Når voksne mister folkeskikken, mister vi motet!
Plus
Debattkulturen i lokalsamfunnet vårt er i endring, og dessverre ikke til det bedre. Vi i Ungdomsrådet ønsker å si tydelig ifra om noe som har ligget under overflata lenge, men som nå har blitt så alvorlig at vi ikke lengre kan tie om det: Voksnes oppførsel på internett gjør det vanskeligere for unge å tørre å engasjere seg.
*Vi unge får *ofte høre at vi må være høflige, respektfulle og bidra til et godt miljø. Det er vi helt enige i. Samtidig ser vi at voksne, som burde være våre viktigste forbilder, altfor ofte viser det motsatte, spesielt på sosiale medier. Vi ser voksne som skriver sinte og nedlatende kommentarer når de er uenige, henger ut enkeltpersoner i offentlige innlegg, krangler i kommentarfelt fylt med personangrep og beskyldninger, og voksne som sprer rykter og udokumenterte påstander uten å sjekke fakta.
*Dette handler ikke *om en nylig hendelse eller enkelttilfeller. Dette er en trend som har utviklet seg over tid. Og nå har gått så langt at vi må ta det på alvor.
For konsekvensene er tydelige
Mange unge tør ikke lengre å si sin mening offentlig. Vi ser hvordan voksne blir møtt når de ytrer seg. Vi ser hvordan saklige diskusjoner blir til personangrep, hvordan saker blir til sårende konflikter, og hvordan voksne omtaler hverandre med en tone som aldri ville blitt akseptert i et klasserom.
*Når voksne oppfører *seg slik, lærer vi at dette er farvannet vi må inn i hvis vi skal si noe høyt. Da holder mange av oss heller munn. Det er kjent at flere unge ønsker å engasjere seg. Enten i ungdomsråd eller i lokalpolitikken, men at de lar være fordi de frykter reaksjoner fra voksne på nett.
*Dette er en *stor utfordring. Det er vi unge som skal ta over. Det er vi som skal føre politikken, frivilligheten og demokratiet videre. Da trenger vi trygghet og ikke frykt rundt det å bruke stemmen vår.
Vi mener ikke at alle skal være enige. Tvert imot. Uenighet er en helt nødvendig del av et levende demokrati. Men vi forventer at voksne viser at uenighet kan håndteres med saklighet, at respekt gjelder for alle, også dem man er uenig med, at man kan være tydelig uten å være ufin og at diskusjoner handler om sak, ikke person.
Hvis vi skal sikre at flere unge tør å delta, og tør å ta ansvar i framtida, trenger vi voksne som går fram som gode eksempler. Dette gjelder både i hverdagen, men også i kommentarfeltet. Vårt ønske er et lokalsamfunn der unge stemmer blir tatt imot med trygghet, ikke negativitet. Et lokalsamfunn der debatt handler om å finne løsninger, ikke vinne konflikter og et lokalsamfunn der folkeskikk ikke er en anbefaling, men en selvfølge.
Vi unge ønsker å delta. Vi ønsker å bidra. Men vi trenger voksne som viser vegen.