Herold

Dersom det blir krig i Norge, kan Forsvaret kreve å få bruke både dronen og kompetansen din.

Saken oppsummert

Tore O. Sandvik

Kan hente inn piloter

– Rett og slett vakkert

Nils Håheim-Saers

Malte helikoptrene i norske farger

Hva tenker du om at forsvaret kan ta drona di hvis det blir krig?

Været stopper dronene

Les også

Har du drone? Dette er reglene du må forholde deg til

– Hjemmelen finnes allerede

Hans Petter Graver

Kinesisk dilemma

Les også

Ønsker å kunne rekvirere «alle» droner i Norge: – Det er ganske åpenbart at vi trenger dem

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

– Erfaringene blant annet fra Ukraina viser tydelig hvordan droner endrer spillereglene på slagmarken.

Det sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

I Norge finnes det omtrent 500.000 droner i privat eie.

Disse blir nå en viktig del av det norske forsvaret, etter Sandvik la fram strategien som gjør sivile at Forsvaret skal kunne rekvirere droner fra privatpersoner og næringsliv dersom situasjonen krever det.

En strategi regjeringen har jobbet med en stund.

Men den nye planen handler ikke bare om utstyr.

Forsvarsminister (Ap)

Regjeringen vil også kartlegge sivil dronekompetanse.

I strategidokumentet slås det fast at dette kan «raskt øke Forsvarets tilgang til både materiell, personell og kompetanse».

Dermed kan dyktige dronepiloter på hobby- eller proffbasis bli en ressurs Forsvaret henter inn i en krise.

Nils Håheim-Saers, overingeniør ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce, er begeistret.

– Jeg tenker at det rett og slett er vakkert. Endelig har man tatt i bruk totalforsvaret igjen, sier han.

Overingeniør ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce.

Han mener strategien treffer et helt avgjørende punkt: Det er i sivil sektor kompetansen sitter.

– Norske bedrifter både produserer og bruker droneteknologi på en enestående måte. Når Forsvaret knytter seg til dette nettverket, vil de øke innovasjonstakten, sier Håheim-Saers.

Overingeniøren understreker at man ikke kan rekvirere en drone alene.

– Det nytter ikke å bare rekvirere båten eller dronen. Du må ha de som også betjener den. Uten folkene har utstyret ingen verdi, sier han.

Han trekker frem en selvopplevd historie fra en militærøvelse for 25 år siden for å vise at dette har lange tradisjoner:

– Da rekvirerte vi sivile helikoptre fra Nordsjøen, malte norske farger på dem og øvde. Så dette er ikke noe nytt.

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Det nye er at denne logikken nå tas helt inn i dronefeltet – og det gjelder ikke bare i lufta.

– Vi har en enorm havbruksnæring der det brukes undervannsroboter daglig. Dette er kapasiteter som nå kan mobiliseres til forsvaret av Norge, sier Håheim-Saers.

I strategien kommer regjeringen med en uvanlig ærlig innrømmelse om hvorfor de trenger denne hjelpen fra det sivile:

Dagens militære systemer sliter i norsk natur.

Spesielt i nordområdene er forholdene brutale.

Regjeringen anslår at operative smådroner kun er tilgjengelige i 40 til 60 prosent av tiden på vinterstid, hovedsakelig på grunn av ising, vind og kulde.

For å kompensere for at utstyret ofte må stå på bakken – eller går tapt – trenger Forsvaret tilgang på et enormt volum av droner.

Hans Petter Graver, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, mener ingen bør bli overrasket over at staten nå vil ha dronen din.

– Lov om militære rekvisisjoner gir myndighetene rett til å kreve inn alt som er nødvendig for krigsmakten – enten det er biler, båter, hus eller fabrikker.

Professor, institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at det ikke er noen prinsipiell forskjell på en drone og en lastebil.

– Forsvaret har hjemmel til å rekvirere sivile droner uavhengig av type og hvem som eier dem, sier Graver, som understreker at staten er pliktig til å erstatte økonomiske tap.

Strategien peker likevel på en sårbarhet: En betydelig del av verdens droneproduksjon er kinesisk eller avhengig av deler fra Kina.

Samtidig er det norske markedet dominert av kinesiske DJI-droner. Det betyr at utstyret staten planlegger å rekvirere i en krig, i stor grad vil stamme fra en nasjon Nato er skeptisk til.

Regjeringen skriver i strategien at de ønsker å redusere avhengigheten av enkeltkilder, men nevner ikke eksplisitt hvordan dette skal løses med dagens sivile dronepark.

• Regjeringen har lansert en strategi som gir Forsvaret rett til å rekvirere sivile droner og dronekompetanse i krisesituasjoner.
• Strategien bygger på erfaringer fra Ukraina og understreker betydningen av droner på moderne slagmarker.
• Sivile dronepiloter og utstyr fra næringslivet kan bli en viktig ressurs for Forsvaret, spesielt i krevende nordområder der militære droner ofte svikter.
• Totalforsvaret gjenopplives ved å inkludere sivil teknologi og kompetanse, som også omfatter undervannsroboter fra havbruksnæringen.
• Regjeringen innrømmer at dagens militære droner har begrenset operativ kapasitet i norsk vinterklima og trenger støtte fra sivile ressurser.

• En utfordring er at mange sivile droner er kinesiskproduserte, noe som kan skape sikkerhets- og avhengighetsproblemer i en krigssituasjon.

• Tore O. SandvikForsvarsminister (Ap)

• Nils Håheim-SaersOveringeniør ved dronegruppen i forskningsinstituttet Norce.