Herold

En ny FN-studie viser at kvinner som jobber som journalister, er aktivister eller menneskerettsforkjempere i stadig større grad blir utsatt for netthets.

Mer enn to av tre av de spurte sier de har opplevd hets og trakassering på nettet. Over 40 prosent har dessuten opplevd å bli utsatt for angrep i den virkelige verden i forbindelse med den digitale hetsen. Studien har fått navnet «Tipping Point: The Chilling Escalation of Online Violence against Women in the Public Sphere». Det er FN-organet UN Women som sammen med EU-kommisjonen og flere andre samarbeidspartnere står bak. Den viser hvordan netthetsen har økt i takt med bruken av sosiale medier og kunstig intelligens. I alt 6900 menneskerettsforkjempere, journalister og aktivister i til sammen 119 land har bidratt til rapporten. – Global krise I 2021 publiserte FN-organisasjonen Unesco en rapport om samme tema. – Netthets mot kvinner er blitt en stadig større global krise. Det som begynner på en skjerm, kan fort nøre oppunder trakassering, krenkelser og til og med skade i den virkelige verden, sier UN Women. Om lag 41 prosent av deltakerne sier de har opplevd angrep, krenkelser eller trakassering utenom nettet. Det er snakk om både fysiske og seksuelle overgrep, forfølgelse, verbal trakassering, og såkalt «swatting» – det vil si å få politiet til å rykke ut til en adresse ved å komme med falske påstander om at det pågår vold i hjemmet. Manipulerte bilder og videoer Kvinnelige skribenter, influensere og innholdsprodusenter i sosiale medier med fokus på menneskerettigheter rammes oftest av slik vold på nett, ofte ved bruk av nye verktøy som deepfake-bilder eller manipulert innhold, ifølge studien. Studiens hovedforfatter Julie Posetti sier at antallet tilfeller av skade i den virkelige verden knyttet til vold på nett mot kvinnelige journalister har mer enn doblet seg de siste fem årene. 42 prosent av de spurte peker på «denne farlige og potensielt dødelige utviklingen», sier hun. Presses ut av offentligheten Forfatterne etterlyser strengere lovverk og bedre overvåking for å avdekke vold mot kvinner knyttet til teknologi. De mener også at teknologiselskapene i større grad må holdes ansvarlige, og at innsatsen må økes for å forsterke stemmene til menn og andre som tar til orde mot denne type netthets. – Kvinner som snakker om menneskerettigheter, driver med nyhetsrapportering eller leder sosiale bevegelser blir utsatt for angrep som er ment å påføre dem skam, få dem til å tie stille eller presse dem ut av den offentlige sfæren, sier politikkdirektør Sarah Hendricks i UN Women. – Stadig oftere er det slik at de ikke stanser på skjermen, de ender opp utenfor kvinnenes inngangsdør, sier hun.