Herold

Det mest alvorlige som kan skje i en kommune, er ikke uenighet. Det er når tilliten mellom politikere og administrasjon bryter sammen, skriver Andreas Veum Gamst (Partiet Nord).

Den siste saken, der administrasjonen beskyldes for å opptre politisk og «angripe» enkeltpersoner, kan ikke forstås isolert. Den føyer seg inn i et større bilde, der forholdet mellom det politiske flertallet og administrasjonen over tid har vært preget av konflikt og mistro.

Da det politiske flertallet høsten 2025 forsøkte å fjerne kommunedirektøren, ble det tydelig hvor dypt denne konflikten stikker. Bakgrunnen var ikke svikt i systemer eller manglende leveranser, men at kommunedirektøren sto i rollen sin: Hun forsvarte faglige vurderinger og sto opp for egne ansatte – også når det gikk på tvers av politiske ønsker.

Det skapte usikkerhet. Ikke bare for kommunedirektøren, men i hele organisasjonen.

Det burde vært en styrke. I stedet ble det et problem.

Dermed står vi overfor et grunnleggende spørsmål: Hva slags administrasjon ønsker det politiske flertallet seg? En som gir faglige råd – også når de er ubehagelige – eller en som tilpasser seg politiske signaler og sier det ledelsen ønsker å høre?

Når det samme flertallet reagerer kraftig på at administrasjonen følger opp en ansatt som også er folkevalgt, blir bildet enda mer urovekkende. Det antydes at noen bør behandles annerledes – ikke på grunn av rollen de har i organisasjonen, men på grunn av rollen de har i politikken. Som om det ikke kan finnes andre grunner for oppfølging enn forfølgelse på grunn av politisk ståsted.

Forvaltningen i en kommune skal være nøytral, forutsigbar og basert på likebehandling. Det skal ikke finnes «våre» og «deres» folk. Hvis det etableres en forventning om politisk skjerming av enkeltpersoner, er man på vei bort fra disse grunnleggende prinsippene.

Like alvorlig er det hva denne typen konflikter gjør med organisasjonen.

Når administrasjonen stadig møtes med mistillit fra politisk ledelse, påvirker det evnen til å levere. Det skaper usikkerhet, svekker organisasjonen og gjør det vanskeligere å tiltrekke og beholde kompetanse. Over tid går det utover det som burde være viktigst av alt: kvaliteten på tjenestene til innbyggerne.

I teorien er rollene klare. Politikerne setter retning og prioriteringer. Administrasjonen skal gjennomføre – faglig forsvarlig og profesjonelt.

Men det forutsetter noe helt avgjørende: gjensidig tillit, god kommunikasjon og et politisk nivå som gir tydelig retning og forstår sin rolle.

Tillit kan ikke være selektiv. Den kan ikke gjelde i noen saker og forsvinne i andre. Og den kan ikke være avhengig av om administrasjonen leverer de svarene politikerne ønsker.

Når mistillit blir et gjennomgående trekk ved styringen, endres dynamikken. Fokus flyttes fra løsninger til konflikter, fra ansvar til mistenkeliggjøring, og fra samarbeid til motarbeiding.

Hammerfest kommune står foran store oppgaver i årene som kommer. Det krever politikere som forstår rollen sin, og som skjønner at man må jobbe sammen for å oppnå resultater. Ikke bare med andre politikere, men også med administrasjonen.

Uten et grunnleggende tillitsforhold mellom politikk og administrasjon, stopper det opp. Da svekkes gjennomføringsevnen, beslutningene blir dårligere – og det er dessverre innbyggerne som til slutt betaler prisen.

Hammerfest trenger politikere som evner å lede i samarbeid, ikke i konflikt. Som forstår forskjellen på politisk styring og administrativt ansvar. Og som erkjenner én ting:

Tillit er ikke noe man kan vedta. Det er noe man må gjøre seg fortjent til – hver eneste dag.