Herold

Jeg føler meg privilegert og heldig som lever i et land hvor vi deler på fellesgodene i et demokrati, men har debatten gjort oss mere kravstore, misfornøyde og pessimistiske?

Det brukes capslook om dagen. Store fete typer. Ord har så mye mer makt enn vi tror. Det kan skapes sannheter og danne sekter. Det vet vi er farlig. Og media henger seg på. Sensuren er fraværende i kommentarfeltene. Her sitter det foreldre, ja besteforeldre og bruker ord vi aldri ellers ville brukt. Samtidig klager vi vår nød til lærerne i skolen som må ta tak i mobbing.

Det hviler et stort ansvar på våre politikere med å sette standarden. Enkelt aggressivt språk virker. Det samler gjerne sinte, frustrerte tilhengere som ofte tilber sitt forbilde, uten å se nyanser. Historien har vist at det kan være farlig. Det å ta ballen og ikke mannen er viktig. Å bruke «Støre» som et skjellsord er et eksempel. Det å bruke ordet « sløsing» om klimatiltak om og om igjen, har skapt en sannhet. Regnestykket på hva skadene på natur og miljø koster menneskeheten er ikke en del av regnestykket.

Det verste er den ensidige svartmalingen av samfunnet vårt. Det er en kjensgjerning at vi har utfordringer både i helsevesenet, skole og i samfunnet for øvrig. Men vi er ikke ved stupet. «Nå kjøres Norge mot et isfjell» ble det sagt i Stortinget i går. Det er vanskelig å ta inn over seg at ansvarlige politikere synes det er greit å ordlegge seg slik. Her i landet har vi ikke vært i nærheten av å styre mot et isfjell (les havarere) på lang, lang tid. Det må i så fall være på det tidlige 1800-tallet da folk ikke hadde mat, mens de langs kysten kunne overleve om de var heldig og fikk napp og fikk stekt seg en fisk på en holme. Derfor bruker vi ikke slike ord i et samfunn som tilbyr verdens beste velferdsgoder.

Det er langt mer alvorlig enn begrepet «tuttifrutti» og også Astrups populistiske grep med godtepose fra talerstolen. Grenser brytes og det oppleves uverdig. Å ta ballen og ikke mannen er en god oppskrift. Det gjelder også sinte miljøaktivister som kaller jegere for mordere og for øvrig alle som maler politikken i svart/hvitt, både på høyre siden og venstresiden. Dette er også oppfordring til alle som trykker litt for hardt på tastaturet. Barn og ungdom ser oss.

Å være uenige om sak er et privilegium i demokratiet. Personangrep skal ikke være en del av det. Ordets makt skal vi ikke undervurdere da det har skapt hat, forfølgelse, terrorhandlinger og krig før.

God advent – Skriv en positiv hilsen eller logg av! Ta vare på hverandre