Kystruten er livsnerven vår
Plus
I disse dagene er kystruten ute på høring, og mange lurer: Hvordan skal framtidas kystrute egentlig se ut? Skal den fortsatt frakte folk og varer langs kysten – eller skal den bli et rendyrket turistskip?
For oss i Nordkalottfolket er saken krystallklar: Kystruten skal fortsatt innom alle dagens havner i Finnmark, både nord- og sørgående. Og ikke nok med det – vi vil ha Alta inn i ruta også. Vadsø må ha anløp begge veier, og Alta inn i seilingsplanen som fast stopp. Dette uten at det går ut over liggetid ved de andre havnene i Finnmark. Dette er ikke luksus; det er nødvendig infrastruktur i et fylke der avstandene er store, folk bor spredt, og naturkreftene rår.
Finnmark er et vidstrakt landskap og et strategisk viktig område – geopolitisk og for beredskap. Alle snakker varmt om å holde liv i distriktene. Men uten en pålitelig kystrute er det bare prat. I fremtidens kystrute håper vi at det er god frys- og kjølekapasitet, og at det er plass til flere kjøretøy. Når veier stenges kan kystruten frakte biler til nærmeste havn med åpen vei.
Når vinteren varer i månedsvis, veier er stengt, flyene står og tog ikke finnes – da er det én ting vi kan stole på: Kystruten kommer. Den har gjort det før, den gjør det nå, og den må få fortsette å gjøre det i framtida.
Kystruten er mer enn et skip. Den er bindeleddet mellom folk og samfunn, mellom kyst og fjord, mellom hverdag og beredskap. Den frakter ikke bare turister – den frakter livet langs kysten. Derfor må vi snakke om hva den faktisk betyr i praksis:
Kystruten frakter dagligvarer, medisiner, post og pakker – det helt grunnleggende som får hverdagen til å gå rundt i småsamfunn. Uten den blir hyllene tomme og tjenester utrygge. Den er beredskap i praksis. Når været slår om og alt annet stanser, beveger kystruten seg fortsatt. Det gir trygghet for både folk og næringsliv. Den gir forutsigbarhet i pris og rute. Folk kan planlegge, og næringslivet kan levere – året rundt, ikke bare når været er fint.
Kystruten binder sammen arbeidsplasser, skole og helse. Folk kommer seg til jobb, utdanning og sykehus uten å være prisgitt fly eller mil på isete veier. Den støtter fiskeri- og sjømatnæringen – leverer utstyr, tar imot fersk fisk og kobler kystsamfunn til markedene. Det betyr arbeidsplasser og eksportinntekter.
Kystruten holder liv i sjøsamiske og kystnære bosettinger – som møteplass, transportåre og kultur tråd mellom bygdene. Identitet og tilhørighet reiser med den. Den er tilgjengelig for alle. Eldre, unge, rullestolbrukere og barnefamilier kommer seg trygt om bord og fram – universell utforming i praksis.
Kystruten er viktig for reiselivet – men på våre premisser. Lokal verdiskaping, små aktører og ekte kystopplevelser, ikke kun cruisefokus og sesongturisme.
Kystruten er klimavennlig sammenlignet med mange alternativer, og kan bli enda grønnere med riktig satsing på teknologi og drivstoff.
Kystruten styrker totalberedskapen langs kysten – mannskap, utstyr og lokalkunnskap er på plass når uværet kommer eller uhell skjer.
Alt dette peker i samme retning: Vi kan ikke bygge framtidas kystrute rundt cruiseestetikk og kortvarige sesonger. Vi må bygge den rundt behovene til folk som bor her – den som frakter varer, omsorg og arbeid mellom bygdene, som stiller opp når alt annet svikter, og som bærer kultur og språk langs kysten.
Derfor sier vi i Nordkalottfolket:
• Behold dagens anløp i Finnmark – nord- og sørgående – og styrk tilbudet.
• Gi Vadsø anløp begge veier, og ta Alta inn som fast stopp i ruta.
• Prioriter regularitet, beredskap og lokal nytte før turistsatsing.
• Sats grønt og langsiktig, så kystruten blir enda mer hardfør og miljøvennlig.
Kystruten er ikke bare en linje på et kart. Den er livsnerven vår. Skal vi holde liv i kysten og framtida i Finnmark, må vi styrke den – ikke svekke den. Dette er Nordkalottfolkets klare mening. Nå er tiden for å handle, ikke for å kutte.