Herold

Norske husholdninger bruker nå omtrent 33 prosent av inntekten etter skatt på å bo i egen bolig. Dette er opp fra 22 prosent i 2020 – en økning på 11 prosentpoeng på få år.

Ferske tall fra Huseiernes Bokostnadsindeks viser at den gjennomsnittlige norske husstanden i en enebolig på 120 m² i 2024 betalte rundt 219 000 kroner i året i renter, strøm, kommunale avgifter, eiendomsskatt, forsikring og vedlikehold.

I Hjartdal kommune var de samlede boligkostnadene for en standard enebolig på 120 m² rundt 164 900 kroner i 2024, og de forventes å stige til omtrent 171 800 kroner i 2025. Dette utgjør en økning på nesten 7 000 kroner, eller 4,2 prosent, på bare ett år.

Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store ulikheter. Mens par med barn ofte kommer bedre ut, betaler enslige forsørgere rundt 39 prosent av inntekten sin i boligkostnader, og personer som bor alene hele 56 prosent.

En stor del av utgiftene knyttet til boligkostnader blir ikke bestemt på lokalt politisk nivå. Renten fastsettes av Norges Bank, strømprisen av kraftmarkedet, og nasjonale krav til vann og avløp gjør investeringer uunngåelige. Bokostnadsindeksen skiller likevel tydelig mellom det som er markedsstyrt og det som lokalpolitikere faktisk har kontroll over. Vedlikeholdskostnader, forsikring og rentekostnader regnes som markedsbestemte, mens eiendomsskatt og kommunale avgifter er myndighetsbestemte – altså politisk bestemte.

Reduksjonen av merverdiavgiftssatsen på vann og avløp fra 25 til 15 prosent fra 1. juli i år er et viktig grep som vi i Huseierne har kjempet for over lengre tid.

Det er nettopp de kommunale avgiftene i Hjartdal som har økt kraftig – med hele 8,4 prosent på bare ett år, etter å allerede ha ligget svært høyt.

I en krevende tid, der dere som lokalpolitikere møter store utfordringer med å opprettholde gode kommunale tjenester innenfor stramme økonomiske rammer, vil jeg be dere om tre konkrete tiltak i budsjettarbeidet nå:

1. Ha en tydelig målsetting om at eiendomsskatt og kommunale gebyr ikke skal øke mer enn inntektene til folk – helst mindre – i årene fremover.

2. Ha særlig fokus på de som bor alene og enslige forsørgere. Når en enslig kan bruke rundt halvparten av inntekten sin på bolig, blir hver ekstra regning kritisk.

3. Sørg for at kuttet i merverdiavgiften på vann og avløp faktisk kommer innbyggerne til gode gjennom lavere gebyr, i stedet for å bli «spist opp» av nye økninger i kommunale avgifter.

Det er lett å tenke at «noen hundrelapper i eiendomsskatt» eller «litt høyere kommunale avgifter» ikke spiller så stor rolle. Men for de som allerede bruker en tredel – eller halvparten – av inntekten på bolig, er det akkurat disse hundrelappene som kan avgjøre om de klarer å holde hodet over vann. Mange kjenner nå på stor uro knyttet til privatøkonomien, med levekostnader som øker hvert år. Dere som lokalpolitikere har et viktig ansvar for å bremse skatte- og avgiftsnivået så langt råd er – også i Hjartdal, hvor særlig kommunale avgifter allerede er høye og på vei opp.