Herold

Noen får gaver til jul, andre får ensomhet. Hvorfor skal vi late som noe annet?

Vil ikke fremheve forskjeller

Hva forsøker vi å beskytte dem fra?

Ikke farlig – men vondt

Her er syv slag julefeiring – i ditt nabolag:

Endelig er desember her – tiden for å overdøve hverandre med gamle tradisjoner og nye trender.

For når skal egentlig juletreet pyntes? Kan man spise julemat uten øl og akevitt? Og kan det defineres som en god jul hvis ikke storfamilien samles?

Og er det egentlig desember hvis ikke vi har julekalender til barna? Heretter omtalt som «K-ordet» i skolegårder på Nordstrand, skal vi forsøke å spå hva resultatet blir etter en nylig hendelse ved en lokal skole.

Ved Nedre Bekkelaget skole fikk foreldre nemlig en melding der de ble orientert om et forbud mot å snakke om julekalendere på skolen.

Det var visst bare en uheldig formulering, sier rektoren til lokalavisen, og presiserer: «Selv om det ikke er en regel som forbyr julekalender som samtaleemne», ønsker de ikke «å fremheve forskjellene i hva barna får av gaver hjemme».

I frykt for å påføre vonde følelser hos dem som ikke får så mange (eller så dyre?) gaver, skal vi altså påføre vonde følelser på dem som faktisk gjør det?

Hvorfor tør vi ikke å prate åpent med våre barn om at livet faktisk er skikkelig urettferdig?

Hvilke følelser er det vi forsøker å skjerme barn som ikke får gaver i kalenderen fra? Misunnelse? Tristhet? Skam?

Hvilke innsikter forsøker vi å beskytte dem fra? Forståelsen om at noen er rike og andre er fattige? At noen har mange juletradisjoner, og andre ikke?

Tror vi at de ikke vet det? Eller tror vi at de ikke tåler det?

Og hvilke følelser mener vi at barn som får mange gaver skal sitte igjen med? Dårlig samvittighet? Skyld? Skam? Hva er det vi egentlig straffer dem for – muligheten til å glede seg, være stolte og sette pris på at de har det godt?

Hvordan hjelper det barna våre å ta fra dem anledningen til å møte hverandre med omsorg og raushet, glede seg over andres glede, eller kjenne på tristhet på vegne av andre?

Jeg ser ingen fordeler i å skjule de forskjellene som finnes. Julekalendre gir oss egentlig en perfekt anledning til å snakke om dem.

Å snakke om forskjeller bidrar til åpenhet om det som er vanskelig – ofte selve starten på å løse problemer. I verste fall innser vi at livet er skikkelig urettferdig.

Det er ikke farlig. Men det kan være vondt. Og nettopp det bidrar til å utvikle vår evne til empati.

La oss løfte frem ungdommen – ikke bare problemene

– Jeg vet jeg er ansvarlig for å oppdra mine barn, men hvem kan vel motstå slike fristelser?

– Kokainmisbruket skjer i naboens hage, eller kanskje din egen?