Forskarar peikar på rømming som største utfordring ved torskeoppdrett
Dei siste åra har det vore få, men store rømmingar frå oppdrettsanlegg for torsk. No har forskarane sett på dei største utfordringane rundt den aukande næringa.
Les også
Må nødslakte store mengder torsk fordi den er blitt kjønnsmoden
– Veldig uheldig
Les også
Vil verne Lofoten for torskeoppdrett: – Har ingenting her å gjøre
Egg på avvege
Les også
Fikk sjokk da han så torsken: – Ren og skjær dyremishandling
Fakta frå Havforskningsinstituttet si risikoanalyse:
Kysttorsk og oppdrettstorsk:
Oppdrettstorsk og risikovurderinga:
Les også
Markedsfører oppdrettstorsk som «hvit laks»
Meir oppdrettstorsk kan gje meir sjukdom
Les også
Nå puttes millioner inn i torskeoppdrett: – Det er som å drive avl på et husdyr
Kontinuerleg utvikling
– Torsken er meir nysgjerrig. Han liker å nappe om han ser det er små taurestar og er absolutt meir nyfiken enn for eksempel laksen.
Det seier Børge Nikolaisen. Han er driftsleiar for torskeoppdrettsselskapet Norcod sitt anlegg i Meløy i Nordland.
Historia om kommersielt torskeoppdrett i Noreg starta allereie på 1970-talet. Seinare kollapsa satsinga i møte med biologiske og økonomiske vanskar.
No er næringa på veg opp igjen.
Fordi næringa ikkje er like utbreitt som lakseoppdrett, er det forska mindre på kvitfiskens rolle og potensielle utfordringar i møte med liv i norske fjordar.
Havforskningsinstituttet (HI) si nye risikovurdering peiker på fleire moglege problem.
– Det vi har konkludert med denne gongen er at det er rømming og gyting i merd som utgjer dei største risikokjeldene, seier forskar Nina Sandlund.
Torsken blei sett ut i merden til Norcod i november, og skal vere der i rundt 18 månadar.
Ho er ei av to forskarar ansvarleg for arbeidet med Havforskningsinstituttet si nye risikovurdering.
*– Vi er bekymra for dei eventuelle langtidseffektane det vil ha om oppdrettstorsken får blande seg med den ville kysttorsken, seier Sandlund. *
Dei siste åra har det vore få, men store rømmingar frå anlegga.
I 2022 rømte om lag 87.000 oppdrettstorsk frå ODE sitt anlegg Alida i Møre og Romsdal. I 2023 rapportere fiskarar i Meløy at dei tok opp fleire titals kilo rømt oppdrettstorsk kvar dag.
Norcod har tidlegare hatt to rømmingar ved anlegget. Ei i 2021 og ei i 2023.
Børge Nikolaisen, driftsleiar, Norcod på lokaliteten Frosvika seier dei brukar små ubåtar med kamera på og nyare nøter for å hindre rømming av oppdrettstorsk.
– Det var veldig uheldig. Det er uheldig for næringa, og uheldig for dei som jobbar med fisken her. Så vi vil for ein kvar pris unngå rømming, seier driftssjef Nikolaisen.
– Tenker du at de har eit urettferdig rykte?
– Nei, det synest eg ikkje. For det har vore hendingar, og det må ein ta ansvar for. Så må ein vise at ein gjer noko med det, lærer av det og blir betre.
Kva genetiske konsekvensar ei rømming kan få for kysttorsken, er avhengig både av mengda rømt fisk og korleis kysttorsken i området har det.
– Frå lakseoppdrett veit vi at talet på rømlingar er høgare enn det som vert rapportert, og det er truleg også tilfelle for oppdrettstorsk, seier forskar Sandlund.
Forskar ved Havforskningsinstituttet Nina Sandlund.
Og det er ikkje berre snakk om at stor oppdrettstorsk stikk av frå anlegget. Eit anna problem oppstår når befrukta egg «rømmer».
Ein del oppdrettstorsk gyter i merdane. Etter gyting, kan dei befrukta egga flyte ut og utvikle seg vidare på same måte som egget til ein kysttorsk.
– Slike «rømmingar» er vanskelege å talfeste, men vi veit at dei skjer. Det er observert både kjønnsmoden og gyteklar oppdrettstorsk i merdane, seier forskaren.
Forskarane har ikkje nok kunnskap om kva genetiske eigenskapar som vert overført frå oppdrettstorsk til villtorsk.
– Men ut frå erfaringa med lakseoppdrett, er det grunn til å tru at dei kan ha negativ effekt, seier Sandlund.
Om kysttorsken i området er i god form, vil påverknaden av rømt oppdrettstorsk truleg vere mindre enn om torsken i området er svak.
Trass i at det er knytt stor usikkerheit til kva effekt rømt oppdrettstorsk kan ha, seier forskarane bak rapporten at det er viktig å hindre rømming og utslepp av befrukta egg.
– Vi veit at næringa jobbar aktivt med tiltak mot dette, men vi ser også at det er eit stykke igjen til dei er i mål.
Rømming og gyting i merd er dei største miljørisikoane knytt til oppdrettstorsk, viser rapporten til Havforskningsinstituttet.
Ifølge forskarane, er mengda oppdrettstorsk så langt så lita, at risikoen for påverknad er størst på lokalt nivå.
Fordi det framleis er så få lokalitetar, er dei heller ikkje bekymra for sjukdom.
Men auka i produksjon er stor.
Frå 4976 slakta oppdrettstorsk i 2022, til 14.683 tonn i 2024, viser tal frå Havforskningsinstituttet.
– Med dagens oppdrettsvolum så vurderer vi risikoen som lav.
Men dersom produksjonen av torsk aukar utover mengda det er tatt høgde for i risikovurderinga, antar Sandlund at situasjonen kan endre seg.
– Ved ei større auke i produksjonen, er det sannsynleg at det vil oppstå meir sjukdom også hos oppdrettstorsken, seier ho.
Det er godkjente oppdrettsanlegg som ikkje er i drift enno, som til slutt vil gi opp mot 165.000 tonn fisk.
I Norcod skiftar dei blant anna ut nøter midt i utsetjinga av oppdrettstorsk for å hindre rømming.
Tilbake på torskeoppdrettsanlegget utanfor Meløy trur driftssjef Børge Nikolaisen at det er mogleg å drive trygg torskeoppdrett i norske fjordar.
– Eg har klokkartru på det. Vi skal jobbe vidare og sette oss gode mål, så har eg tru på at det kan bli veldig bra. Det kan vere berekraftig.
Det er det fleire som trur.
– Det skjer kontinuerleg utvikling i heile næringa.
Det seier Falk Øveraas. Han er samfunnskontakt for Noregs største torskeoppdrettar Ode på Vestlandet, men representerer også hele næringa for Sjømat Noreg.
– Vi har spesialdesigna nøter for torsk, som reduserer risikoen for rømming. Og så har vi innovative løysingar innanfor lys, som gjer at vi har god kontroll på gyting. Ser vi på resultata i dag, samanlikna med 15 år sidan, så er forbetringa heilt enorm.
Ode er størst i Noreg på oppdrettslaks, ifølge samfunnskontakt i Ode, Falk Øveraas.
Han tar atterhald om at han ikkje har lese risikoanalysen til HI enno då rapporten ikkje var publisert, men seier næringa sjølv ser fram til rapporten. Ifølge han er poenget med ei slik analyse å skildre risikoar.
– Og så er det forvaltninga som vurderer kva for risiko som er akseptabel. Dette er ein heilt naturleg del av korleis vi utviklar torskeoppdrett vidare, seier Øveraas.
– Kva tenker du om at det likevel skjer rømming, og at det er gyting i merdane som spreier seg ute i havet?
– Enkelthendingar, vil jo alltid kunne oppstå. Det viktigaste er at retninga er veldig tydeleg. Kontrollen er kraftig forbetra, og vi jobbar tett saman med forskingsmiljø og forvaltninga for å styrke det ytterlegare.
*NRK presiserer: I ein tidlegare versjon av saka sto det at årsaka til rømminga frå Norcod sitt anlegg i Meløy i 2021 skuldast at ei kjetting gnog mot ei not. Sidan dette framleis er ein pågåande sak, er ikkje dette stadfesta. Difor er denne setninga fjerna. *
- Ei vidareutvikling av risikovurderinga frå 2022
- Vurderinga er gjort for dei to nordlegaste forvaltingsområda for kysttorsk (mellom 62°N og 67°N og nord for 67°N)
Området sør for 62°N er ikkje inkludert både pga. svært lav aktivitet i dette området og at det ligg føre få søknadar om auka kapasitet.
Bestandane av kysttorsk sør for 67°N er framleis vurdert til å vere i dårleg tilstand, særleg sør for 62°N.
- Nord for 67°N har gytebiomassen auka kraftig og bestanden av kysttorsk blir rekna for å vere i god tilstand.
- Sidan 2022 har produksjonen av oppdrettstorsk hatt ein jamn auka frå 4976 til 14.683 tonn i 2024. Ved utgangen av september 2025 var det slakta 13.765 tonn.
- Per oktober 2025 utgjer godkjente lokalitetar og søknader om oppdrett av torsk til saman 165.000 tonn.