Herold

Bolig- og hytteeiere mener Fredrikstad kommune brøt loven da de økte eiendomsskatten dramatisk i 2022. Nå skal saken opp i Høyesterett.

Saken oppsummert:

Les også

Siktet arkitekt fikk kritikk for utbygging: Ba naboer skjerpe seg

Tapte to ganger

NRK forklarer

Hva er eiendomsskatt?

– En ubehagelig følelse

Les også

Meiner kommunane bør bestemme mindre sjølv: – Eit varskorop

Store konsekvenser

Les også

Flere kommuner kan havne på Robek-lista: – Man blir stressa

Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.

Morten Kristiansen fikk sjokk da han åpnet et brev fra Fredrikstad kommune tidlig i 2022.

Han har hytte på Kråkerøy i Fredrikstad, og kommunen krevde plutselig 18.369 kroner i året i eiendomsskatt – opp fra 3.400 kroner.* *

En økning på 440 prosent over natten.

Han fryktet at han måtte selge familiehytta, men valgte i stedet å gå til sak sammen med tre andre eiendomseiere i kommunen.

– Vi følte på en urettferdighet, sier Kristiansen.

Morten Kristiansen sitter i Høyesterett i dag og følger med prosessen.

Søksmålet handlet både om hvordan den nye takseringen var gjennomført, og om kommunen hadde overholdt lovens frister.

– De har bare kjørt forbi og tatt bilde av huset eller hytta og kommet tilbake til en takst, hevder Kristiansen.

Snart var en hel folkebevegelse i gang i Østfold-byen mot den kraftige økningen i eiendomsskatten, og rettsapparatet ble satt i sving.

Fredrikstad kommune gjorde i 2021 nytaksering av alle boliger og hytter i kommunen. Da var det 16 år siden sist.

Eiendomsskatteloven har bestemmelser om når en kommune skal og kan foreta takster av hus og hytter de vil skattlegge.

Kommunen kan enten gjøre justeringer uten ny taksering, eller gjennomføre en full gjennomgang av verdiene for å få et nytt skattegrunnlag.

Det var det siste Fredrikstad kommune gjorde i 2021, som førte til et stort hopp i eiendomsskatten. Forrige gang det skjedde var i 2005, altså 16 år tidligere.

Men hovedregelen i loven er at en slik allmenn taksering skal gjøres hvert tiende år, og senest tre år etter det igjen, det vil si i 2018.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 321 kommuner i Norge har eiendomsskatt.

Det er en skatt som hver enkelt kommune kan velge å innføre. Skatten betales stort sett sammen med kommunale avgifter, fire ganger i året.

Hvor mye eiendomsskatt som skal betales avhenger av flere ting.

Eiendomsskattloven sier at boliger i en kommune skal prissettes hvert 10. år.

Loven sier at skatten skal ligge mellom 1 og 7 promille av verdien på boligen. For hus og hytter kan det ikke være høyere enn fire promille.

En promille betyr tusendel.

De fire eiendomsbesitterne i Fredrikstad gikk derfor til sak mot kommunen for å ha brutt tidsfristen for en full taksering, men tapte både i tingretten og i lagmannsretten.

Kommunen hevder at beboerne og deres advokater tolker reglene feil, og at den har anledning til å foreta en retaksering på et senere tidspunkt, fordi de i mellomtiden har gjort mindre justeringer.

De fire eierne slo seg ikke til ro med det, og anket til Høyesterett, som tok saken. Nå er det satt av en dag til å behandle saken, som skjer tirsdag formiddag.

Disse fire huseierne fra Fredrikstad har anket saken helt opp til Norsk Høyesterett. Fra venstre: Morten Henriksen, Sverre Stene, Morten Kristiansen og Mari Josefine Holme.

Kristiansen ved familiehytta som fikk over fem ganger så høy eiendomsskatt fra 2022. Siden har han gått to rettsrunder mot kommunen, og nå står Høyesterett for tur.

Det sier hytteeier Morten Henriksen om følelsen av å være i Norsk Høyesterett i dag.

Morten Henriksen er en av de andre saksøkerne som er på plass i Høyesterett. Han legger ikke skjul på at sakens enorme omfang preger ham.

– Du blir ganske ærbødig når du kommer inn i lokalet her og skjønner at det er et alvor rundt dette. Det er faktisk en ganske ubehagelig følelse.

Morten Henriksen kjenner på alvoret i Høyesterett i dag. Han sier tanken på konsekvensene plager han.

Konsekvensene, hvis de skulle være så heldige å få gjennomslag i retten, er såpass alvorlige at det er noe som faktisk plager han, forklarer Henriksen.

Håkon Huus-Hansen skal føre saken for Fredrikstad kommune i Høyesterett og tror dette vil få konsekvenser for andre kommuner om kommunen skulle tape.

– De umiddelbare konsekvensene blir jo at det kan bli behov for endringer av praksis i kommunene, og det kan oppstå saker i andre kommuner. Av samme type som i Fredrikstad.

Huus-Hansen anslår at en dom kan ramme 20-30 andre kommuner.

Han mener at loven da raskt må presiseres i ettertid slik at kommunene enklere kan øke takstene på en fornuftig måte om de skulle tape saken mot saksøkerne.

Håkon Huus-Hansen, prosessfullmektig for Fredrikstad kommune, her sammen med motpartens advokat Bettina Banoun i Høyesterett.

Dersom Fredrikstad kommune skulle tape saken i Høyesterett, vil det få betydelige økonomiske følger.

I så fall må kommunen tilbakebetale opptil 1,2 milliarder kroner i eiendomsskatt til innbyggerne for årene 2022 til 2025.

Skjer det, frykter ordfører Arne Sekkelsten (H) at byen skal havne på Robek-lista over kommuner som ikke får bestemme selv over økonomien.

Ordfører Arne Sekkelsten (H) er til stede i Høyesterett og frykter for kommuneøkonomien dersom eiendomsbesitterne vinner fram i Høyesterett.

– Et tap i rettssaken vil være svært alvorlig for Fredrikstad kommune. Vi må trolig ta opp et større lån, og kan bli satt under administrasjon. Det vil bety full brems for større investeringer i mange år, sier Sekkelsten til Fredriksstad Blad.

Saken kan også få følger for andre kommuner som er i samme situasjon.

• Morten Kristiansen og tre andre som har eiendom i Fredrikstad gikk til sak mot kommunen etter en kraftig økning i eiendomsskatten.
• Kommunen gjennomførte en ny taksering i 2021, 16 år etter forrige gang. Det mener hus- og hytteeierne er for lang tid.
• De fire eierne tapte både i tingretten og lagmannsretten, men saken skal nå behandles i Høyesterett.
• Hvis kommunen taper, må de tilbakebetale opptil 1,2 milliarder kroner i eiendomsskatt.
• Ordfører Arne Sekkelsten frykter at et tap vil føre til store lån og stoppe investeringer i kommunen i mange år.
• Utfallet av saken kan få konsekvenser for andre kommuner i lignende situasjoner.