Herold

Grensekonflikten mellom Thailand og Kambodsja har blusset opp igjen med angrep mandag morgen.

Nyhetstips 03030

Dette er bakgrunnen for konflikten

Dro fra grenseby

Peker på hverandre

Grensekonflikten mellom de to nabolandene har blusset opp igjen etter en seks uker lang våpenhvile.

Signerte nylig fredsavtale

Svak avtale

Marte Nilsen

Ikke bare templer

Grensekonflikten har blusset opp igjen seks uker etter at nabolandene signerte fredsavtale.

Thailand gjennomførte mandag morgen luftangrep langs grensen med Kambodsja.

Titusenvis av sivile er evakuert, ifølge myndigheter på begge sider av grensen.

Har du bilder, video eller er på stedet?

Begge land anklager hverandre for å ha angrepet først, og dermed brutt våpenhvileavtalen som ble signert på Asean-møtet i Malaysia 26. oktober.

Thailands statsminister Anutin Charnvirakul sier det ikke vil bli noen forhandlinger denne gangen, ifølge den thailandske avisen Khaosod.

– Fra nå av må Kambodsja følge våre betingelser. Hvis de vil ha slutt på kampene, må de lyde oss, sier han.

Kartet viser hvor thailandske og kambodsjanske myndigheter melder om angrep 8. desember.

Det var USAs president Donald Trump som sammen med Malaysia presset på for avtalen.

Statsminister Charnvirakul åpner ikke for samtaler med hverken Trump eller Malaysias statsminister Anwar Ibrahim, som meklet frem våpenhvilen.

– Fredsavtalen er borte. Jeg kan ikke huske den lenger, sier han til Khaosod.

I 1863, under kolonitiden, tegnet Frankrike opp grensen mellom Thailand og Kambodsja. Men de to landene er ikke enig om den 800 kilometer lange grensen, forklarer Marte Nilsen, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Dette har ført til en århundrelang grensestrid mellom Thailand og Kambodsja, med konflikter som tid til annen blusser opp.

Til tross for dette, er det som regel fredlig mellom de to landene. For eksempel er de viktige handelspartnere for hverandre.

Det hinduistiske Tempelet Prasat Preah Vihear er særlig betent. I 2008 forsøkte Kambodsja å registrere hindutempelet som en kadidat for UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder uten Thailands samtykke. Dette eskalerte i en konflikt.

Både i 1962 og i 2013 har den Den internasjonale domstolen i Haag avgjort at tempelet tilhører Kambodsja, noe Thailand har vært lite fornøyd med.

Thailand mener at de også har krav på Ta Moan Thom-komplekset mellom Kambodsja og Surin-provinsen i Thailand, der det nå er særlig voldelig.

I mai ble en kambodsjansk soldat drept i en voldelig konflikt i grenseområdet. Dette førte til at de bilaterale båndene mellom de to landene nådde sitt bunnpunkt på mer enn ti år.

I løpet av de siste to månedene har begge landene innført grenserestriksjoner, ifølge BBC. I tillegg har Kambodsja gjort det forbudt med import fra Thailand av blant annet frukt og grønnsaker, samt stanset import av strøm- og internettjester.

Begge landene har de siste ukene styrket militærets tilstedeværelse langs grensen.

Grensestriden blir nå brukt til å vekke nasjonalistiske følelser for å skaffe politisk makt. Nå står nemlig den styrende Shinawatra-familien i Thailand i en politisk krise og maktkamp, ifølge PRIO-forsker Nilsen.

Den populistiske familien har i mange år hatt et nært forhold til den mektige Hun-familien i Kambodsja.

I en lekket telefonsamtale kom det fra at Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra tilsynelatende er kritisk egen hær, forklarer Nilsen.

Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra ble midlertidig suspendert på grunn av samtalen.

Dette har ført til en maktkamp, der den tradisjonelle og konservative politiske eliten i Thailand, som har tette bånd til militæret, står på den ene siden. På den andre siden står Shinawatra-familien, som altså sitter med regjeringsmakten, og som har bred støtte blant folk på landsbygda og fattige.

Nå forsøker altså den konservative siden å vekke nasjonalistiske følelser ved å skape uro på grensen, forklarer Nilsen.

Knappe to mil fra grensen, i byen Kantharalak, har norske Carsten Flo vært sammen med kjæresten Amporn Kosa den siste måneden.

– I morges fikk vi plutselig ti-tolv jagerfly over hodet i løpet av 20 minutter. Det var skummelt, sier Flo.

Han mener det var thailandske jagerfly.

Carsten Flo og Amporn Kosa i Kantharalak, en by som ligger i provinsen Si Sa Ket i Thailand.

Paret ble raskt enige om å reise fra området så raskt som mulig. Nå er de i Bangkok, der Kosa bor.

Familien hennes bor i området som nå er blitt evakuert.

– De siste ukene har det vært heftig, men de siste to dagene har skytingen tatt seg veldig opp. Det har vært skremmende, sier Flo.

Paret er nå kommet fram til Bangkok, der Amporn Kosa bor.

Det var VG som først skrev om det norske paret.

Det er meldt om angrep i disse områdene:

Den thailandske hæren skriver på Facebook at de gjennomførte luftangrep mot Kambodsja for å slå ned på det de hevder er militær mobilisering i nabolandet.

Ifølge talsperson Chakkrit Thamvichai var luftangrepet kun rettet mot militære mål i Kambodsja. Et av angrepene rammet et kasino, som thailandske myndigheter sier ble brukt til droneoperasjoner.

Søndag beordret militæret rundt 35.000 i grenseprovinsene til å evakuere, etter at talsperson for forsvaret, Winthai Suvaree, hevdet at en thailandsk soldat var blitt drept.

Grensekonflikten mellom de to nabolandene har blusset opp igjen etter en seks uker lang våpenhvile.

Kambodsjanske myndigheter sier på sin side at thailandske styrker innledet et angrep på deres styrker i grenseprovinsene Preah Vihear og Oddar Meanchey.

Informasjonsminister Neth Pheaktra skriver på Facebook at fire sivile er drept. Dette er ikke bekreftet.

Kambodsjanske myndigheter sier også at de ikke har gjengjeldt angrepene, som de mener er forsøk på å provosere frem motangrep.

Unge munker evakuerer fra pagodaen sin i Preah Vihear-provinsen nær grensen til Thailand.

Grensekonflikten strekker seg flere hundre år tilbake i tid, til tiden under fransk kolonistyre på sent 1800- og tidlig 1900-tallet.

Men i juli i år eskalerte konflikten til en fem dager lang krig. 48 ble drept og rundt 300.000 evakuert.

Malaysia, Kina og USA fikk partene til å snakke med hverandre, og en midlertidig våpenhvile ble inngått.

Fredsavtalen ble formelt signert på Asean-møtet den 26. oktober i år, og 1. november sa begge land at de var i gang med demilitarisering av grenseområdene.

Kambodsjas statsminister Hun Manet (høyre) og Thailands statsminister Anutin Charnvirakul signerte avtalen på ASEAN-toppmøtet i slutten av oktober.

Malaysias statsminister Anwar Ibrahim, som deltok i fredsmeklingen, skriver på X at han er dypt bekymret over at angrepene nå har blusset opp igjen.

Men avtalen som ble signert den gangen, har ikke vært god nok, mener seniorforsker Marte Nilsen ved Prio.

– Avtalen fikk slutt på aggresjonen som blusset opp i juli i år, men den kom ikke med en løsning. Det ble tydelig ganske tidlig at dette ikke var en reell avtale, sier hun.

Nilsen tror avtalen var mest for syns skyld.

Trump skal ha truet med å avbryte forhandlinger om handelsavtaler med landene dersom de ikke gikk med på en våpenhvile.

Seniorforsker ved Prio

– Det var nok noe partene gjorde for å ikke havne i økonomiske problemer med USA, sier Nilsen.

Thailands statsminister, Charnvirakul, sier til Khaosod at han ikke er bekymret for straffetoll fra USA etter at kampene brøt ut igjen.

Flere er evakuert fra grenseområdene. Her sover folk på et evakueringssenter i Buriram i Thailand.

Nilsen synes likevel at det er overraskende at våpenhvilen ble brutt så voldsomt. Hun understreker at det er vanskelig å vite nøyaktig hva som skjer basert på militærets informasjon.

– Begge sider føler at det de gjør er å sikre egne grenser, mens den andre parten ser på det som aggresjon. Også er det ikke så mye fokus på Kambodsja i de internasjonale mediene, så det er en slags gråsone, sier hun.

Offisielt dreier striden seg om hellige templer i de omstridte grenseområdene i nordvest i Kambodsja og øst i Thailand.

Begge land hevder at templene tilhører dem. I realiteten er det flere motiv bak at kampene nå blusser opp igjen, ifølge Nilsen.

– Templene er en del av den nasjonalistiske fortellingen som begge land er opptatt av, og det er mye stolthet knyttet til dem. Men det har ikke skjedd noe nytt rundt templene som tilsier at det nå skulle bli konflikt, sier hun.

En ødelagt pagoda nær Preah Vihear-tempelet i august i år.

Hun tror templene blir brukt til symbolpolitikk når det politiske klimaet mellom Thailand og Kambodsja spisser seg til.

– Det er ikke for å få eierskap over disse templene at de krangler. Templene er heller bevis for partene på at de har rettigheter i områdene, sier hun.

Lytt til utenriksredaksjonens podkast for nyheter og reportasjer fra hele verden:

Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».

• Hva krangler de om? I 1863, under kolonitiden, tegnet Frankrike opp grensen mellom Thailand og Kambodsja. Men de to landene er ikke enig om den 800 kilometer lange grensen, forklarer Marte Nilsen, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Dette har ført til en århundrelang grensestrid mellom Thailand og Kambodsja, med konflikter som tid til annen blusser opp.Til tross for dette, er det som regel fredlig mellom de to landene. For eksempel er de viktige handelspartnere for hverandre.
• Hvordan har konflikten utartet seg? Det hinduistiske Tempelet Prasat Preah Vihear er særlig betent. I 2008 forsøkte Kambodsja å registrere hindutempelet som en kadidat for UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder uten Thailands samtykke. Dette eskalerte i en konflikt. Både i 1962 og i 2013 har den Den internasjonale domstolen i Haag avgjort at tempelet tilhører Kambodsja, noe Thailand har vært lite fornøyd med. Thailand mener at de også har krav på Ta Moan Thom-komplekset mellom Kambodsja og Surin-provinsen i Thailand, der det nå er særlig voldelig.
• Hva har skjedd den siste tiden? I mai ble en kambodsjansk soldat drept i en voldelig konflikt i grenseområdet. Dette førte til at de bilaterale båndene mellom de to landene nådde sitt bunnpunkt på mer enn ti år. I løpet av de siste to månedene har begge landene innført grenserestriksjoner, ifølge BBC. I tillegg har Kambodsja gjort det forbudt med import fra Thailand av blant annet frukt og grønnsaker, samt stanset import av strøm- og internettjester. Begge landene har de siste ukene styrket militærets tilstedeværelse langs grensen.

• Hvorfor eskalerer konflikten nå? Grensestriden blir nå brukt til å vekke nasjonalistiske følelser for å skaffe politisk makt. Nå står nemlig den styrende Shinawatra-familien i Thailand i en politisk krise og maktkamp, ifølge PRIO-forsker Nilsen.Den populistiske familien har i mange år hatt et nært forhold til den mektige Hun-familien i Kambodsja. I en lekket telefonsamtale kom det fra at Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra tilsynelatende er kritisk egen hær, forklarer Nilsen. Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra ble midlertidig suspendert på grunn av samtalen. Dette har ført til en maktkamp, der den tradisjonelle og konservative politiske eliten i Thailand, som har tette bånd til militæret, står på den ene siden. På den andre siden står Shinawatra-familien, som altså sitter med regjeringsmakten, og som har bred støtte blant folk på landsbygda og fattige. Nå forsøker altså den konservative siden å vekke nasjonalistiske følelser ved å skape uro på grensen, forklarer Nilsen.

• Si Sa Ket-provinsen øst i Thailand

• Ubon Ratchathani-provinsen øst i Thailand
• Surin i Thailand
• Choetal Kong i Preah Vihear-provinsen nordvest i Kambodsja

• Oddar Meanchey-provinsen nordvest i Kambodsja

• Unge munker evakuerer fra pagodaen sin i Preah Vihear-provinsen nær grensen til Thailand. Foto: AP / NTB

• Foto: AGENCE KAMPUCHEA PRESSE (AKP) / AFP / NTB
• Foto: AGENCE KAMPUCHEA PRESSE (AKP) / AFP / NTB