Herold

Må tenke lengere enn neste byggetrinn.

I Porsanger har situasjonen for sykepleiereog saken om nytt helsehus skapt debatt de siste dagene og ukene. Jeg registrerer at noen tegner et bilde av at situasjonen er så prekær at vi ikke har tid å miste. Jeg er redd for at dersom kommunestyret forhaster seg nå, kan det få konsekvenser for fremtidige barnefamilier og kommunestyrer. I store samfunnsprosjekter er det ofte slik at de dyreste feilene oppstår når man har for mye hastverk.

Jeg mener vi må skynde oss sakte for å oppnå de beste resultatene. Det er bred enighet i kommunestyret om at vi trenger nytt helsebygg. Det er også underforstått at situasjonen er mest prekær på legestasjonen og administrasjonsdelen av bygget. Arbeidstilsynets rapporter er nedslående, og tegner et bilde av en arbeidsplass ikke verdig de tjenestene vi skal levere. Dersom man bygger på eksisterende tomt, må de mest kritiske funksjonene prioriteres først. For Arbeiderpartiet er det naturlig at legestasjon, administrasjon og sykeavdeling står fremst i køen. Vi tar altså til orde for å komme raskest mulig i gang, men trinnvis og på eksisterende tomt – ikke å vente.

Barnehagetomta er ikke bare ei tomt. Det er et sentralt område for barn, unge, idrett og aktivitet. Dersom vi bygger et helsehus på over 10 000 kvadratmeter der fordi det er den raskeste løsningen, fratar vi fremtidige generasjoner muligheten til å utvikle området til andre viktige formål for barn og unge.

Jeg mener vi må tenke lengerenn neste byggetrinn. Ja, vi skal legge til rette for eldrebølgen som vi står midt i. Det er helt nødvendig. Men vi kan ikke la alle fremtidige arealvalg handle om helse og omsorg alene. Vi må også legge til rette for aktivitet, fellesskap og oppvekst.

Hvis framtiden tilsier at det blir behov for det, hvor skal vi bygge en ny flerbrukshall? Et framtidig oppvekstsenter? Nye idrettsarenaer eller kulturbygg? Mange av disse mulighetene vil forsvinne dersom vi bygger ned de arealene som i dag er avsatt til barn og unge.

Et levende lokalsamfunn består av mer enn helse- og omsorgstjenester. Det består også av barn som leker, ungdom som driver idrett, kulturliv som skaper møteplasser og familier som velger å bosette seg her. Derfor må vi sørge for at vi bygger et nytt helsehus uten samtidig å bygge ned mulighetene for framtidig vekst og aktivitet.

Det er også verdt å spørre seg om hvorfor helsetun ble bygget der det er i dag. Gjennom flere tiår har kommunen bevisst bygget opp et samlet helse- og omsorgsmiljø i dette området. Her finner vi allerede omsorgsboliger, psykiatritjenester og øvrige helse- og omsorgstilbud. Flere aktører vurderer også etablering av nye eldreboliger i tilknytning til området. Når behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke i årene som kommer, fremstår det naturlig å videreutvikle denne strukturen fremfor å spre dette. La helse utvikles der helse er, og la oppvekst utvikles der oppvekst allerede er.

Selvsagt merker vi ossat det tilsynelatende er billigere å bygge på ny tomt. Men det kommer også eksplisitt fram at kostnaden for ny barnehage ikke er medregnet. Da blir spørsmålet enkelt: Hvor mye koster egentlig alternativet dersom kommunen samtidig må bygge en ny barnehage?

Vi vet ikke svaret. Derfor vet vi heller ikke om ny tomt faktisk er det billigste alternativet.

For Arbeiderpartiet har ny barnehagevært en prioritert sak i mange år. Men vi mener det er lite klokt å rive en kommunal barnehage uten først å vite hvordan den skal erstattes – og hva regningen blir. Sannheten er at Porsanger trenger både et godt helsehus, og et godt kommunalt barnehagetilbud – det er ikke enten eller.

Kort byggetid kan virke fristende. Men det er ikke et ubetinget gode. I store prosjekter som dette, og med kortest mulig byggetid, kan vi risikere at færre lokale og regionale aktører har mulighet til å delta. Det gir svært lite rom for fleksibilitet underveis i prosjektet, og eventuelle endringer vil kunne koste dyrt. For ikke å snakke om risikoen for store feilbeslutninger.

Vi skal bygge nytt helsehus.Men vi skal også ta vare på mulighetene som ligger foran oss. Derfor mener jeg vi må bygge videre på de samfunnsstrukturene og arealene vi har, og samtidig bevare arealene avsatt til barn, oppvekst og idrett.

God politikk handler ikke alltid om å komme i mål først.Det handler om å ta beslutninger som også fremstår riktige om 20, 40 og 60 år. Dette prosjektet er altfor viktig til å avgjøres av hastverk. Det må gjøres skikkelig.