Herold

Det nylige vedtatte statsbudsjettet inneholder ingen vesentlige forbedringer for fylkesveiene. Trafikksikkerhetsforeningen hadde klare forventninger til økt overføringer som kunne styrke trafikksikkerheten på våre fylkesveier.

Det må et betydelig løft til for at forfallet ikke skal fortsette å øke på fylkesveiene de kommende årene. I behandlingen av Nasjonal transportplan ba et bredt flertall på Stortinget om styrket satsing på fylkesveier, med vekt på trafikksikkerhet, beredskap og framkommelighet for næringstransport. Det har blitt dokumentert at forfallet øker dramatisk – og at regningen blir høyere for hvert år som går. Det var kun satt av under en halv milliard kroner i 2025. Dette er langt unna det som trengs for å stoppe forfallet, og lenger unna for å forbedre sikkerheten.

Vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene:

Statens vegvesen og fylkeskommunene gjennomførte i 2023 en oppdatering av denne kartleggingen, og etterslepet er nå anslått å være 95–105 milliarder kroner (2024-kr). Det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å stoppe videre forfall, ifølge beregninger. Alt under det er å ikke følge opp målene i nullvisjonen. Det løser lite – og det gjør bare at sikkerheten fortsatt er manglende og at regningen vokser.

Nordland har et enormt etterslep på vedlikehold av fylkesveiene, estimert til rundt 14,5 til 19,8 milliarder kroner per 2024/2025, noe som er et av de høyeste i landet og skaper store trafikksikkerhetsrisikoer, selv om fylkeskommunen nå satser tungt med et historisk veiløft på nær 1,5 milliarder kroner over de neste fire årene for å ta igjen noe av forfallet.

TSF hadde fire forslag i høringsuttalelsen til statsbudsjettet 2026:

Dårlige veier er trafikkfarlige veier. Det er opp til 80 prosent større risiko for å bli hardt skadd eller drept på en fylkesvei. Det er utforkjøringer i terrenget og møteulykker som dominerer.

Fra i år gis alle pengene til fylkesveier gjennom rammetilskudd til fylkene.

Kartlegging viser at fylkeskommunene er gode veieiere. De bruker mer penger nå enn før på vedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er blitt for stort til at fylkeskommunene kan håndtere dette alene.

Dagens tilskuddsordning viser seg å skape uønskede insentiver. Systemet belønner i praksis fylker som opprettholder et vedlikeholdsetterslep – med andre ord de som ikke gjør noe.

TSF foreslo følgende for fylkesveiene:

En ny finansieringsmodellen styrket rentekompensasjonmålrettede midler til risikokurvermålrettede midler til vedlikehold av livreddende sikkerhetsbarrierer

Når det gjelder trafikksikkerhet og samfunnsøkonomisk er manglende sikring og vedlikehold et regnestykke som forverres over tid. Det å skyve manglende oppgradering til kommende generasjoner vil bety at sluttregningen blir dyrere og dyrere, og på veien vil alvorlige trafikkulykker koste liv og helse. Dette SKAL vi ikke akseptere!

Vi må investere mer i det som faktisk gir økt trafikksikkerhet, trygghet og framtidig verdiskaping. Fylkesveiene er ikke bare asfalt – de er selve grunnmuren i et trygt, effektivt og velfungerende samfunn.

Resultatet ble at midlene som faktisk kom via det nylige vedtatte statsbudsjettet, ble lagt inn som frie inntekter: én milliard kroner ekstra til fylkeskommunene, 375 millioner kroner fordelt gjennom ferge- og fylkesveinøkkelen og 100 millioner kroner til rassikring. Dette er midler som i teorien kan komme fylkesveiene til gode, men erfaringen tilsier det motsatte. Undersøkelser viser at frie inntekter ofte brukes til pressede kjerneområder i fylkeskommunens budsjetter, som kollektivtransport og andre lovpålagte tjenester. Det at vi ikke har øremerking av midlene betyr at det ikke finnes garantier for at pengene faktisk går til vei. Det er derfor stor sannsynlighet for at mye av tilleggsbevilgningene vil gå til å dekke behovene i kollektivtrafikken, som mange fylker allerede har varslet å kutte i. Dette kan bety at de ekstra midlene ikke vil gå til fylkesveiene.

Fakta: Fylkesvegnettet består av 44 000 km vei. På fylkesvegnettet er det om lag 550 tunneler, 10 700 bruer og 310 fergekaier. Fylkesveinettet utgjør om lag 80 % av det samlede riks- og fylkesvegnettet men står for omtrent 47 % av trafikkarbeidet.

Av det over 4000 km lange fylkesvegnettet i Nordland: Helgeland har 41 % av fylkesvegene i Nordland, mens Salten har 28 % og Ofoten, Lofoten og Vesterålen har 31 %.