Det er ikke, slik de tre NTNU-forskerne skriver, «stort sett ukontroversielt» å fase ut utvinning av fossil energi.

MDGs klimapolitikk er uvitenskapelig

Det er ikke, slik de tre NTNU-forskerne skriver, «stort sett ukontroversielt» å fase ut utvinning av fossil energi.

Norsk gass som vern mot høyreekstremisme

Å avvikle norsk oljeutvinning vil være dyrt for Norge, og ramme alminnelig norsk velferd og norske arbeidsplasser.

Undersøkelse: 64 prosent av Ap-velgere vil stanse eller redusere oljeleting

Norge ut av oljetåka

Svartmaling av energinasjonen Norge

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forskerne Kim Kristiansen, Omer Babiker og Thomas Haaland (KBH) ved NTNU forsvarer MDGs standpunkt om en utfasing av norsk olje- og gassutvinning i Dagsavisen 3. desember.

Det vitenskapelige systemet har produsert fantastiske resultater, fra gravitasjonslover til jetfly, vaksiner og kunstgjødsel. Men MDGs politikk for å fase ut norske olje og gass er politikk, ikke vitenskap.

KBH mener at politikken støttes av klimaforskning. Det har blitt nesten 1,5 grader varmere på grunn av menneskelige utslipp. Oppvarmingen skaper problemer. Hvis disse er alvorlige nok kan det i seg selv begrunne en oljeutfasing, selv om hva Norge gjør ikke har målbar betydning for verdens klima.

Ifølge KBH er klimaproblemet svært alvorlig, og de påstår at «områder som er hjem for flere milliarder mennesker vil bli ubeboelige», hvis vi «fortsetter som nå».

Kilden er en forskningsartikkel som tyder på at en betydelig akselerert oppvarming vil føre til at mange flere mennesker blir boende i et temperaturintervall utenfor en «klimanisje» for menneskene.

Det er to grunner til dette. Den ene er oppvarmingen. Den andre er befolkningsvekst i varme områder, særlig i Afrika.

Hovedgrunnen er fallende barnedødelighet. Det tyder ikke på at området blir ubeboelig, men det motsatte: At området blir mer beboelig.

Grunnen til økt beboelighet er ikke klimaendringer, men økonomisk vekst. Økonomisk vekst gir flere familier tilgang til vann og avløp, nok mat, et propanapparat på kjøkkenet og helsestell.

Økonomisk vekst ut av fattigdom krever tilgang til mye billig energi. Det kommer kanskje en dag da fornybar energi kan gjøre denne jobben, men den dagen har ikke kommet. Derfor øker både Afrika og India sin bruk av fossil energi kraftig.

Derfor er det ikke, slik KBH skriver, «stort sett ukontroversielt» å fase ut utvinning av fossil energi. Britene har gått langt, men knapt noe andre land. Denne politikken har ikke vært særlig populær der heller, og nåværende Labour-regjering åpnet nylig for mer leting.

Endelig påstår KBH at utfasing av olje i Norge vil føre til «betydelig lavere etterspørsel» i verden, og hevder at dette er dokumentert av Rystad Energy. Dette stemmer ikke. Etterspørselen etter olje og gass, enten av norske gjødselfabrikker, italienske lastebiler, spanske fiskebåter eller ukrainske stridsvogner påvirkes ikke av hvor oljen og gassen kommer fra. Det påstår heller ikke Rystad Energy.

Hva bør vi gjøre, hvis vi ikke skal avvikle oljeutvinningen? Norge har hatt klimapolitikk i 35 år, med kvoter og avgifter på utslipp, og et omfattende støttesystem for elbiler.

Oljesektoren har kvoteplikt, og må også betale avgifter. Oljen og gassen selges stort sett til Europa, hvor det også er klimapolitikk.

Å avvikle norsk oljeutvinning vil være dyrt for Norge, og ramme alminnelig norsk velferd og norske arbeidsplasser. Det vil også sette Europa i en vanskelig situasjon, og gjøre Russland rikere. Endelig blir det mindre beboelig i verdens fattigste land, hvis tilgangen på energi svekkes.