Det er på tide at arbeidsgiverne slutter å lete etter smutthull, og begynner å ta ansvar.

Nok er nok, nå må deltidsfella bort

Det er på tide at arbeidsgiverne slutter å lete etter smutthull, og begynner å ta ansvar.

EU-dommen bør være siste varsko. Nå må praksis endres, ikke bare ordene.

Ta pengane, ikkje stråmannen

La borgerlønn vokse fram fra ruinene av Nav

I år må vi alle sende julekort

Har staten gått i vranglås?

Debatt

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I over tjue år har arbeidstakere i Norge ventet på at arbeidsgiverne skulle rydde opp i bruken av ufrivillig deltid. I over tjue år har løftene vært mange, men handlingen minimal.

Nå sier EU-domstolen klart fra: Deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når de jobber utover sin kontraktsfestede tid. Det skulle vært en selvfølge for lenge siden.

Denne dommen bekrefter det fagbevegelsen og mange av oss har advart mot i årevis: At deltidsarbeid blir brukt som et økonomisk verktøy for arbeidsgiver, ikke som et valg for arbeidstaker.

Når mennesker i praksis må stå til disposisjon uten full lønn eller rettigheter, da har vi ikke et fleksibelt arbeidsliv – vi har et urettferdig arbeidsliv.

Jeg har jobbet med denne problematikken siden revisjonen av arbeidsmiljøloven i 2005. Den gangen håpet jeg – slik mange av oss gjorde – at tydeligere lovreguleringer skulle sørge for at flere fikk heltidsstillinger og forutsigbare arbeidsvilkår. At arbeid skulle gi trygghet, ikke utrygghet.

I stedet har vi sett en arbeidsgiverside som, for hver gang reglene strammes, finner nye måter å omgå dem på. Argumentene endrer språk og form, men hensikten er den samme: Å beholde makten over arbeidstiden, og å spare penger på ansattes regning.

Denne såkalte «fleksibiliteten» har en pris, og det er arbeidstakerne som betaler den.

Det er helsefagarbeideren som aldri vet om hun får jobbe full uke. Det er butikkmedarbeideren som får telefonen rett før vaktstart; «du må steppe inn».

Det er assistenten i skolen som står med deltidskontrakt, men som i praksis jobber bortimot heltid, uten overtidsbetaling og uten forutsigbar inntekt.

Når arbeidsgivere omtaler dette som «moderne bemanningspraksis», bør vi kalle det hva det er: Systematisk misbruk av deltidsstillinger.

Det undergraver både lønns- og arbeidsvilkår, og det bryter med hele ideen bak den norske modellen – gjensidig respekt mellom partene og en rettferdig fordeling av verdiskapingen.

At fagforeningene nå har mistet tålmodigheten, er ikke bare forståelig – det er nødvendig. Vi trenger et krafttak for heltid, og vi trenger politikere og arbeidsgivere som faktisk vil bruke den politiske makten til å gjøre noe. EU-dommen bør være siste varsko. Nå må praksis endres, ikke bare ordene.

Arbeiderbevegelsen har alltid kjempet for at arbeid skal gi trygghet, verdighet og utvikling. For mange i dag gir arbeid utrygghet, stress og uforutsigbarhet.

Det må vi aldri akseptere som normalen. Det er på tide at arbeidsgiversiden slutter å lete etter smutthull – og begynner å ta ansvar.

Når folk jobber mer enn avtalt, skal de ha betalt for det. Når noen jobber fast uke etter uke, skal de ha fast stilling. Så enkelt – og så rettferdig – er det.