Herold

Stort hurra for alle som engasjerer seg frivillig for å skape viktige møteplasser som motvekt til polarisering, og følelsen av at det ikke nytter å gjøre noe. For unge er slike fellesskap særlig avgjørende.

Denne uken markerer vi Frivillighetens dag. Dagen har fått et stadig mørkere bakteppe.

Både rettsvesen, frie medier, fri forskning, og andre demokratiske institusjoner har opplevd angrep det siste året. På alle sider av ulike saker virker flere å ta plass i digitale skyttergraver.

Disse tendensene er fortsatt tydeligst i andre land, men vi må snakke om hvordan vi kan hindre at smitteeffekten når oss her hjemme. Hvordan ruster vi oss mot at grensene for det akseptable stadig flytter seg? Hvordan bygger vi motstandskraft og bevissthet om verdiene vi ønsker å forsvare mot antidemokratiske bøller og deres lakeier? Hva gjør alt dette med den enkeltes opplevelse av at det nytter å gjøre noe?

Disse spørsmålene haster, ikke minst fordi mange av oss tilbringer mye tid på digitale plattformer og i ulike informasjonsbobler. Vi ser ikke bare en polarisering, men også en fragmentering. 2 av 3 unge mener det er problematisk at algoritmene styrer hvilke nyheter og meninger de blir eksponert for, ifølge Opinion. 7 av 10 unge sier de ønsker å bruke mindre tid på skjerm og ha flere arenaer for å møtes fysisk.

Frivillighet skaper nødvendige møteplasser

Frivillige skaper slike arenaer. Når vi overlater dette til algoritmene, viskes grensene ut mellom sant og usant. Ekkokamrenes virkelighet kan fremstå representative.

For å ta gode, opplyste valg trenger vi både tilgang på pålitelig informasjon og rom for å teste argumenter, stille spørsmål og tenke høyt. Arenaer der alle spørsmål er lov og man kan lufte ulike meninger uten fordømmelse, gjør oss tryggere i valgene våre.

Når vi sitter rundt samme bord og snakker med mennesker vi er uenige med, bygger vi både fellesskap og demokratisk forståelse. I vårt arbeid har vi møtt mange unge som etterspør dette. I dag er det på sin plass å hylle alle som engasjerer seg frivillig for å skape og drifte disse møteplassene.

Møteplasser skaper håp

Når vi stadig bombarderes med nyheter om hvor ille det står til, kjenner mange av oss på håpløshet og følelsen av at det ikke er noe vits å engasjere seg. Unge rapporterer om lav tro på at verdenssituasjonen kommer til å bli bedre. Pessimismen handler i stor grad om globale forhold hvor vi som enkeltindivider ikke har direkte påvirkningskraft, som planetens tilstand, prisvekst, feilinformasjon, krig og uro.

Hvis pessimismen og apatien får ta overhånd, står vi dårlig rustet mot krefter som jobber systematisk for å bryte ned demokratiet bit for bit. Fellesskap er den viktigste motgiften.

Når vi møtes i frivilligheten oppstår mer enn aktivitet og samtaler. Vi opplever nettopp at engasjement nytter. Vi får konkrete erfaringer med at selv små bidrag kan gjøre en forskjell for andre. Vi styrker framtidstro og opplevelsen av reelt medborgerskap.

Det er dette som gjør handling mulig, og håp virkelig.

Samarbeid og fellesskap på tvers

Det siste året har vi opplevd et bredt sivilsamfunn som stiller opp. Ikke bare for egne medlemmer og grupper, men også for hverandre. Vi har lært, diskutert, fått fagressurser, gode tips og råd fra andre som deler målet om at flest mulig skal oppleve at deres stemme betyr noe.

Uavhengig av kjernesak og arbeidsform har vi møtt kollegaer i andre, og til dels konkurrerende organisasjoner, på sitt beste og rauseste.

Dette trenger vi mer av i tiden som kommer. Ingen kan løse alt alene.

Frivilligheten er et av våre sterkeste virkemidler for å bevare et levende demokrati. Den skaper fellesskap når verden føles fragmentert. Den bygger motstandskraft når mørke krefter prøver å få fotfeste. Og den minner oss om at vårt sterkeste vern mot autoritære strømninger aldri er ett prosjekt eller én organisasjon alene, men styrken vi har i hverandre.

I dag gratulerer vi med frivillighets dag. I morgen bretter vi igjen opp ermene og fortsetter arbeidet. Sammen