Herold

Dette innlegget handler om lokal jernbane- og stedshistorie. Og det handler om hvilken nytte bymodellen får når den igjen kan vises.

Vises som samtalegrunnlag for et historieinteressert voksent publikum, og ikke minst blir brukt som et undervisningshjelpemiddel i samfunnshistorie for unge i skolen. Visningene kan gjerne også omfatte noen av Anker Eriksens fotograferte malerier med gjenkjennelige bymotiver.

Det var på datoen 13.10.1881 «Grevskabsbanen» mellom Drammen og Larvik åpnet, og det første toget rullet inn på Sandefjord jernbanestasjon, ledet av Kong Oscar II. Med det ble byen knyttet til det nasjonale jernbanenettet, og fikk et nytt, moderne og hurtiggående kommunikasjonsmiddel for transport av personer, gods og dyr. Til da hadde sjøveis transport vært enerådende til og fra Sandefjord.

Spørsmålet i overskriften er påvirket av noe jeg leste om den samme store begivenheten i Stokke. Der var overskriften «Jarlsbergsvarten forandret Stokke.» (Jarlsbergsvarten var det folkelige navnet på det første lokomotivet.) Forfatteren i Stokke skrev videre: «Kong Oscar II foretok åpningen, og han fulgte med toget, som hadde stopp på alle stasjoner. På Stokke stasjon ble han hilst med tale av sogneprest Jønsberg. En mengde mennesker var møtt fram for å se dette nye framkomstmiddelet, som skulle komme til å forandre så mye i bygda.

Før var det ingen Stokkeby å se. Den gamle, hvite kirken og prestegården var den nærmeste bebyggelsen, og på plassen Frydenberg, oppunder Bokemoa, drev Søren Larsen som skomaker og landhandler. Men jernbanen var som en magnet. Den viktige skysstasjonen på Sørby ble snart overflødig, de offentlige institusjonene i Sørbyområdet var snart på flyttefot til det nye senteret i bygda. Melsomvik, det næringsmessige tyngdepunktet i kommunen, med banken, skutetrafikken og fergeanløpene, merket også raskt at et nytt sentrum var i ferd med å oppstå.»

* Tilbake til spørsmålet i overskriften: Medførte etableringen av togforbindelsen en på mange måter merkbar og fordelaktig utvikling av bysamfunnet Sandefjord?*

At bønder og familier i omegnskommunene fikk raskere og sikrere transport av personer og salgsvarer til Torvet, og innkjøpte varer hjem igjen, ble tidlig merkbart. De mange pasientene til Kurbadet og kulturarbeidere med oppdrag her, kunne slippe en ubehagelig sjøreise. Av de mulige endringene i byens næringsliv kan vi spørre om det oppsto bedriftsetableringer av noe størrelse, og om disse førte til oppdrag for byggmestere og håndverkere.

Og om det kom flere folk til langvarig virke i byen, ble det vel behov for flere butikker, håndverk- og servicebedrifter, samt boliger til innflytterne?

Disse og andre spørsmål og temaer som hører inn under Sandefjords byutvikling og historie bør kunne gi grunnlag for både undervisning og historieforeningers temamøter.

Til slutt bør nevnes at bymodellen restaureres nå, et viktig første trinn i samarbeidsplanen om visning for byens folk.