Herold

Presidentene i Argentina, Panama, Ecuador, og Paraguay blir med fredsprisvinner Machado til Oslo

Kilde: NRK Author: Laila Ø. Bakken Published: 2025-12-08 17:16:19 Last updated: 2025-12-08 18:48:55
Fire presidenter kommer til Oslo

Argentinas kontroversielle president Javier Milei kommer til Oslo og utdelingen av Nobels fredspris. I tillegg kommer presidentene fra Panama, Ecuador og Paraguay.

Saken oppsummert

Splitter kontinentet

Dette mÄ du vite om Venezuela

Gjemte seg i ambassader

Les intervjuet med Pedro Urruchurtu

Nobelprisvinnerens partikollega: Regimet kan bare fjernes med makt

Panama oppbevarer valgbevisene

Les ogsÄ

Xiomara: Truet av Maduro-regimet i TV-show

Brutte forbindelser

Splittes av chavizmen

Les ogsÄ

Datteren har ikke sett fredsprisvinneren pĂ„ to Ă„r: – Gleder meg til Ă„ klemme henne

Trump splitter Latin-Amerika

Les ogsÄ

Fredsprisvinner i eksklusivt intervju: HĂ„per presset fra Trump kan velte Maduro

Les ogsÄ

Maduros Venezuela forbereder seg pÄ det verste

Problematisk presidentoppbud

‱ Argentinas president Javier Milei, samt presidentene fra Panama, Ecuador og Paraguay, deltar pĂ„ utdelingen av Nobels fredspris i Oslo. ‱ Presidentene stĂžtter fredsprisvinner Maria Corina Machado og den venezuelanske opposisjonen, som hevder NicolĂĄs Maduro tapte presidentvalget i Venezuela. ‱ Konflikten i Venezuela har fĂžrt til diplomatiske brudd mellom flere latinamerikanske land og Maduro-regimet, samt massiv migrasjon fra Venezuela. ‱ Panama oppbevarer valgprotokoller som angivelig beviser opposisjonskandidatens seier i det omstridte valget. ‱ Fredsprisvinner Machado har fĂ„tt kritikk for sin stĂžtte til Donald Trump og hans utenrikspolitikk, noe som skaper splid i Latin-Amerika.

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister fĂžr publisering.

Ikke siden 2012 – da EU fikk fredsprisen – har sĂ„ mange statsledere vĂŠrt samlet i Oslo for utdeling av en fredspris.

De som har bekreftet i sine hjemland at de kommer er:

Presidentene sier de vil vĂŠre til stede for Ă„ stĂžtte fredsprisvinner Maria Corina Machado og den venezuelanske opposisjonen.

– Det vil vĂŠre en stor ĂŠre Ă„ dele kvelden med andre inviterte statsledere, sa Panamas president Jose Raul Mulino fredag kveld da han bekreftet turen til Oslo.

De fire er invitert av prisvinneren og tilhĂžrer alle den politiske hĂžyresiden i regionen.

Brasils president Lula de Silva var ogsÄ Þnsket i presidentdelegasjonen, ifÞlge sÞramerikanske medier, men presidentens kontor sier til NRK at det ikke er noen reiseplaner.

Argentinas president Javier Milei bekreftet at han kommer til Nobel-utdelingen.

Panamas president Jose Raul Mulino bekreftet sin deltakelse pÄ Nobel-utdelingen pÄ X.

Ecuadors president Daniel Noboa bekreftet at han deltar pÄ Nobel-utdelingen.

Den Ärelange konflikten i og om Venezuela pÄvirker svÊrt mange land i Latin-Amerika.

Presidentvalget i juli i fjor var den siste drÄpen i det diplomatiske begeret for mange.

Opposisjonen, ledet av Maria Corina Machado, mener de har klare beviser for at deres kandidat Edmundo Gonzales og ikke NicolĂĄs Maduro vant valget.

Dette stÞttes av de fÄ valgobservatÞrene som slapp inn og store deler av det internasjonale samfunnet.

Regimets udokumenterte seier og hardhendte reaksjon, med forfĂžlgelse og arrestasjoner, har fĂžrt til stadig stĂžrre diplomatisk isolasjon av regimet.

Venezuela er et av de stĂžrste landene i Latin-Amerika og har i underkant av 30 millioner innbyggere. Landet har hatt store Ăžkonomiske og politiske problemer i Ă„revis.

Nicolås Maduro har vÊrt president i Venezuela siden 2013 og representerer landets sosialistiske parti. Han overtok makten da partifellen Hugo Chavéz dÞde.

Maduro ble raskt kjent for sin autoritÊre lederstil og for Ä slÄ hardt ned pÄ regimekritikere.

Under fjorÄrets presidentvalg erklÊrte han valgseier til tross for at opposisjonen hevdet de fikk flest stemmer. Demonstranter tok til gatene og anklaget Maduro for Ä ha stjÄlet valget.

Mens land som Russland, Cuba og Bolivia tidlig gratulerte Maduro med en ny periode, har store deler av verdenssamfunnet aldri anerkjent valgresultatet som gyldig.

Nylig ble opposisjonslederen María Corina Machado tildelt Nobels fredspris for sitt «utrettelige arbeid som fremmer demokratiske rettigheter for folket i Venezuela».

Da takket hun president Trump:

– Jeg dedikerer denne prisen til det lidende folket i Venezuela og til president Trump for hans avgjĂžrende stĂžtte til vĂ„r sak, uttalte hun.

Hun har siden fÄtt kritikk for sine nÊre bÄnd til Trump og for Ä ikke ha tatt avstand fra de amerikanske angrepene utenfor Venezuela.

Machado fronter den sammensatte opposisjonen som Maduro erklĂŠrte valgseier over i fjor. Selv lever hun i skjul og leder opposisjonen fra et hemmelig sted.

Maria Corina Machado ble sist sett i offentligheten 9. januar i Ă„r, da hun ledet an i protestene mot innsettelsen av Maduro for en tredje presidentperiode.

I det hun dro fra protestene i hovedstaden Caracas pÄ en motorsykkel med sikkerhetsvakter rundt seg, ble hun stanset og pÄgrepet.

Etter hardt diplomatisk press fra land i regionen ble hun sluppet fri, meldte nyhetsbyrÄet Associated Press.

Dette er det siste bildet av Maria Corina Machado ute blant folk. 9. januar ledet hun protestene mot innsettelsen av NicolĂĄs Maduro.

Mange har spekulert pÄ hvordan hun klarer Ä holde seg skjult for regimet.

Ett av ryktene er at hun er under beskyttelse av et annet lands ambassade.

Sikkerhetsanalytikere mener det mest sannsynlige er at hun har tilhold pÄ den amerikanske ambassaden eller ambassadÞrresidensen i Caracas.

De ble stengt da amerikanske diplomater forlot landet i 2019, men voktes fortsatt av lokalt ansatte.

Den amerikanske ambassaden i Caracas er en av mange ambassader som er forlatt og uten diplomatisk representasjon. Kun lokalt ansatte passer pÄ den.

*Flere av Machados nĂŠrmeste medarbeidere og politiske allierte gikk under jorden da de fikk arrestordre mot seg i fjor. *

Valgkampsjef Magalli Meda og rÄdgiver Pedro Urruchurtu, som begge kommer til Oslo, sÞkte tilflukt i Argentinas ambassade sammen med seks andre politikere.

*De argentinske diplomatene mÄtte forlate landet etter ordre fra Maduro-regjeringen. *

Brasil overtok da ansvaret for ambassaden, og president Lula fikk en personlig takk fra president Javier Milei, noe som tilhĂžrer sjeldenhetene, ifĂžlge argentinske aviser.

Valgkampsjef Magalli Meda (t.v.) og rÄdgiver Pedro Urruchurtu (i midten) var blant de Ätte politikerne som tilbragte 412 dager i den argentinske ambassaden. NÄ mÞtes de igjen i Oslo.

Myndighetene skrudde av bÄde vannet og strÞmmen til bygningene.

Matleveringer ble begrenset og politikerne mÄtte drikke regnvannet som samlet seg i svÞmmebassenget.

Utenfor stod bevĂŠpnede soldater fra regimet.

Forholdene var vanskelige og politikerne mÄtte drikke vann fra et skittent svÞmmebasseng pÄ ambassaden.

I fem mÄneder av de 412 dagene var Urruchurtu og hans kollegaer uten strÞm. De brukte solpanel til Ä lade mobilene.

Brasils flagg ble heist pÄ Argentinas ambassade da de argentinske diplomatene mÄtte forlate Venezuela.

BevÊpnede vakter beleiret ambassaden og begrenset strÞm, vann og mat inn til bygningen i mÄnedsvis.

I 412 dager ble de sittende i det forlatte ambassadekomplekset, fĂžr de fikk hjelp fra USA til Ă„ komme seg ut av landet.

Valgprotokollene, som skal vise at Edmundo GonzĂĄlez vant presidentvalget, og ikke Maduro, blir oppbevart av Panamas regjering.

Kvitteringene fra stemmemaskiner fra valglokaler over hele landet, viser at Gonzales fikk 67 prosent stemmene.

BÄde valgprotokoller og stemmekvitteringer oppbevares nÄ i Panama etter at de ble fraktet dit i januar i Är.

Rundt 1 million frivillige valgobservatÞrer tilknyttet opposisjonspartiene samlet inn remser pÄ remser med kvitteringer fra stemmemaskiner i valglokaler over hele landet.

*– President JosĂ© RaĂșl Mulino har hatt en svĂŠrt aktiv rolle i stĂžtten til den venezuelanske opposisjonen, sier Claire Nevache til NRK. *

Hun er statsviter ved forskningsinstituttet CIEPS, Centro Internacional de Estudios PolĂ­ticos y Sociales, i Panama.

– At Panamas regjering gikk med pĂ„ Ă„ oppbevare disse protokollene, er selvsagt et veldig viktig symbol pĂ„ stĂžtten. Det innebĂŠrer en svĂŠrt tydelig fordĂžmmelse av det sittende regimet. At han velger Ă„ reise til Oslo, er ogsĂ„ en stor stĂžtteerklĂŠring, sier Nevache.* *

Panamas utenrikspolitikk har alltid ligget tett opp mot USA, selv om de tidligere i Ă„r havnet i krangel om Panama-kanalen.

– Panama har derfor alltid hatt en svért kritisk holdning til Maduro-regimet, fþrst til Hugo Chávez og deretter til Maduro, sier Claire Nevache.

Panama var sammen med Peru de fÞrste som brÞt de diplomatiske forbindelsene med Venezuela i fjor. Siden har mange fulgt etter, viser gjennomganger som nyhetsbyrÄet Reuters har gjort.

Panamas president Jose Raul Mulino (t.v.) and Paraguays president Santiago Pena sammen 20. oktober. Denne uken mĂžtes de igjen i Oslo.

Venezuela har hentet hjem sine diplomater fra Chile, Costa Rica, Den dominikanske republikk, Uruguay, Argentina, Panama, Peru og Paraguay etter at landene ikke ville anerkjenne valgresultatet.

Nabolandene Brasil og Colombia, med sine venstreorienterte presidenter Lula de Silva og Gustavo Petro, prĂžver tidvis Ă„ megle, men uttrykker samtidig sterk bekymring over utviklingen i nabolandet.

Venezuelas president Nicolås Maduro har et stort internasjonalt press mot seg, ikke minst fra USA. 1. desember viste han seg offentlig for fÞrste gang pÄ flere uker.

Maduro stĂžttes fremdeles av** **de autoritĂŠre regimene i Nicaragua og Cuba.

Honduras var blant Venezuelas allierte. Men presidentvalget i forrige uke ender uansett med at landet tar et skritt til hĂžyre.

Presidentene Daniel Noboa i Ecuador og Santiago Peña i Paraguay har ogsÄ bekreftet at de skal til Oslo.

Peña er i likhet med Mulino i Panama klart konservativ, mens Daniel Noboa definerer seg som sentrum-venstre. Kritikere mener han tilhÞrer ytre-hÞyresiden.

Konflikten i Venezuela har i mange Är spilt over pÄ Ecuador.

Ecuadors president Daniel Noboa hadde mĂžte med opposisjonsleder Edmundo i januar i Ă„r. Ecuador er blant de mange i regionen som stĂžtter opposisjonen.

Landets tidligere president Rafael Correa og hans politiske bevegelse Borgerrevolusjonen, kalt correĂ­smoen, er den ecuadorianske versjonen av chavismen.

Correa sier han fremdeles gir Þkonomiske rÄd til Maduro-regjeringen.

Det er rundt en halv million venezuelanske migranter i Ecuador. Til sammen 8 millioner venezuelanere har flyktet fra hjemlandet de siste Ă„rene. Mange har sĂžkt tilflukt i nabolandene.

Analytiker Sebastián Hurtado, analyseselskapet PRÓFITAS i Ecuador.

– *Den venezuelanske regjeringen og Maduro er svĂŠrt upopulĂŠre i Ecuador. Bare ytterste venstre, og noen av lederne innen correĂ­smoen, stĂžtter Maduro, *sier Sebastián Hurtado i analyseselskapet PrĂłfitas.

Forbindelsene mellom Paraguay og Venzeula ble formelt brutt da president Peña i januar sa at opposisjonens Gonzales, og ikke Maduro, var valgets rettmessig vinner.

Fredsprisvinner Machado fÄr fra flere hold kritikk for sin stÞtte til USAs president Donald Trump.

*Hun har ogsÄ et nÊrt forhold til utenriksminister Marco Rubio, som var en av flere republikanske politikere som nominerte henne til fredsprisen. *

Machado blir spesielt kritisert for at hun ikke tar avstand fra Trump-regjeringens pÄgÄende angrep mot bÄter i Karibia, som de hevder er en krig mot narkotika.

Verdens stĂžrste krigsskip, hangarskipet USS Gerald R. Ford, la seg utenfor St. Thomas, som er del av De amerikanske JomfruĂžyene, 1. desember.

Til NRK sier Machado at de demokratiske kreftene i Venezuela har forsÞkt alt. Og at deres hÄp er at presset fra amerikanerne nÄ velter Maduro-regimet.

For eller mot Trump er blitt en viktig skillelinje mellom de politiske kreftene i Latin-Amerika.

Det sier professor i statsvitenskap SimĂłn Pachano ved Universitetet i Salamanca i Ecuador til NRK.

Professor i statsvitenskap SimĂłn Pachano ved Universidad de Salamanca.

– PĂ„ den ene siden har du presidenter som Javier Milei (Argentina), Daniel Noboa (Ecuador) og Nayib Bukele (El Salvador). PĂ„ den andre siden, i den mer radikale enden, stĂ„r Maduro. Lula da Silva (Brasil) er ikke radikal, men stĂ„r likevel pĂ„ motsatt side sammen med Gustavo Petro (Colombia), sier Pachano.

Noe av det fÞrste Mulino i Panama gjorde da han ble innsatt i fjor, var Ä stenge grensen ved Darién-jungelen for venezuelanske migranter pÄ vei til USA.

Det la press pÄ Maduro og forsterket alliansen mellom Panama og USA, sier Claire Nevache ved forskningsinstituttet CIEPS.

– I dag er det likevel lite de latinamerikansk*e landene kan gjĂžre for Ă„ legge press pĂ„ Maduro for at han skal forlate makten. Det reelle presset kommer bare fra USA, sier den panamanske statsviteren*

Phil Gunson er senioranalytiker i International Crisis Group. Han har bodd i Venezuela de siste 25 Ă„rene.

Gunson mener det sterke presidentoppmĂžtet i Oslo sender uheldige signaler.

– Jeg synes det er problematisk fordi det politiserer prisen. I Venezuela er problemstillingen demokrati versus diktatur, ikke hþyre versus venstre.

– Presidentene som kommer, er alle tett knyttet til Trump-administrasjonen. Prisvinner Machado er nĂ„ ogsĂ„ sterkt forbundet med de krigsaktige aksjonene til Trump, som har fĂžrt til at mange mennesker har mistet livet, sier analytikeren.

Du trenger javascript for Ä spille av lydklippet «Urix».

  • Argentinas president Javier Milei
  • Panamas president Jose Raul Mulino
  • Ecuadors president Daniel Noboa

  • Paraguays president Santiago Peña

  • Argentinas president Javier Milei bekreftet at han kommer til Nobel-utdelingen. Foto: X

  • Panamas president Jose Raul Mulino bekreftet sin deltakelse pĂ„ Nobel-utdelingen pĂ„ X. Faksimile: Ukjent

  • Ecuadors president Daniel Noboa bekreftet at han deltar pĂ„ Nobel-utdelingen. Faksimile: Privat

  • Et land i dyp kriseVenezuela er et av de stĂžrste landene i Latin-Amerika og har i underkant av 30 millioner innbyggere. Landet har hatt store Ăžkonomiske og politiske problemer i Ă„revis. Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom, ifĂžlge FN.Korrupsjon er utbredt, inflasjonen er skyhĂžy og lĂžnningene lave.Mat er mangelvare og sykehus mangler medisiner.I tillegg er det farlig Ă„ kritisere regimet offentlig. De fleste av Maduros politiske motstandere er i fengsel.Nesten 8 millioner venezuelanere – hver fjerde innbygger – har rĂžmt landet.

  • Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom, ifĂžlge FN.
  • Korrupsjon er utbredt, inflasjonen er skyhĂžy og lĂžnningene lave.
  • Mat er mangelvare og sykehus mangler medisiner.
  • I tillegg er det farlig Ă„ kritisere regimet offentlig. De fleste av Maduros politiske motstandere er i fengsel.
  • Nesten 8 millioner venezuelanere – hver fjerde innbygger – har rĂžmt landet.
  • En forhatt presidentNicolĂĄs Maduro har vĂŠrt president i Venezuela siden 2013 og representerer landets sosialistiske parti. Han overtok makten da partifellen Hugo ChavĂ©z dĂžde.Maduro ble raskt kjent for sin autoritĂŠre lederstil og for Ă„ slĂ„ hardt ned pĂ„ regimekritikere.Under fjorĂ„rets presidentvalg erklĂŠrte han valgseier til tross for at opposisjonen hevdet de fikk flest stemmer. Demonstranter tok til gatene og anklaget Maduro for Ă„ ha stjĂ„let valget.Mens land som Russland, Cuba og Bolivia tidlig gratulerte Maduro med en ny periode, har store deler av verdenssamfunnet aldri anerkjent valgresultatet som gyldig.

  • En kontroversiell fredsprisvinnerNylig ble opposisjonslederen MarĂ­a Corina Machado tildelt Nobels fredspris for sitt «utrettelige arbeid som fremmer demokratiske rettigheter for folket i Venezuela».Da takket hun president Trump: – Jeg dedikerer denne prisen til det lidende folket i Venezuela og til president Trump for hans avgjĂžrende stĂžtte til vĂ„r sak, uttalte hun. Hun har siden fĂ„tt kritikk for sine nĂŠre bĂ„nd til Trump og for Ă„ ikke ha tatt avstand fra de amerikanske angrepene utenfor Venezuela.Machado fronter den sammensatte opposisjonen som Maduro erklĂŠrte valgseier over i fjor. Selv lever hun i skjul og leder opposisjonen fra et hemmelig sted.

  • Over 80 prosent av befolkningen lever i fattigdom, ifĂžlge FN.

  • Korrupsjon er utbredt, inflasjonen er skyhĂžy og lĂžnningene lave.
  • Mat er mangelvare og sykehus mangler medisiner.
  • I tillegg er det farlig Ă„ kritisere regimet offentlig. De fleste av Maduros politiske motstandere er i fengsel.
  • Nesten 8 millioner venezuelanere – hver fjerde innbygger – har rĂžmt landet.
Read Original Article ← Back to Articles

📊 Metadata

Category: Urix, Nobels fredspris 2025, Venezuela
OpenGraph Title: Presidentene i Argentina, Panama, Ecuador, og Paraguay blir med fredsprisvinner Machado til Oslo
Twitter Title: Presidentene i Argentina, Panama, Ecuador, og Paraguay blir med fredsprisvinner Machado til Oslo