Herold

Da metallarbeideren Dariusz Tabisz ble leid ut til verftet på Grimstad i vår, var han plutselig blitt fagforeningsmedlem.

Lytt til saken

Han hadde ikke meldt seg inn selv, forteller han.

Hver måned ble det trukket av lønnen hans, som gikk til LO-fagforeningen Fellesforbundet.

– Det ble pålagt ovenfra, sier han.

– Ja.

Senere skulle han komme til å trenge fagforeningen. Men da fikk han ikke svar.

Dariusz er ikke alene.

VG har funnet at det foregår noe underlig når bemanningsbyråer leier ut arbeidere til norske anlegg, verft og fabrikker:

Byråene som leier ut arbeiderne, presser dem til å melde seg inn i spesifikke fagforeninger.

Eller de bare tvangsinnmelder dem automatisk, en praksis jurister sier kan være i strid med både Grunnloven og menneskerettighetene.

Praksisen kommer frem gjennom intervjuer med arbeidere, skriftlig dialog og arbeidskontrakter.

Organisasjonsfrihet er utledet av menneskerettighetene og en del av Grunnloven i Norge.

Du skal fritt kunne velge å være medlem av en forening, for eksempel en fagforening. Og du skal også kunne velge å være medlem av en forening.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har tidligere slått ned på det å kreve at man skal være medlem av en bestemt fagforening for å få jobb – nettopp fordi det bryter med organisasjonsfriheten.

Fagforeningen Norsk Arbeidsmannsforbund avviser at loven er brutt.

Fagforeningen Fellesforbundet sier «det kan høres ut som» om det har forekommet tvangsinnmelding og uakseptabel praksis, men at det i så fall er byråenes skyld.

Fagforeningene og leiebyråene er det nærmeste du kommer erkefiender i norsk arbeidsliv.

LO å få lagt ned hele bemanningsbransjen.

De to kjemper også flere kamper

Og noen av byråene har til og med og anklaget LO for å korrumpere norsk politikk gjennom sin pengestøtte til Arbeiderpartiet.

Så hvorfor i all verden hjelper byråene fagforeningene med å hanke inn nye medlemmer?

– Fagforeningene og bemanningsbyråene har inngått en deal, hvor de har gjort disse arbeiderne til en melkeku, sier Ewelina Baj.

Hun har vært en frivillig hjelper for en rekke polske arbeidere i Norge. Hun er også lokalpolitiker for Venstre.

Baj mener arbeiderne først er blitt tvangsinnmeldt og så sviktet i flere saker som gjelder arbeidsforholdene deres

– Nei, det er jeg ikke enig i, svarer leder Christian Justnes i LO-forbundet Fellesforbundet.

– Jeg mener vi har veldig, veldig mange eksempler på at fagbevegelsen i Norge har sørget for at det å komme fra utlandet til Norge er veldig mye bedre og ikke minst tryggere, sier han.

Han sier «disse medlemmene» ikke er de som «gir mest inntekt og minst arbeid», og at det heller ikke «er sånn Fellesforbundet tenker».

– Å kalle det for en melkeku, det kjøper jeg ikke.

Hva slags deal er det snakk om?

Ledere i bemanningsbyråer, fagforeningsledere, jurister og politikere VG har snakket med, peker mot samme forklaring.

Det er blitt stadig strengere lover for å leie ut arbeidere i Norge. Og en del av lovene har gitt vetorett i en del spørsmål om innleie.

Lovene er innfløkte, men kort oppsummert er resultatet dette:

Alt byråene har lyst til å gjøre, må de be fagforeningene om lov til.

VG har snakket med flere arbeidere som forteller at de er blitt medlem av fagforeningene uten å selv ha meldt seg inn.

Andre får instruks om hvordan de skal melde seg inn.

I sitt brev til nye ansatte skriver at det «er påkrevd i Norge å være medlem av fagforeningen Fellesforbundet» for å få jobbe i turnusen. 

«NSE Gruppen vil derfor melde deg inn i Fellesforbundet om du ikke er medlem.»

I en e-post fra bemanningsbyrået Adecco får en arbeider beskjed : “!!!HUSK, du må være medlem av Norsk Arbeidsmannsforbundet for å jobbe i turnusen”.

Under er det lagt ved en lenke til siden hvor man kan melde seg inn i fagforeningen. 

«Medlemskap i Fellesforbundet er påkrevd for å jobbe i turnusen», står det i en arbeidsavtale fra bemanningsbyrået Yabimo.

I et skriv til nye ansatte skriver de noe lignende: Kun ansatte som er medlemmer av Fellesforbundet får mulighet til å jobbe i turnusen.

I arbeidsavtalen til Dariusz sto det at han «automatisk vil bli meldt inn i Fellesforbundet».

– Noen andre gjorde det for meg, sier han.

Fellesforbundets leder, Christian Justnes, sier deres standpunkt er at «det skal være frivillig å være medlem i fagforeningen i Norge».

–

– Det kan høres ut som en tvangsinnmelding, sier Justnes.

– Ja, det virker jo sånn, sier Justnes.

Han legger til at det å kreve fagforeningsmedlemskap i arbeidskontrakten «ikke er akseptabelt».

Men han plasserer ansvaret hos byråene.

– Dette er jo ikke noe som vi sier til en bedrift at de skal gjøre dette, svarer Justnes.

Leder i Fellesforbundet.

om arbeidsforholdene til arbeidere på anlegg.

Også der opplever utenlandske, innleide arbeidere å bli tvangsinnmeldt i fagforeninger.

Men praksisen er langt mer utbredt; den foregår på verft og industriarbeidsplasser over hele Norge.

NSE Gruppen sender rundt fire ganger i året lister til Fellesforbundet over alle arbeidere som ikke er medlemmer i fagforening – og som de ønsker lovunntak for – som skal jobbe turnus.

Alle disse arbeiderne blir så meldt inn, opplyser daglig leder Benedikte Vanglo Nodland i .

Daglig leder.

Hun sier at arbeiderne får lov til å melde seg ut av fagforeningen om de tar kontakt og ber om dette, uten at de mister jobben eller at det får noen andre konsekvenser for dem.

Tidlig i november hadde bemanningsbyrået Yabimo 861 ansatte.

Samtidig var 850 medlemmer i Fellesforbundet tilknyttet Yabimo, ifølge interne tall VG har fått tilgang til.

Det tilsier at 99 prosent av alle ansatte i Yabimo var medlemmer av Fellesforbundet.

Og det er når man inkluderer ledelsen i tellingen, som normalt ikke er fagforeningsmedlemmer.

Fellesforbundet svarer at de mener tallene ikke taler for tvang, men tvert imot viser at det er frivillig å være medlem.

Fellesforbundet sier det ikke er uvanlig at alle, eller nesten alle ansatte er organisert i en fagforening.

– Det er altså ikke, som du insinuerer, pussig eller uvanlig når klubber har høy organisasjonsgrad. Dersom det stemmer at Yabimo ikke har 100 prosent organisasjonsgrad illustrerer vel også at det ikke er et absolutt krav om medlemskap i fagforening for å jobbe der, svarer Justnes i Fellesforbundet.

Christopher Hansteen er spesialist i arbeidsrett i Hjort advokatfirma. Han har møterett i Høyesterett og jobbet i mange år som advokat for LO. 

Han mener arbeidere burde være medlem av en fagforening «for å unngå å bli utnyttet av arbeidsgiver».

Samtidig er han klar i sin vurdering av hvordan innmeldingene foregår:

– Jeg tror verken LO eller Fellesforbundet med åpne øyne ville gå med på at dette er en akseptabel måte å gå frem på for å verve medlemmer, sier Hansteen.

Advokat i Hjort.

– Hvis realiteten er at utenlandske arbeidere blir presentert for automatisk innmelding og at dette er påkrevd, men at de kanskje kan ombestemme seg senere, så bygger ikke fagforeningsmedlemskapet seg på frivillighet, sier Hansteen.

– Det nærmer seg i stedet det man internasjonalt kaller – og det er i strid med menneskerettighetene, fortsetter han.

Om innmeldingen for å få unntak i arbeidsmiljøloven, hjelper ikke det, ifølge Hansteen.

Jussprofessor Alexander Sønderland sier at det å la en jobb avhenge av fagforeningsmedlemskap, i så godt som alle tilfeller vil være ulovlig diskriminering. 

– Dette høres drøyt ut, sier han om praksisen.

Arbeidsrettsadvokat Ole André Oftebro mener praksisen er klart ulovlig. 

Advokat

Men han peker også på noe annet:

En rekke utenlandske, innleide arbeidere har ulovlige arbeidskontrakter hos bemanningsbyråer, konkluderte flere jurister . 

Flere av bemanningsbyråene bestrider konklusjonen.

Hvor har fagforeningene vært for disse arbeiderne, spør Oftebro?

– Jeg stusser veldig over at ikke fagforeningene har fanget opp dette. Hvor har de vært? Veldig mange av disse arbeiderne har faktisk betalt fagforeningskontingenter, sier Oftebro.

– Jeg undrer meg over hvorfor fagforeningene nå gjør store øyne og bemanningsbyråene. De peker i alle retninger uten å bemerke at de har en del av skylden, sier Ewelina Baj.

Hun fortsetter:

– Ingen av de polske arbeiderne jeg har møtt, har vært fornøyd med hjelpen de har fått fra fagforeningene, sier hun.

Hun mener de utenlandske arbeiderne i flere tilfeller ikke blir tatt på alvor.

– I noen tilfeller ble arbeiderne til og med frarådet å varsle. En av varslerne som ble kastet ut av Melkøya, ble fortalt fra sin fagforeningsrepresentant at det blir vanskelig å få jobb i Norge om han gikk videre med dette. Da han , ble han spurt av samme fagforeningsrepresentant om han nå angret på hva han hadde gjort, forteller hun.

VG har vært i kontakt med begge partene i episoden Baj forteller om.

Baj spør:

– Er det den fagbevegelsen Norge har kjempet for?

Yabimo sier det var «en misforståelse» som gjorde at arbeiderne «i en periode» fikk beskjed om at de «måtte være fagorganiserte».

Byrået sier de ansatte selv melder seg inn ved å fylle ut et skjema, men at de så sender innmeldingen til fagforeningen for arbeiderne.

Adecco sier at mailene hvor arbeidere instrueres i å melde seg inn i fagforeninger, ikke skulle vært sendt

– Dette er blitt rettet opp i og skjer ikke lenger, sier konserndirektør for bygg og industri Erling Kornkveen.

Konserndirektør i Adecco.

Adecco forteller at de flere ganger er blitt spurt om å være med på praksisen hvor byråene melder inn arbeiderne, men har nektet, fordi de anser dette som ulovlig.

Makten fagforeningene ble gitt gjennom lovendringene, har gjort at de «kan sitte og kreve noe tilbake» for å slippe til leiebyråene, mener Kornkveen.

– Vi ønsker ikke denne praksisen, men jeg ser ikke noen vei ut av det så lenge loven er som den er, sier han.

Både Norsk Arbeidsmannsforbund og Fellesforbundet bekrefter at de lar bemanningsbyråene melde inn arbeidere i fagforeningen. 

– Vår fagforeningsmodell er at vi verver medlemmer, sier forbundsleder Brede Edvardsen.

– Ja, hvis det stemmer, så høres det jo ikke sånn ut. Hvis dette bemanningsbyrået har kommet til oss med en liste.

Edvardsen sier de kun har hatt gode intensjoner og at det må være frivillig å være medlem i fagforeningen.

– Nei, det er jeg helt enig i, svarer Edvardsen.

Han ønsker i ettertid å legge til:

– Men det har så vidt jeg vet ikke skjedd. Så kan det være at våre rutiner ikke er gode nok, og at det faktisk er mulig for arbeidsgivere eller andre å spekulere i å melde inn ansatte hos oss uten deres samtykke. I så fall er det noe vi må se på.

– Det er viktig å understreke at vi ikke har til hensikt å bryte verken loven om organisasjonsfrihet eller diskrimineringsloven, sier Edvardsen.

– Det vi kan se på er jo hvilke rutiner vi har, svarer Edvardsen.

Med det mener han rutiner for å sikre at arbeiderne faktisk ønsker å være medlemmer, utdyper Edvardsen.

Forbundsleder

Edvardsen sier at den rutinen i dag i de fleste tilfeller er at de mottar en beskjed fra bedriften om at det har vært et møte med arbeiderne og at de ønsker innmelding.

Så sender de en mail til alle nye medlemmer med beskjed om at de er blitt medlemmer. Hvis de ikke da melder seg ut, regner NAF med at innmeldingen var frivillig.

Edvardsen sier det er vanskelig å svare overordnet på om fagforeningene har gjort en god nok jobb for de innleide, utenlandske arbeiderne.

Men han peker på et problem også andre eksperter har pekt på: Selskaper som leier inn selskaper, som leier inn selskaper, som igjen leier inn arbeidere fra et utleiebyrå.

I slike lange kjeder kan det oppstå en pulverisering av ansvar, hvor alle nivåene blir stående og se på hverandre heller enn å ta tak i problemet.

Det gjelder også fagforeningssiden, mener Edvardsen. 

Bemanningsbyrået som leide ut Dariusz, bekrefter at det var de som meldte ham inn.

Og at de samtidig meldte inn et sted mellom 20 og 40 andre arbeidere i Fellesforbundet.

Arbeiderne fikk beskjed om at de kunne melde seg ut, opplyser selskapet.

I sommer havnet Dariusz i en konflikt om lønn med arbeidsgiveren. Men da han henvendte seg til fagforeningen, var det stille.

Han henvendte seg til en polsk fagforeningsarbeider, som hjalp ham med å kontakte sin lokale avdeling i fagforeningen.

«Sender han mail så fort vi rekker», skrev den lokale fagforeningslederen.

Noen uker senere purret hjelperen til Dariusz.

Fagforeningslederen svarte:

«Har forsøkt å ringe han, med tolk. Men han tok ikke telefon! Nå er det ferie. Vi får ta det etter det.»

Siden har ikke Dariusz hørt noe.