Listhaug krever etterforskning av alle saker om asyljuks
Frp krever at alle saker der det er mistanke om asyljuks blir etterforsket. â Om nĂždvendig mĂ„ man senke beviskrav for Ă„ fĂ„ utvist de som jukser, mener partileder Sylvi Listhaug.
Les ogsÄ
Fikk asyl i Norge - stĂžtter regimet han flyktet fra
â Skal ikke vĂŠre lov Ă„ jukse
Les ogsÄ
Kilder til NRK: â Eritrea stĂ„r bak norsk innvandrerorganisasjon
Norsk-eritreer i Bergen har fÄtt varsel
Les ogsÄ
Pakistanere jukser seg til Norge som afghanere
â MĂ„ se pĂ„ beviskravene
Les ogsÄ
UDI fant 650 dobbeltgjengere
NOAS: Kan true rettssikkerheten
â En feilslutning
Gatekamper i Bergen for to Är siden mellom to eritreiske grupper satte politiet pÄ sporet. Beslag etter slagsmÄlet har fÞrt til at rundt 20 norsk-eritreere har fÄtt beskjed om at de mister statsborgerskapet. UDI mener de stÞtter regimet de sa de flyktet fra, slik NRK skrev i november.
De fleste av de som har fÄtt beskjed om at de mÄ ut av Norge har klaget saken inn for Utlendingsnemnda. Her skal klagesakene behandles pÄ nyÄret.
Det brĂžt ut gatekamper i Bergen i september i 2023 mellom ulike eritreiske fraksjoner. Politiet grep inn for Ă„ hindre omfattende bruk av vold.
Frp leder Sylvi Listhaug ha lenge vĂŠrt opptatt av Ă„ avdekke asyljuks, og er glad for sakene som UDI har avdekket.
â Jeg syns det er pĂ„ hĂžy tid at man nĂ„ bruker dette virkemiddelet. Jeg tror det sikkert er mulig Ă„ gĂ„ inn i flere saker. Det skal ikke vĂŠre mulig Ă„ jukse seg til opphold i Norge.
Frp-lederen kommer med et krav til regjeringen.
â Det er at man gĂ„r inn i alle saker der man tror eller mistenker at det er juks. Dessverre ble det lagt til side tusen saker i 2023 der man hadde mistanker om juks, sier Listhaug.
Det Frp lederen sikter til er en NRK-avslĂžring fra 2024, om at UDI henla over tusen saker der det var mistanke om juks med asylsĂžknader og andre tillatelser. Ă rsaken var at UDI fikk nye signaler fra Justis- og beredskapsdepartementet om Ă„ avslutte gamle saker. Dette fĂžrte til at mange saker ble henlagt.
UDI tolket signalet dit hen at de nÄ mÄtte prioritere de viktigste og mest alvorlige sakene. De nye styringssignalene fÞrte til at en ny kode ble opprettet, under betegnelsen «Ikke kapasitet».
Mange av sakene ble henlagt, blant annet fordi de var blitt gamle.
UDI henla blant annet mange Somalia-saker. Det gjaldt saker der det var mistanke om at asylsĂžkere hadde gitt gale opplysninger om hvor i Somalia de kom fra, og hvilken klan de tilhĂžrte. Dette har hatt betydning for om de fikk opphold i Norge eller ikke.
Listhaug sier alt juks mÄ avdekkes.
â Jeg mener at det ikke vil vĂŠre bĂŠrekraftig for asylsystemet hvis vi ikke gĂ„r etter disse sakene. Det mĂ„ fĂ„ en konsekvens hvis man fĂ„r opphold i Norge pĂ„ gale premisser. Det skal ikke vĂŠre lov Ă„ jukse seg til opphold i Norge.
â UDI sier dette arbeidet er veldig ressurskrevende. Hva tenker du om det?
â Ja, det er det. Men samtidig er det utrolig viktig for Ă„ sende et signal til de som vil prĂžve Ă„ jukse seg til opphold i Norge: Vi finner ut av det, og det fĂ„r konsekvenser.
«Nei til falske flyktninger» har vÊrt en parole fra opposisjonen mot det eritreiske regimet. Her fra en demonstrasjon i april 2024.
En av dem som for to Är siden fikk henlagt sin sak, var en norsk-eritreer i Bergen. Han fikk henlagt den etter koden «Ikke kapasitet».
Likevel fikk han asyl og statsborgerskap i Norge.
Som bakgrunnsbilde pÄ sin Facebook-side hadde norsk-eritreeren fra Bergen dette bildet av Eritreas forsvarssjef, general Filipos Woldeyhannes.
Han er etter det NRK erfarer en av dem som nÄ har fÄtt beskjed om at det norske statsborgerskapet tilbakekalles. Hans sak ble gjenopptatt etter NRKs reportasje i 2024. Norsk-eritreeren i Bergen har ikke besvart NRKs spÞrsmÄl.
I saker UDI jobber med om tilbakekall av opphold og statsborgerskap, er beviskravene at det skal vÊre sannsynlighetsovervekt. Det betyr at det mest sannsynlige faktum skal legges til grunn. Samtidig har Regjeringen tidligere svart i Stortinget at «Beviskravene gjÞr at vilkÄrene for tilbakekall ofte ikke vil vÊre oppfylt, selv om det foreligger relativt klare indikasjoner pÄ at utlendingen har fÄtt tillatelse pÄ uriktig grunnlag.»
Det er ganske fÄ som faktisk blir utvist fra Norge. BÄde fordi sakene henlegges, eller fordi det gjÞres vedtak om tilbakekall men de det gjelder fÄr nye tillatelser. Blant annet fordi de har barn i Norge.
â Frp mener vi mĂ„ se pĂ„ beviskravene, om de er for strenge. For hvis det er saker der det Ă„penbart jukses men vi fĂ„r ikke tilbakekalt statsborgerskapet pĂ„ grunn av at regelverket er sĂ„ strengt, da mĂ„ vi gjĂžre noe med det, sier Listhaug.
OgsÄ Norsk organisasjon for asylsÞkere (NOAS) er opptatt av at respekten for asylinstituttet opprettholdes. Blant annet ved at vedtak pÄ uriktig grunnlag avdekkes. Men NOAS mener at Ä senke beviskravet i disse sakene vil svekke rettssikkerheten.
â Det er ogsĂ„ grunn til Ă„ foreta en gjennomgang av dagens tilbakekalls-praksis og gjĂžre en helhetlig vurdering av ressursinnsats opp mot faktisk effekt, sier Mads H. Almaas, generalsekretĂŠr i NOAS.
Mads H. Almaas, generalsekretĂŠr i NOAS.
StatssekretĂŠr i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Ăren (Ap) skriver til NRK at «Personer som gir uriktige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov, skal ikke fĂ„ beskyttelse i Norge. De aktuelle sakene viser at UDI tar denne problemstillingen pĂ„ alvor, og jeg har tillit til at UDI ogsĂ„ i tiden fremover fĂžlger opp saker hvor de mistenker at det bevisst er gitt feil opplysninger i asylsĂžknaden».
StatssekretĂŠr i Justis- og beredskapsdepartementet Joakim Ăren (Ap)
DirektÞr for Kontroll i UDI, Kjersti TrÞseid, sier til NRK at UDI er bedre i stand nÄ enn for tre Är siden til Ä fÞlge opp de alvorligste sakene pÄ dette feltet.
â Saker hvor det er oppgitt uriktig asylgrunnlag og det ikke er grunnlag for ny tillatelse, er blant de sakene Justis- og beredskapsdepartementet har bedt oss om Ă„ prioritere, sier hun til NRK.
Advokat André MÞkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland er fagansvarlig for flyktningrett. Han sier det er viktig Ä ha et regelverk som gir konsekvenser nÄr noen jukser.
â. Men Ă„ bruke slike saker som argument for generelt Ă„ senke beviskravet i tilbakekallssaker, slik Listhaug gjĂžr, er en feilslutning, sier han.
â NĂ„r det gis inntrykk av at «Äpenbart juks» ikke kan fĂžre til tilbakekall, stemmer det ikke. Hvis det helt klart er gitt uriktige opplysninger, er dagens beviskrav oppfylt med god margin, sier han.
Advokat André MÞkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland.
Han mener det truer rettssikkerheten hvis man fratar statsborgerskap i saker der det er mest sannsynlig at det ikke er gitt feil opplysninger â noe som vil bli konsekvensen av et lavere beviskrav., sier han.
â I praksis bygger tilbakekall ofte pĂ„ usikre bevis: faglig kritiserte sprĂ„k- og alderstester, gamle intervjuer uten lydopptak og med tolk, eller aktivitet pĂ„ sosiale medier. Ă senke beviskravet vil Ăžke risikoen for vilkĂ„rlighet og vĂŠre vanskelig Ă„ forene med menneskerettighetene, mener advokat AndrĂ© MĂžkkelgjerd.