Herold

«Det er spesielt å måtte forsvare NTBs lovmessige rett til å ta betalt for våre tjenester, men jeg vil forsøke å forklare både hva NTB er og på hvilket grunnlag vi forvalter våre bilderettigheter slik vi gjør», skriver Christina Dorthellinger.

Mandag denne uken har både Journalisten og Medier24 saker og kommentarer med reaksjoner på at NTB krever vederlag for brudd på opphavsretten. Altså at vi ber om at den som bruker NTBs bilder uten å betale for det, skal betale for seg. Reaksjonene her gjelder særlig krav overfor dem som publiserer skjermdumper av deler av nettavisers artikler som inneholder bilder som NTB har rettighetene til. Enkelte av reaksjonene gir grunn til undring over enten den manglende forståelsen eller den manglende respekten for opphavsrett som næringsgrunnlag. Det er spesielt å måtte forsvare NTBs lovmessige rett til å ta betalt for våre tjenester, men jeg vil forsøke å forklare både hva NTB er og på hvilket grunnlag vi forvalter våre bilderettigheter slik vi gjør. NTB er et uavhengig, norsk nyhetsbyrå som daglig leverer blant annet redaksjonelt innhold skapt av våre journalister og fotografer til nærmere 200 medier. Vi mottar ikke pressestøtte. NTB er også Nordens største bildebyrå, med flere hundre millioner bilder og videoer. Dette omfatter bilder fra en rekke internasjonale byråer, som Associated Press, Reuters, AFP med flere, som NTB samarbeider med og opptrer som agent for i det norske markedet. Det følger kostnader og forventninger til forvaltning med disse avtalene. I tillegg sysselsetter og lønner vi fotografer, visuelle medarbeidere og frilansere som alle får sin lønn og honorarer regulert i tråd med størrelsen på lønnsoppgjørene. NTB indekserer og lagrer bilder for gjenfinning og ivaretar Nordens største historiske visuelle mediearkiv. Målet med den ovenstående gjennomgangen er å synliggjøre vår virksomhet. Fotografier er vernet av åndsverkloven. Det betyr at fotografen har enerett til å lage kopier (f.eks. en skjermdump) av bildene og til å publisere bildene offentlig (f.eks. i sosiale medier). Dette vernet skal altså sikre fotografene sitt levebrød; de skal få betalt for sitt arbeid og vernes mot at andre kan “stjele” deres bilder så snart de er publisert første gang. NTB forvalter fotografenes rettigheter. Det gjør vi ved å selge lisenser til bruk av bildene og ved å håndheve rettighetene og kreve vederlag når noen bruker bildene uten lisens eller eventuelt annet lovlig grunnlag. Når NTBs bilder blir brukt i nyhetsmediers artikler og reportasjer, skjer det nettopp med grunnlag i slike lisensavtaler med NTB. Disse avtalene gir det enkelte mediet rett til den bestemte bruken, men NTB beholder alle øvrige rettigheter til bildene. Har man ikke en slik avtale, er bruken av bildet ulovlig, med mindre andre regler i åndsverkloven gir rett til bruken. I oppslagene i Journalisten og i Medier24 gjengis flere som viser til regelen om alminnelig sitatrett som grunnlag for å publisere skjermdumper som inneholder bilder som NTB har rettighetene til. Begrepet «faksimile» brukes også av noen i den sammenheng, men om man kaller det «skjermdump» eller «faksimile», spiller ingen rolle. I åndsverkloven anses det uansett som kopier av det bildet som inngår i skjermdumpen / faksimilen. Og publisering av slike kopier vil kun i snevre unntakstilfeller dekkes av den alminnelige sitatretten Det følger av Høyesteretts dom fra 2022 i Rogstad-saken. Der slo Høyesterett fast at den alminnelige sitatretten normalt ikke kan brukes for å gjengi hele bilder, og at unntak fra dette bare kan tenkes der man omtaler fotografiet som sådant, «som ledd i allmenn kunstkritikk, debatt, forskning eller faglige vurderinger». Høyesterett omtalte unntaket som snevert. Å publisere en skjermdump av deler av en nyhetsartikkel, som inneholder et helt eller vesentlige deler av fotografi, fordi man vil kommentere temaet i selve nyhetssaken, dekkes ikke av dette unntaket. Det samme gjelder om man kun omtaler motivet i bildet (den avbildede personen, gjenstanden, naturen e.l.). Det er først når det er kvalitetene ved fotografiet som sådant som skal diskuteres, at sitatretten kan gjøre publisering uten avtale lovlig. Lenking (også i form av embedding) til nettsider der bilder eller annet vernet stoff er lovlig publisert, kan på den annen side enhver gjøre fritt, og uavhengig av opphavsrett. Da har man jo verken kopiert en annens bilde eller lastet opp kopien på et annet sted enn der rettighetshaveren selv har tillatt publisering. Det er altså ikke verre for dem som ønsker å «dele», sitere egen tekst eller vise til, og kommentere en nyhetsartikkel eller annet innhold i en nettavis. Man kan ganske enkelt lenke til artikkelen – også gjennom embedding (som skjer automatisk i de fleste sosiale medier, når man limer inn en lenke i en post). Å ta og publisere en skjermdump som inneholder et bilde man ikke har rettighetene til, er ikke prinsipielt annerledes enn å kopiere en hel avisartikkel, en hel roman eller en fil med en hel låt, for så å publisere kopien, uten tillatelse fra dem som har skapt innholdet. Hvorfor skulle det være annerledes for fotografier? Akkurat som andre som lever av å produsere og forvalte opphavsrettsbelagt innhold, er vi og våre fotografer helt avhengige av at den produksjonen kan finansieres av at folk som vil bruke våre bilder i sine egne publiseringer, betaler for det. Så et bilde av et bilde er fremdeles et bilde. Det er rett og slett vårt – lovbeskyttede – eksistensgrunnlag. I en digital verden – der kopiering av andres innhold er gjort med et par tastetrykk og der det kan være vanskelig å oppdage for rettighetshavere – utfordres dette eksistensgrunnlaget. Det gjelder medier generelt og bildebyråer spesielt. Som samfunn er vi tjent med at noen fortsatt kan leve av å drive journalistikk, som også omfatter å ha fotografer som er «der det skjer» og som dokumenterer virkeligheten gjennom bilder. Derfor bruker vi i NTB ressurser på å oppdage og kreve vederlag for urettmessig bruk av våre bilder. Det synes merkelig å måtte forklare og forsvare det. Vi mener tvert imot at det er dem som mener at de skal kunne forsyne seg fritt av andres bilder, som bør avkreves forklaring.