Herold

På sakskartet onsdag 10. juni 2026 til Hovedutvalg for plan – teknisk – landbruk – klima og miljø i Halden kommune sto en for Halden og nasjonen Norge viktig sak på sakskartet.

«Forberedende klagebehandling – Skriverøveien 202 (196/19 og 196/115) – Riving av bygg.»

Dette er det som går under betegnelsen Ystehede-brakka.

Noen husker kanskje tilbake til høsten 2021 da det i Halden Arbeiderblad ble omtalt en tillatelse til riving av Ystehede-brakka. Både Halden kommune og Viken fylkeskommunegodkjente rivningssøknaden. Søknaden var innvilget uten at myndighetene hadde noen kjennskap til bygningens mangslungne historie. Idd og Enningdalen Historielag skrev et brev der vi protesterte på rivningstillatelsen og ba om «oppsettende virkning» – dvs. at bygningen ikke kan rives før saken er nøyere utredet.

Dette ble tatt til følge både fra Halden kommune og Viken fylkeskommune. Resultatet er at brakka fortsatt står der i dag. I mellomtida er det gjort ulike forsøk på å løse saken – bl.a. flytting, frikjøp av selve brakka med omliggende tomt og mulig utbygging av to-tredjedeler av eiendommen.

Idd og Enningdalen har søkt ulike instanser om midler til kjøp, men har så langt ikke lykkes. Vårt ønske er at brakka skal bevares der den ligger, og at den skal brukes til formidlingsformål av bygningens/AT-leierens mangfoldige historie. Og hvorfor er dette så viktig? Det skal vi begrunne med en kortfattet oppsummering av historien:

• AT-leieren etableres 15. april 1941

• Etter freden i 1945 ble det fra ca. 10. mai–27. mai brukt som «hjelpefengsel» for Halden politikammer for internerte tyske soldater.

• 28. mai–15. september 1945 var det en kontingent hollandske flyktninger som fikk tilhold på Ystehede

• På etteråret 1945 begynte kom det en stor kontingent på 331 polakker som var på Ystehede fram til 9. mai 1947

• 10. mai 1947 ankommer det 399 jødiske flyktninger – såkalt «Displaced Persons» – fram til senhøsten 1948. I oktober 1952 flytter den siste jødiske familien ut

• Høsten 1948 kjøper Ystehede og Torp Stenhuggerforening den angjeldende AT-brakka for å bruke den som Folkets Hus

• 1962 selges Folkets Hus «Furuly» til Svend Fagerholt som da var områdesjef for Idd Heimevern. Brakka ble brukt som hus for Idd Heimevern• 2010 nedlegges Idd HV, men brakka som eides av befalet i Idd Heimevern, sto fortsatt som eiere

• 2014 selges HV- brakka (AT-brakka) til firmaet Erling Grimsrud• 22. oktober 2021 gir Halden kommune og Viken fylkeskommune rivningstillatelse

• 28. november 2021 klager Idd og Enningdalen Historielag på rivningstillatelsen og ber om «oppsettende virkning».

Det er noen særs viktige punkter på denne historiske linja, punkter som er av nasjonal betydning. I Norge har vi fem NASJONALE MINORITETER – kvener, skogfinner, norske rom (sigøynere), tatere og jøder. Norge som stat, og det norske storsamfunnet har en helt spesiell forpliktelse til å ta var på disse nasjonale minoritetenes kultur og historie. Den jødiske historien er dermed helt sentral for bevaringen av Ystehede-brakka. Det er dessverre få historiske minner fra den jødiske historien i Norge. Ystehede-brakka kan bidra til at storsamfunnet kan få mer bevissthet!

I tillegg til den jødiske historien er også polakkenes historieknyttet til Ystehede-leieren av stor betydning. Dette var den gruppa som hadde lengst opphold i leieren.

Et annet moment er at Arbeidstjenestens leire så å si er radert ut av norsk historie. Ingen av disse leirene er bevart. Knapt et hus står igjen. Ystehede-brakka kan være en av få gjenstående brakker i Norge.

I kommende onsdags møte i «Teknisk hovedutvalg» er det laget en lang framstilling av sakens gang med mange juridiske formuleringer og utredninger. Man skal holde tunga rett i munne for å kunne følge med her. Det som slår en når man leser saksframstillingen, er at det i hovedsak letes etter argumenter for at rivningsvedtaket fra oktober 2021 kan opprettholdes. Det er også dessverre faktafeil i saksframstillingen. Vi skal spesielt henlede oppmerksomheten på et punkt som brukes som argument for at brakka ikke er bevaringsverdig:

«Ifølge notat mottatt 29.11.2022 fra søker har det etter en grundig gjennomgang av bygningen blitt avdekket at konstruksjonen har vært gjenstand for store endringer siden bygget var i bruk til flyktningleir for jødene. Dagens bygg og dens tilstand kan derfor ikke direkte relateres til den gang den var brukt til jødebosetningen. Søker har sendt dokumentasjon og beskrivelse av hvilke endringer som er gjort.»

Her er det lagt ved bilde av brakka for å underbyggesynspunktene. I e-post til Halden kommune datert 07.02.2023 har vi påpekt at bildet som ovennevnte «utredning» er gjort ut ifra, ikke er Ystehede-brakka, men ei spisebrakke som lå et annet sted på området.

Det er også slik at Riksantikvarens representant uttalte under en befaring at det ikke var vanlig at RA overprøvde lokale myndigheter. Men det finnes faktisk saker der man nettopp har gjort det – ved midlertidig fredning av en jødisk bygning i Tromsø (Storgata 62, Tromsø) der kommunen hadde vedtatt rivning av deler av eiendommen, men RA overprøvde vedtaket.

I kommunens utredning vises det til fylkeskommunen:

«Fylkeskommunen har vurdert det slik at bygningen ikke har tilstrekkelig arkitektonisk verdi og autentisitet til å kreve fredning av den. Likevel ser de at bygningen og området har stor historiske verdi, og viktig som kilde til historisk kunnskap. Fylkeskommunen har i brev av 21.12.2022 anbefalt at bygningen ikke rives uten at det er funnet alternativ plassering og at tidligere tillatelse til riving oppheves.»

I saksframstillingen uttales det også at Ystehede-brakka ikke har antikvarisk verdi – at den ikke lenger framstår som en brakke. En noe underlig vurdering. Hvis ikke Ystehede-brakka ser ut som en brakke, hva er da en brakke? Her mener vi også at både fylkeskommune og Riksantikvar vurderer feil. Dette er ikke en bygning tegnet av en berømt arkitekt. Det er nettopp bygningens bruk som er den store historiske og vesentlige verdien – Arbeidstjenesten, polakkene og jødene. Så kunne vi også føye til Folket Hus for Torp og Ystehede Stenhuggerforening.

Vi skulle ønske at kommunen hadde lagt like stor energi i saksutredningen på å finne løsninger for at Ystehede-brakka burde bevares, som de har bruk for å argumentere for at søker skal få innvilget sitt ønske om riving. Økonomiske argument gjentas flere ganger. Det blir en stor kostnad å gjennomføre en regulering der brakka reguleres til bevaring. Ikke kan den fredes, ikke kan den få et formelt vern. Hva skal vi da med en Kulturminnelov (eller Kulturmiljølov som det nå skal hete) hvis vi havner i en «Catch 22» situasjon der økonomien alltid vinner.

«Kommunedirektøren viser også til at pbl. § 31–5 ikke kan benyttes for å ta vare på kulturhistoriske verdier, men gir kommunen en mulighet til å avslå riving inntil det foreligger tillatelse til å sette i gang et nytt tiltak på tomta.»

Da er vår oppmoding til politikerne i Halden at de tar ansvar for en av de nasjonale minoritetenes viktig kulturminner og avviser eller utsetter innstillingen fra kommunedirektøren. Her er det nødvendig å gå nye runder for å se på mulighetene om en bevaring.

Så vil vi invitere Halden kommune, Østfold fylkeskommune og Riksantikvaren til et møte og befaringer Ystehede-brakkas bevaring blir diskutert. Det er vanskelig å nå fram når alle sitter på hver sin tue og ikke «ser hverandre i øynene»!