Herold

En av ti gruer seg til jul

Dyrtiden er ikke over

Skjær ned til beinet og bli halt

Politisk ansvar å minske utenforskapet

Fellesskap endrer liv

Vi er inne i julemåneden, og de fleste av oss har forventninger og gleder seg. Kontrasten blir derfor stor til alle som har det helt motsatt, som gruer seg til jul. Livshistoriene er mange og ulike.

En ny undersøkelse fra Norstat, gjennomført for Kirkens Bymisjon, viser at 390.000 nordmenn gruer seg til jul. Det utgjør ca. 10% av befolkningen over 18 år.

Flertallet peker på utfordringer i nære relasjoner, noen på rusutfordringer, mens over halvparten oppgir økonomiske problemer.

Én av fire, hele 25%, sier at de har kjent på ensomhet de siste julehøytidene. Og ensomhet behøver som kjent ikke ha noe med verken økonomi eller rusutfordringer å gjøre.

Derfor jobber Kirkens Bymisjon for å skape fellesskap og tilhørighet, ikke bare i jula, men hele året. Vi ønsker å sette flere stoler til bordet, ikke fjerne dem.

Siden dyrtiden brått slo inn over landet, har vi sett en økning i antallet som søker fellesskap hos oss, særlig inn mot jul.

I mediene kan man få inntrykk av at dyrtiden er over, men virkeligheten er en annen. For de ti prosentene som lever under den relative fattigdomsgrensen, er de økonomiske lyspunktene fortsatt fraværende.

Dyrtiden er heller ikke over for norske kommuner. Over hele landet meldes det om krevende budsjettprosesser.

Vi anerkjenner selvsagt at også Fredrikstad kommune står i krevende økonomiske prioriteringer. Likevel er mantraet om at vi er nødt til å skjære til beinet en sannhet med modifikasjoner.

Man har alltid et valg. Og skjærer man til beinet, som har vært brukt som metafor av andre enn oss, forsvinner fort brusk og bindevev.

Vi tar ansvar og sikrer et godt, borgerlig budsjett

Både posisjon og opposisjon har sagt at vi trenger mer frivillighet, ikke mindre.

Det er vel og bra, men da må det også reflekteres og prioriteres i budsjettene. Er ikke det ganske logisk da?

Det er faktisk slik at også frivillighetens mange tiltak må ledes og kvalitetssikres etter samfunnets regler og krav. Til gjengjeld får man tilbake en enorm merverdi.

Ifølge Frivillighet Norge utgjør den frivillige verdiskapningen i landet mer enn 100 milliarder kroner.

Det er et realpolitisk ansvar å minske utenforskapet. Bystyret må etter vår mening ikke «spare seg til fant» her. Se heller på det som en investering.

Kirkens Bymisjon tenker at det modige valget vil være å styrke det forebyggende og supplerende sosiale arbeidet i Fredrikstad. Hvorfor? Fordi det lønner seg.

Det lille man sparer ved kutt, kommer som en rekyl tilbake i andre regnskapsposter. Samfunnsøkonomi handler mye om forståelse av helhet og sammenhenger, om at kutt i kostnader ett sted, kan resultere i en større økning et annet sted.

Vi skulle ønske langsiktige økonomiske linjer balanserte bedre mot kortsiktig økonomi. Et ungt menneske som faller utenfor utdanning og arbeidsliv, koster samfunnet i snitt mer enn 25 millioner i et livsløpsperspektiv, avhengig av hvilke kriterier som legges inn i beregningen.

Både Vista Analyse og Virke har sett på dette. Oslo Economics har beregnet den årlige, nasjonale samfunnsøkonomiske kostnaden ved tidlig utenforskap til 73 milliarder kroner, i en rapport Forskningsrådet overleverte regjeringen i 2024.

Vår påstand er at frivilligheten utgjør en betydelig rolle i det lokale maskineriet, og at vi bør settes i stand til å gjøre enda mer for å motvirke utenforskap.

Kirkens Bymisjon bidrar blant annet i flere tusen personers liv årlig, gjennom åpen kafé og møteplass for både ungdom og voksne, lavterskel jobbtiltak for utsatte grupper, Skattkammer gratis utlån av sports- og fritidsutstyr, Gatesosionomen rettshjelp med mer.

I julen åpner vi sammen med våre frivillige dører til våre kafeer og møtesteder. Her samles mennesker til måltider, samtale og samvær.

For oss er et måltid mer enn bare mat, det er et uttrykk for fellesskap.

Når vi setter oss ved samme bord, deler vi ikke bare et måltid, men også historier, blikk og håp. La oss alle bidra der vi kan, til å skape varme og tilhørighet. God jul!