forstå dette på er at over 40 av de barna, ungdommene og familiene som får hjelp og tiltak av barneverntjenesten i dag ikke lenger vil ha noen kontaktperson i barneverntjenesten.

Kanskje det er naboen, klassekameraten til barnet ditt eller noen i din egen familie. Barna som får tiltak fra barneverntjenesten er ikke vedtak, tall eller statistikk. De er like levende og ekte, med drømmer og ønsker, akkurat slik som de barna du selv er aller mest glad i.

Barna ved denne skolen står i livssituasjoner de færreste av oss opplever. Nå kutter politikerne 40 prosent av budsjettet

Noen vil nok mene at det vil være fint for disse barna og familiene å slippe barneverntjenesten.

Gjennom mediene får man som regel høre når barneverntjenesten har gjort feil eller ikke har klart å hjelpe. En fremstilling som kan bidra til mistillit i samfunnet.

Barneverntjenesten kan gjøre alvorlige inngripen i menneskers liv, også mot deres vilje. Det er ikke vanskelig å forstå at noen har negative opplevelser med barneverntjenesten.

Det man ikke like ofte hører om, er at familier selv søker hjelp. For disse kan tiltakene resultere i at de mestrer familiesituasjonen på en bedre måte, og at barna får en bedre omsorgssituasjon.

barnevern

For noen er kontakten med barneverntjenesten den tryggheten og støtten de trenger i hverdagen.

Dersom barneverntjenesten må «velge bort» 40 barn og familier, vil dette med stor sannsynlighet være disse familiene. Med færre ressurser må barneverntjenesten gjøre stadig hardere prioriteringer på hvem som skal få oppfølging og hjelp.

En annen måte for barneverntjenesten å løse de økonomiske kuttene på er at disse 40 barna og familiene må fordeles på de andre ansatte i barneverntjenesten.

Ansatte som allerede er under stort press, og som blant de 12 største kommunene i landet hadde flest saker per ansatt, og høyest sykefravær i 2024.

Å øke antallet familier som de ansatte skal følge opp vil være uforsvarlig både for de ansatte og for familiene.

Som lektor ved barnevernutdanningen her i Fredrikstad har jeg, og mine kollegaer, som et mål og ønske at studentene skal være i stand til å håndtere arbeidslivet når de er ferdig utdannet.

Dette innebærer både teoretiske kunnskap og praktiske erfaringer. Studentene som vil bli barnevernspedagoger har et ønske om å kunne hjelpe sårbare barn, unge og familier til en bedre livssituasjon.

bv 2

Noen av dem har også egne opplevelser og erfaringer som de ønsker å bruke til nytte for andre. De er preget av optimisme og pågangsmot.

Men dersom de faktisk skal være klare for hva som venter dem i arbeidslivet må man også forberede dem på strenge økonomiske rammer, knapphet på ressurser, overveldende arbeidsmengde og evnen til å kunne prioritere hvem av disse sårbare barna, ungdommene og familiene som skal få hjelp eller ikke.

Det er en krevende øvelse å skape håp og mestringstro for de fremtidige barnevernspedagogene, samtidig som man må forberede dem på virkeligheten som venter.

En tredje måte for barneverntjenesten å håndtere de økonomiske kuttene er å nedprioritere ulike tiltak som de tilbyr til barn, unge og familier.

Blant annet planlegges et nytt behandlingstilbud, Multisystemisk terapi, som rettes mot familier der barn utsettes for vold eller alvorlig omsorgssvikt, med mål om styrke familiene og føre til færre plasseringer utenfor hjemmet.

Et økonomisk kutt for barneverntjenesten vil bety at et slikt behandlingstilbud står i fare. Det samme gjør barna.

I artikkelen understreker barnevernleder Torunn Sporsheim at barneverntjenesten jobber med de mest sårbare barna og ungdommene, og at de allerede er på en smerteterskel for hvordan de med dagens ressurser skal klare å ivareta de som trenger det mest.

Min mening er at nå har Fredrikstad en barnevernleder med lang erfaring og mye kunnskap om de mest utsatte barna og ungdommene i denne byen. Når hun snakker, burde vi alle lytte.

Økonomiske kutt vil med stor sannsynlighet føre til en enda mer presset arbeidshverdag for de ansatte i barneverntjenesten. Noe som igjen fører til flere sykemeldinger, turnover og ustabilitet i tjenesten.

Dette vil gå ut over de sårbare barna, ungdommene og familiene, som ikke får den hjelpen de ønsker eller er i behov av.

Da vil vi fortsette å få skremmende overskrifter om ungdomskriminalitet, men også de hjerteskjærende om barn som har levd i omsorgssvikt, og at hjelpen først kom når det var for sent.