Herold

Vi har fått denne ytringen fra Anniken Dulin i Risør, i anledning utdelinga av Nobels fredspris onsdag.

Jeg velger å starte med Pablo Neruda sitt dikt Amor America, fra det store verket Canto General:

«Antes de la peluca y la casaca fueron los rios, rios arteriales, fueron las cordilleras, en cuya…» som i Kjartan Fløgstad sin oversettelse sier at «Før parykken og uniformsjakken var elvane, elvane som pulsårer, var fjellrekjene, der kondoren og snøen syntest urørlege på det verbitne havet av fjell..»

Pablo Neruda gir oss naturen, fuglene, dyrene og menneskene på det store kontinentet før conquestadorene, erobrerne fra Portugal og Spania langsomt begynte å tegne inn grenser og dele inn landområdene til seg selv. Etter at Venezuela ble sjølstendig lønte det seg for mange innvandrere å bli, for her var det gull og diamanter, overveldende skoger og landskap til dyrking og eksport. Slaver fra Afrika var og gull verdt, mens indianerne passet best til sølvgruvene fordi de kom lett fram i de tette gruvesjaktene.

Det er viktig å ha dette blikket når man skal dykke ned i ett av de latin-amerikanske landene slik som nå, i Venezuela. I dag er det bare rundt 2,8% igjen av urbefolkningen som lever i Venezuelas del av Amazonas, den store andelen av befolkningen ellers har utviklet seg til mestiser, en blanding av den opprinnelige indianske befolkningen og etterkommerne fra Spania og Portugal, deres levestandard er blitt gradvis bedre, mens politisk makt og de store landeiendommene i stor grad er konsentrert i deler av den hvite befolkningen. Slik følger også politikken den klassetilhørigheten som utvikler seg. Opposisjonen mot koloniherrene og jordeierne, i nyere tid kapitaleierne som ivret etter å investere i det som kaste mest av seg- olja, øker.

Det som også skjer er i korte trekk at den fattige befolkningen krever sin rett, en stor bevegelse frembringer den Bolivarske revolusjonen. Mye av det samme skjer i hele Latinamerika, spesielt etter siste verdenskrig.

CIA sin tilstedeværelse utvikler seg også, organisasjonen bygger seg opp parallelt. Nå er strategien å samarbeide med de nye lederne og få kontroll gjennom multinasjonale selskaper for i å ta del i Sør-Amerikas enorme rikdom av naturressurser og billig arbeidskraft. Som igjen fører til motstand. Som igjen fører til noen tiår med militærdiktatur med direkte eller indirekte hjelp fra CIA. De uhyggeligste nyheter når Europa og resten av verden, med kuppet i Chile 11. september 1973 som en skjellsettende hendelse.

I Venezuela skjer også store bevegelser, fattige bønder og landarbeider kjemper for sin del av jorda, gruvearbeidere og arbeidere i oljeindustrien er med, og det første sosialistiske partiet vinner valget i 1991, og Hugo Chávez blir valgt som president. Han nasjonaliserer olja, og under hans styresett øker velstanden til store deler av den fattige befolkningen, utdanning, helse, utvikling av moderne byer, infrastruktur. Dermed går den mektigste delen av Venezuelas befolkning over til å bli den nye opposisjonen. De liker dårlig at landets rikdom skal deles med den store, til dels svært fattige befolkningen. De pleier årlige besøk og knytter bånd med både Pentagon og CIA gjennom sine reiser til USA. Etter 3 år kommer kuppet. Maria Corina Marchado var med som en aktiv deltaker i demonstrasjonene mot Chávez og støttet kuppet, noe hun selv har bekreftet.

Hugo Chávez er president fra 2. februar 1999 til 11. april 2002 blir sendt til fangeøya La Orquilla. Men den store delen av militæret endrer mening og stiller seg solidarisk med sin president. Han hentes hjem og er tilbake tre dager etter, 14. april 2002. Den 5. mars 2013 går han av med Nicolás Maduro som etterfølger. Da følger som kjent flere år med både dårligere lederskap og krisen i oljenæringen, og dette samtidig som USA setter inn flere og flere sanksjoner som fører til skyhøy inflasjon og fattigdommen øker til over 60% av befolkningen. Da åpner det seg et nytt vindu for den høyreledede opposisjonen, de utvikler en ny strategi for å velte Maduro mens presidenten er svakere enn noen gang. Det er å forberede en intervensjon i samarbeid med CIA for at USA, når timingen passer, bruke et militært angrep utenfra for å innføre demokrati i Venezuela!

Mens dette skjer, forbereder Den norske Nobelkomité seg på å legge frem vinneren av Nobels Fredspris. Til manges forbauselse blir en opposisjonsaktivist langt ute på høyresiden i Venezuela valgt.

Informasjon gjennom presse i inn- og utland fylles opp av stoff om den utrettelige kvinnen som har kjempet i over 20 år for demokrati og frihet for Venezuelas fattige og undertrykte folk.

På første side av Klassekampen 6. desember 2025 blir hun sitert på at «Alle fredelige midler er brukt opp». Et statskupp mot en sittende president i 2002 var altså fredelig – og skulle fremme demokrati?

Hvordan har Nobelkomitéen vurdert dette, og at Marchado faktisk var med som en aktiv deltaker i demonstrasjonene mot Chávez og støttet kuppet mot president Hugo Chávez i 2002?

Inne i avisas dobbeltsidige portrett sier hun: «Maduros regime bruker ikke narkotikahandel bare for profitt – det brukes som et våpen for å destabilisere samfunnet og myndighetene i USA. Det er en grunnleggende forskjell mellom vanlige kriminelle og et autoritært regime som bruker kriminalitet til å utføre fiendtlige handlinger i demokratiske land». Her refereres ingen kilder som kan verifisere at Venezuela sin president utgjør en fare for USA! Derimot har Marchado ingen problemer med det faktum at hennes egne landsmenn, nå rundt 90 mennesker, er likvidert fra luften i de små båtene de måtte befinne seg i, heller ikke her kilder eller bevis for at de utfører illegale handlinger – og uansett brytes folkeretten. Er det ikke en rettsstat Marchado vil ha? Mens stormakten USA bryter loven i nasjonalt farvann, med Marchados støtte? Er det ikke slike metoder terrorister bruker?

Så roser Machado Trump og begrunner hvorfor han burde få fredsprisen: «I Israel og Palestina, særlig i Gaza-konflikten, har Trump vist en uvanlig vilje til å ta politiske kostnader for å få slutt på fiendtlighetene på rekordtid.» Samme kveld slår jeg på Al Jazeera for nyheter kl. 20. Det meldes om over 600 angrep på Gaza siden fredsavtalen trådde i kraft. 373 mennesker drept, tallet stiger jevnt og trutt hver dag. Den gule linjen Israel har trukket gjennom Gaza i nord, utvides. Ikke alle palestinere vet hvor den linja går, og den utvides hele tiden. Går du videre tilbake til et hjem som det kanskje er litt igjen av, blir du skutt. To barn gikk feil nylig. Først ble den ene skutt. Den andre var ei lita jente.

Man må stoppe opp å tenke – er vi på samme klode? Hvordan kan Marchado mene at Trump har fått slutt på fiendtlighetene samtidig som en palestinsk mor eller far bærer bort enda et lite barn i en hvit likpose?

Til slutt – aktivisten i den høyredominerte opposisjonen er nå i verdens rampelys takket være Nobelkomitéen i Norge. Norges Fredsråd, som er en paraplyorganisasjon for 17 forskjellige freds- og antikrigsorganisasjoner, har alltid tatt ansvar for fakkeltoget og hyllesten utenfor hotellet der den nye fredsprisvinneren kommer ut på balkongen. I år har Norges Fredsråd sagt at styret har vedtatt å ikke arrangere fakkeltoget.

Men Aktive Fredsreiser som holder til i Fredshuset i Risør inviterer sammen med Risør kommune til feiring av årets fredsprisvinner. Jeg vil oppfordre de som driver Fredshuset til å melde Aktive Fredsreiser inn i Norges Fredsråd og på den måten gjøre fredsbevegelsen i Norge enda større samt utvikle sine holdninger og verdier i tråd med fredsbevegelsen i landet vårt. Vi trenger å samle krefter for å møte den stadig mer høyreorienterte bevegelsen i verden.

Anniken Dulin

Pensjonert musikklærer