Herold

– Å drepe noen ved kvelning, er ikke noe som skjer med et uhell. Man kan når som helst stoppe, mener statsadvokat Kristine Herrebrøden.

Krever over 16 års forvaring: – Grenseløst

– Han sier han ikke er farlig

– Hadde drapshensikt

Ber om millionsummer i erstatning

– Ikke bevist et mishandlingsregime

Slår ned på forvaring

Sortkledd i dress ankom Vahid Heydari Mohammadi (35) rettssalen i Hordaland tingrett mandag morgen.

Han er tiltalt for å drept sin tidligere samboer, Tina Milena Solberg (33), den 7. januar 2024. Da ble tobarnsmoren funnet død i bagasjerommet på en utbrent bil i Øygarden.

De siste tre ukene har rettssaken mot Mohammadi pågått. Han har under store deler av hovedforhandlingen sett ned i bordet og dekt ansiktet med hendene.

Gjennom disse ukene har det svært konfliktfylte forholdet mellom ham og avdøde Tina blitt belyst fra alle sider.

Dette er saken

Man har fått høre hans forklaring, barnas avhør, Tinas nærmeste og hans nærmeste, politivitner og sakkyndige.

Sistnevnte har konkludert med at tiltalte fyller kriteriene for diagnosen «dyssosial personlighetsforstyrrelse» med trekk av psykopati.

De har samtidig fastslått at han var tilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Aktor i saken, Kristine Herrebrøden, varslet i sin prosedyre mandag at hun ber om forvaringsstraff for Mohammadi.

Hun mener at han må dømmes til forvaring i 16 år og seks måneder, med en minstetid på elleve år.

Det betyr at det er først etter elleve år at tiltalte potensielt kan prøveløslates, om statsadvokaten får medhold i sin påstand.

Aktor sier at samfunnet generelt, og kvinner spesielt, må beskyttes fra tiltalte i lang tid.

Herrebrøden peker på at selve drapshandlingen og alvorlighetsgraden i den alene, risikoen for vold mot fremtidige partnere og tiltaltes alvorlige personlighetsforstyrrelse, taler for forvaring fremfor ordinær fengselsstraff.

At Tinas lik i tillegg ble påtent etter drapet, mener hun er skjerpende.

– Tiltalte viser grenseløs adferd. Han har et fravær av sperrer som de fleste av oss ville hatt - også de som dreper.

Derfor identifiserer BA drapstiltalte

Herrebrøden startet sin prosedyre med å påpeke hvordan tiltalte har understreket at han ikke er en farlig person.

– Han er ikke farlig for noen, og drapet på Tina var unntaket for regelen. Han tror ikke Tina var redd for ham, og han har i møte med avhørene av barna, ikke vist forståelse for at de skulle være redde for ham, oppsummerte aktor.

Samtidig har barna fortalt politiet om det Herrebrøden karakteriserer som et mishandlingsregime mot dem, da særlig psykisk vold.

Dette nekter faren for.

Tiltalte har imidlertid erkjent eller delvis erkjent flere truende episoder mot Tina gjennom årenes løp.

Trusler om at han skulle dytte henne ned en trapp da hun var gravid, trusler med kniv, og uttalelser om at han kom til å drepe både seg selv og henne den dagen hun ikke tok ham tilbake.

– Til tross for dette er han altså ikke farlig, og hun var ikke redd for ham, påpekte Herrebrøden.

Aktor mener at det ikke er noen tvil om at Tina hadde grunn til å frykte for livet sitt.

Mohammadi har ikke hatt noen god forklaring på hvorfor han drepte ekskjæresten sin den aktuelle januarmorgenen.

Han har forklart at det bare svartnet, og at de som kjenner ham vet at han egentlig ikke er en person som kunne gjort noe sånt.

– Å drepe noen ved å kvele dem, er ikke noe som skjer med et uhell. Det er ikke sånn at man egentlig ikke vil det, men så skjer det likevel, fastslo Herrebrøden i retten.

Hun trakk frem at rettsmedisinere har sagt at det tar mellom to og fire minutter å kvele noen til døde - i motsetning til drap med kniv eller skytevåpen, som kan gå fortere og skje mindre kontrollert.

– Man kan når som helst stoppe og gå tilbake. Man må ville det, og ha det vi kaller drapshensikt. Det hadde tiltalte denne kvelden, mener statsadvokaten.

Samtidig trekker hun frem hvordan barna ble involvert den natten og morgenen.

Barna fikk penger for å kontakte moren og be henne komme hjem, og ble lovet av faren at han bare skulle snakke med henne.

I tillegg var den ene gutten til stede under deler av drapshandlingen, ifølge påtalemyndigheten. Forsvarerne mener at han var der i opptakten til drapet, men ble sendt ut før det faktisk startet.

Uavhengig av dette ble gutten fortalt av faren at han forsøkte å hjelpe moren, som var dårlig.

– Det er det ultimate sviket, og et eksempel på manipulasjonen og bedraget som går igjen hos tiltalte, mener Herrebrøden.

– Ingen erstatning kan gi dem moren tilbake, og sårene de er påført vil kanskje aldri gro, supplerte barnas bistandsadvokat, Cecilie Wallevik, i sitt avslutningsforedrag.

Hun mener barna bør få rundt 2,63 millioner kroner til sammen i oppreisningserstatning og forsørgertapserstatning.

I tillegg mener Wallevik at Tinas mor bør få 450.000 kroner i oppreisningserstatning. Bistandsadvokat May Britt Løvik som bistår Tinas far, mener han har krav på det samme.

Løvik la til at Tinas familie mener de sakkyndiges beskrivelser av tiltalte stemmer godt overens med hvordan de har kjent ham.

Mot rettsdagens slutt var det tid for at Mohammadis forsvarere skulle ta ordet for tiltalte.

– Det er helt naturlig at dere føler et sterkt sinne over det min klient har gjort. Men i bevisvurderingen må dere forsøke å se bort ifra det, innledet advokat Jørgen Riple.

Selve drapet og likmishandlingen er ubestridt. Riple viet derfor mest tid til tiltalepunktet som gjelder mishandling mot de to barna.

De har fortalt i avhør om blant annet slag med belte og nedsettende ord.

Riple påpekte at ingen har sett vold eller trusler mot barna, eller sett blåmerker på dem. Da en påstått voldsepisode ble etterforsket for noen år siden, ble den henlagt.

– Etter min oppfatning lite eller intet som støtter opp under barnas forklaringer, sa forsvareren.

Tiltalte har erkjent at lekeslåssing kan ha kommet ut av kontroll, og at han ikke håndterte alle situasjoner som han skulle ha gjort.

Men at det har vært et frykt- og mishandlingsregime fra 2017 til drapsdagen 2024, nekter han for. Forsvarerne Jørgen Riple og Rikke Arnesen anfører at barna kan ha blitt påvirket av andre voksne i forkant av avhørene etter drapet.

– Barnas forklaringer er for usikre til at dere kan legge dem til grunn, sa Riple.

Mohammadi har tidligere uttalt at han skal ta sin straff, men ikke samtykker til forvaring.

– Han er villig til å akseptere en høyere fengselsstraff, forutsatt at den er tidsbestemt, sa Arnesen, som argumenterte for at forvaring ikke er nødvendig.

Arnesen pekte blant annet på at tiltalte ikke har sonet i fengsel tidligere og at man derfor ikke vet hvilken påvirkning det vil ha på ham i positiv retning.

Han har heller ingen omfattende straffehistorikk.

Hun gjorde også et poeng ut av at retten skal være forsiktige med å vektlegge sakkyndiges vurderinger for tungt, og trakk frem eksempler fra 22. juli-saken og Manshaus-saken.

– Ingen sakkyndige sitter på en fasit, sa Arnesen.

Dommen er ventet i midten av januar neste år.

Tidligere saker fra rettssaken: