Debatten om spillerutvikling i norsk fotball blir ofte unyansert
Plus
Debatt om barne- og ungdomsfotballen engasjerer med god grunn. Innlegget fra Silje Waters og Robin Braaten beskriver en uro mange trenere, foreldre og frivillige kjenner på når det gjelder mulige konsekvenser av seleksjon i ungdomsfotballen.
Er det FFKs jobb å støvsuge talenter fra 11-årslagene?
Som toppklubb, med et tydelig oppdrag om å være av og for Fredrikstad, lytter vi når slike bekymringer løftes.
Samtidig ønsker vi å nyansere bildet ved å bidra med statistikk, erfaring og et faglig perspektiv på hvordan spillerutvikling faktisk foregår, og hvilken rolle både bredde og topp har i dette.
Tall fra bylagsdriften i 2023 til 2025 viser at den største skjevheten oppstår før FFK er involvert. I nominasjonene fra breddeklubbene, som er første steg i prosessen, er bare 9,6 prosent av spillerne født i årets siste kvartal.
Dette er et kjent fenomen i både skole og idrett. Barn som er eldre innenfor samme årskull vurderes ofte som mer utviklet, selv om forskjellene som regel handler om normal variasjon i vekst og modning.
FFK
Når FFK gjennomfører uttaket, fordeler spillerne seg langt jevnere. Fordelingen er 28,6 prosent fra kvartal én, to og tre, og 14,3 prosent fra kvartal fire. Det er fortsatt en forskjell, men en mindre tydelig enn det som kommer frem i debatten.
Når spillerne til slutt melder overgang til FFK, er fordelingen den samme. Vi velger ikke spillere ut fra fødselsdato, men ut fra ferdigheter, utviklingspotensial, motivasjon og treningslojalitet.
Et annet moment som sjelden nevnes, er hvor mange spillere på FFK sine lag som faktisk kommer fra klubber i Fredrikstad.
I Fredrikstad finnes det 1.030 fotballspillende gutter og 307 fotballspillende jenter mellom 13 og 19 år. FFK sin andel utgjør dermed rundt 4 prosent av guttene og 8 prosent av jentene.
Dette viser at vi ikke tømmer breddeklubbene for spillere. Det kan vi heller ikke gjøre, for FFK er helt avhengig av at det utvikles mange flere gode spillere i Fredrikstads klubber.
Fei for egen dør før vi gjør FFK til hovedproblemet
Så hvem har ansvar for hva?
En toppklubb skal ikke sortere barn etter fødselsdato, eller hente spillere ut av lagmiljøene uten god dialog med klubbene de tilhører.
Samtidig har en toppklubb et ansvar for å ivareta den lille gruppen barn og ungdom som trener mye på eget initiativ, som er tydelige i sine ambisjoner og drømmer, som viser utholdenhet og nysgjerrighet, og som utvikler ferdigheter som krever en annen treningshverdag enn den de har i egen klubb.
Denne gruppen er ikke stor. Den består ikke av ferdige spillere, men av barn som ønsker å bruke store deler av hverdagen sin på fotball.
At de får et tilbud som matcher denne motivasjonen, er ikke et press som legges på dem. Det er et ansvar vi har for å gi et tilbud som samsvarer med deres egne ambisjoner og med FFK sine mål og strategier.
ffk 2
FFK legger også gradvis mer ressurser inn i utviklingsarbeidet.
Norge skal til VM i sommer, og ingen spillere fra Fredrikstad er med i troppen. Det ønsker vi å endre på.
Målet vårt er at Fredrikstad skal være en by som utvikler spillere som kan kjempe om landslagsplasser neste gang Norge kvalifiserer seg. Og ikke minst ønsker vi at flere Fredrikstad-gutter og jenter skal stå på banen for klubbens to A-lag når FFK spiller.
Det krever langsiktig arbeid, og nettopp derfor må vi bygge sterke utviklingsmiljøer i hele byen.
Tall for idrettsdeltagelse i Østfold viser også hvorfor denne jobben er så viktig. Østfold ligger helt nederst i landet når det gjelder hvor mange barn og ungdom som deltar i organisert idrett.
For jenter mellom 6 og 12 år deltar bare 14,8 prosent, mens landssnittet er 27,7 prosent.
I aldersgruppen 13 til 19 år er tallet nede på 7,8 prosent, omtrent halvparten av landssnittet.
Også guttene ligger tydelig under landet som helhet. Dette betyr at vi som region starter med færre barn i aktivitet enn andre fylker, og at frafallet begynner tidlig. Når vi vet at Østfold samtidig har store levekårsutfordringer, blir trygge og inkluderende idrettsmiljøer enda viktigere.
Spillerutvikling i FFK er ikke en statisk struktur. Vi evaluerer og justerer praksisen vår fortløpende med ny kunnskap, blant annet når det gjelder alder for uttak til bylag og tidspunkt for overgang til FFK.
Dette gjør vi i samråd med representasjonsutvalget for bysamarbeidet, som blant annet har pekt på behovet for at FFK skal være mer til stede i lokalklubbene, selektere færre til bylag og rekruttere færre spillere inn i klubben.
ffk 3
Vi bruker også hospitering i større grad for å balansere forskjeller i vekst, modning og individuelle utviklingsløp. Målet er at spillerne skal utvikle seg både i egen breddeklubb og i FFK, og at totalbelastningen håndteres godt når de deltar i flere miljøer samtidig.
Debatten om spillerutvikling i norsk fotball blir ofte unyansert. FFK sin modell handler ikke om å hente tidlig utviklede spillere for å vinne kamper, eller om å splitte lag i lokalfotballen.
Den handler om å gi en treningshverdag og et kampnivå som er riktig for de som ønsker mer og som er klare for det, samtidig som vi støtter breddeklubbene i å beholde flest mulig, lengst mulig.
Vi deler uro over lav deltagelse i idretten i Østfold. Barn og ungdom trenger trygge miljøer å utvikle seg i, både som mennesker og spillere, og barneidretten har en egenverdi som ikke skal knyttes til resultater eller rangeringer.
Utfordringene i Østfold krever innsats fra både topp og bredde. FFK ønsker å være en del av løsningen.
Vi vil bidra til at flere barn og unge finner glede, tilhørighet og mestring i idretten, enten de spiller i en breddeklubb eller i et akademi. Det er et arbeid vi tar på stort alvor, og som vi har et sterkt engasjement for å lykkes med.