Nobels Fredspris 2025 hyller opposisjonspolitiker fra ytre hĂžyre i Venezuela
Plus
Vi har fÄtt denne ytringen fra Anniken Dulin i RisÞr, i anledning utdelinga av Nobels fredspris onsdag.
Jeg velger Ă„ starte med Pablo Neruda sitt dikt Amor America, fra det store verket Canto General:
«Antes de la peluca y la casaca fueron los rios, rios arteriales, fueron las cordilleras, en cuyaâŠÂ» som i Kjartan FlĂžgstad sin oversettelse sier at «FĂžr parykken og uniformsjakken var elvane, elvane som pulsĂ„rer, var fjellrekjene, der kondoren og snĂžen syntest urĂžrlege pĂ„ det verbitne havet av fjell..»
Pablo Neruda gir oss naturen, fuglene, dyrene og menneskene pÄ det store kontinentet fÞr conquestadorene, erobrerne fra Portugal og Spania langsomt begynte Ä tegne inn grenser og dele inn landomrÄdene til seg selv. Etter at Venezuela ble sjÞlstendig lÞnte det seg for mange innvandrere Ä bli, for her var det gull og diamanter, overveldende skoger og landskap til dyrking og eksport. Slaver fra Afrika var og gull verdt, mens indianerne passet best til sÞlvgruvene fordi de kom lett fram i de tette gruvesjaktene.
Det er viktig Ä ha dette blikket nÄr man skal dykke ned i ett av de latin-amerikanske landene slik som nÄ, i Venezuela. I dag er det bare rundt 2,8% igjen av urbefolkningen som lever i Venezuelas del av Amazonas, den store andelen av befolkningen ellers har utviklet seg til mestiser, en blanding av den opprinnelige indianske befolkningen og etterkommerne fra Spania og Portugal, deres levestandard er blitt gradvis bedre, mens politisk makt og de store landeiendommene i stor grad er konsentrert i deler av den hvite befolkningen. Slik fÞlger ogsÄ politikken den klassetilhÞrigheten som utvikler seg. Opposisjonen mot koloniherrene og jordeierne, i nyere tid kapitaleierne som ivret etter Ä investere i det som kaste mest av seg- olja, Þker.
Det som ogsÄ skjer er i korte trekk at den fattige befolkningen krever sin rett, en stor bevegelse frembringer den Bolivarske revolusjonen. Mye av det samme skjer i hele Latinamerika, spesielt etter siste verdenskrig.
CIA sin tilstedevÊrelse utvikler seg ogsÄ, organisasjonen bygger seg opp parallelt. NÄ er strategien Ä samarbeide med de nye lederne og fÄ kontroll gjennom multinasjonale selskaper for i Ä ta del i SÞr-Amerikas enorme rikdom av naturressurser og billig arbeidskraft. Som igjen fÞrer til motstand. Som igjen fÞrer til noen tiÄr med militÊrdiktatur med direkte eller indirekte hjelp fra CIA. De uhyggeligste nyheter nÄr Europa og resten av verden, med kuppet i Chile 11. september 1973 som en skjellsettende hendelse.
I Venezuela skjer ogsÄ store bevegelser, fattige bÞnder og landarbeider kjemper for sin del av jorda, gruvearbeidere og arbeidere i oljeindustrien er med, og det fÞrste sosialistiske partiet vinner valget i 1991, og Hugo Chåvez blir valgt som president. Han nasjonaliserer olja, og under hans styresett Þker velstanden til store deler av den fattige befolkningen, utdanning, helse, utvikling av moderne byer, infrastruktur. Dermed gÄr den mektigste delen av Venezuelas befolkning over til Ä bli den nye opposisjonen. De liker dÄrlig at landets rikdom skal deles med den store, til dels svÊrt fattige befolkningen. De pleier Ärlige besÞk og knytter bÄnd med bÄde Pentagon og CIA gjennom sine reiser til USA. Etter 3 Är kommer kuppet. Maria Corina Marchado var med som en aktiv deltaker i demonstrasjonene mot Chåvez og stÞttet kuppet, noe hun selv har bekreftet.
Hugo Chåvez er president fra 2. februar 1999 til 11. april 2002 blir sendt til fangeÞya La Orquilla. Men den store delen av militÊret endrer mening og stiller seg solidarisk med sin president. Han hentes hjem og er tilbake tre dager etter, 14. april 2002. Den 5. mars 2013 gÄr han av med Nicolås Maduro som etterfÞlger. Da fÞlger som kjent flere Är med bÄde dÄrligere lederskap og krisen i oljenÊringen, og dette samtidig som USA setter inn flere og flere sanksjoner som fÞrer til skyhÞy inflasjon og fattigdommen Þker til over 60% av befolkningen. Da Äpner det seg et nytt vindu for den hÞyreledede opposisjonen, de utvikler en ny strategi for Ä velte Maduro mens presidenten er svakere enn noen gang. Det er Ä forberede en intervensjon i samarbeid med CIA for at USA, nÄr timingen passer, bruke et militÊrt angrep utenfra for Ä innfÞre demokrati i Venezuela!
Mens dette skjer, forbereder Den norske Nobelkomité seg pÄ Ä legge frem vinneren av Nobels Fredspris. Til manges forbauselse blir en opposisjonsaktivist langt ute pÄ hÞyresiden i Venezuela valgt.
Informasjon gjennom presse i inn- og utland fylles opp av stoff om den utrettelige kvinnen som har kjempet i over 20 Är for demokrati og frihet for Venezuelas fattige og undertrykte folk.
PĂ„ fĂžrste side av Klassekampen 6. desember 2025 blir hun sitert pĂ„ at «Alle fredelige midler er brukt opp». Et statskupp mot en sittende president i 2002 var altsĂ„ fredelig â og skulle fremme demokrati?
Hvordan har Nobelkomitéen vurdert dette, og at Marchado faktisk var med som en aktiv deltaker i demonstrasjonene mot Chåvez og stÞttet kuppet mot president Hugo Chåvez i 2002?
Inne i avisas dobbeltsidige portrett sier hun: «Maduros regime bruker ikke narkotikahandel bare for profitt â det brukes som et vĂ„pen for Ă„ destabilisere samfunnet og myndighetene i USA. Det er en grunnleggende forskjell mellom vanlige kriminelle og et autoritĂŠrt regime som bruker kriminalitet til Ă„ utfĂžre fiendtlige handlinger i demokratiske land». Her refereres ingen kilder som kan verifisere at Venezuela sin president utgjĂžr en fare for USA! Derimot har Marchado ingen problemer med det faktum at hennes egne landsmenn, nĂ„ rundt 90 mennesker, er likvidert fra luften i de smĂ„ bĂ„tene de mĂ„tte befinne seg i, heller ikke her kilder eller bevis for at de utfĂžrer illegale handlinger â og uansett brytes folkeretten. Er det ikke en rettsstat Marchado vil ha? Mens stormakten USA bryter loven i nasjonalt farvann, med Marchados stĂžtte? Er det ikke slike metoder terrorister bruker?
SÄ roser Machado Trump og begrunner hvorfor han burde fÄ fredsprisen: «I Israel og Palestina, sÊrlig i Gaza-konflikten, har Trump vist en uvanlig vilje til Ä ta politiske kostnader for Ä fÄ slutt pÄ fiendtlighetene pÄ rekordtid.» Samme kveld slÄr jeg pÄ Al Jazeera for nyheter kl. 20. Det meldes om over 600 angrep pÄ Gaza siden fredsavtalen trÄdde i kraft. 373 mennesker drept, tallet stiger jevnt og trutt hver dag. Den gule linjen Israel har trukket gjennom Gaza i nord, utvides. Ikke alle palestinere vet hvor den linja gÄr, og den utvides hele tiden. GÄr du videre tilbake til et hjem som det kanskje er litt igjen av, blir du skutt. To barn gikk feil nylig. FÞrst ble den ene skutt. Den andre var ei lita jente.
Man mĂ„ stoppe opp Ă„ tenke â er vi pĂ„ samme klode? Hvordan kan Marchado mene at Trump har fĂ„tt slutt pĂ„ fiendtlighetene samtidig som en palestinsk mor eller far bĂŠrer bort enda et lite barn i en hvit likpose?
Til slutt â aktivisten i den hĂžyredominerte opposisjonen er nĂ„ i verdens rampelys takket vĂŠre NobelkomitĂ©en i Norge. Norges FredsrĂ„d, som er en paraplyorganisasjon for 17 forskjellige freds- og antikrigsorganisasjoner, har alltid tatt ansvar for fakkeltoget og hyllesten utenfor hotellet der den nye fredsprisvinneren kommer ut pĂ„ balkongen. I Ă„r har Norges FredsrĂ„d sagt at styret har vedtatt Ă„ ikke arrangere fakkeltoget.
Men Aktive Fredsreiser som holder til i Fredshuset i RisÞr inviterer sammen med RisÞr kommune til feiring av Ärets fredsprisvinner. Jeg vil oppfordre de som driver Fredshuset til Ä melde Aktive Fredsreiser inn i Norges FredsrÄd og pÄ den mÄten gjÞre fredsbevegelsen i Norge enda stÞrre samt utvikle sine holdninger og verdier i trÄd med fredsbevegelsen i landet vÄrt. Vi trenger Ä samle krefter for Ä mÞte den stadig mer hÞyreorienterte bevegelsen i verden.
Anniken Dulin
Pensjonert musikklĂŠrer