Skal vi virkelig legge ned kjøkkenet på Nesset Omsorgssenter og i Midsund? Dette er et politisk valg som vil treffe distriktene hardt. Nesset og Midsund spesielt.

Hva skjer med kommunen vår?

Les også:

Er det dette vi ønsker å møte når det blir vår tur?

Les også:

Og nei – jeg driver dessverre ikke et konsulentselskap som fakturerer 3000 kroner timen

Skal vi virkelig legge ned kjøkkenet på Nesset Omsorgssenter og i Midsund? Dette er et politisk valg som vil treffe distriktene hardt. Nesset og Midsund spesielt.

Arild Svensli

Kommunestyremedlem i Molde

Du leser nå et leserinnlegg. Det uttrykker innsenderens mening.

De samme «vismennene» som ville sanere hele Nesset Omsorgssenter (NOS) og bygge nye bemannede omsorgsboliger – jeg snakker om NOS fordi jeg bor i Eidsvåg – har også lagt føringene for hvordan mat og måltider skal produseres i fremtiden.

Men kjøkkenet på NOS er langt mer enn et oppvarmingsområde. Det er en garanti for sunn, god og ikke minst fersk mat – en bærebjelke for helse og trivsel som nå risikerer å forsvinne.

Et eget kjøkken har full kontroll på ingredienser og tilberedning. Dette er avgjørende for beboere med svelgvansker, diabetes, cøliaki, allergier eller demens. En sentral storkjøkken-løsning har større risiko for feil.

Et nært kjøkken betyr kort vei fra gryte til tallerken. Det gir høyere næringsverdi og bedre smak enn mat som er varmet opp eller har stått i varmebil lenge. God mat er grunnleggende for livskvalitet, og for mange beboere er måltidene høydepunktet på dagen.

For personer med demens er kjente dufter og smaker fra et lokalt kjøkken en viktig trygghetsfaktor. Det kan redusere uro og fremme spiseglede.

Lukten av nybakt brød eller hjemmelaget suppe skaper en varm og innbydende atmosfære. Og den lukten kommer ikke fra et defekt ventilasjonsanlegg, som noen antyder. Et kjøkken som lager mat fra bunnen av, bidrar til et omsorgsbygg med sjel – i stedet for en «installasjon» som bare varmer opp industriproduserte porsjoner i plast.

De ansatte på kjøkkenet har en direkte tilknytning til beboerne. De vet hvem som liker hva, og kan ta imot tilbakemeldinger med en gang. Dette skaper engasjement og faglig stolthet som gir bedre resultater.

Beboere og pårørende har tillit til det lokale kjøkkenet og de ansatte de kjenner. Å bytte dette ut med en anonym, ekstern leverandør, svekker tilliten til hele omsorgstilbudet.

Noen dager på sykehus med mikrobølgemat får så være. Men å tilby det til våre mest trengende, som skal bo på omsorgssenteret resten av livet? Nei. At det i det hele tatt går an?

Vi kjempet mot nedleggelsen av Skåla omsorgssenter – og tapte.

Vi kjempet mot nedleggelsen av Kleive sjukeheim – og tapte.

Vi kjempet mot nedleggelsen av bemannet bofelleskap i Eidsvåg – og tapte.

Vi kjempet mot nedleggelsen av NOS – og VANT.

Nå vil «posisjonen» i Molde fjerne kjøkkenet ved NOS. Og ingen kan vise til noe som helst økonomisk innsparing. Tenk å vedta å legge ned flere kjøkken uten i det minste å vise til hva som blir innsparingen. Og hvor maten skal produseres.

Det er så gale at jeg sliter med å tru det jeg ser og hører.

Denne kampen må vi ikke tape. Vi må holde sammen og kjempe.

Hadde jeg bare visst…

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal