Herold

Som hovedverneombud i Sør-Varanger kommune ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot en viktig side ved helse- og omsorgstjenestene i vår kommune: Tryggheten til de ansatte som hver dag går på jobb for å hjelpe andre.

Kommunehelsetjenesten står overfor store utfordringer.Den demografiske utviklingen, med en markant økning i andelen av eldre med sammensatte sykdomsbilder, skaper et press på tjenestene samtidig som tilgangen på fagfolk er knapp og en kommuneøkonomi som er under press.

Kommunens ansatte i helse- og omsorgstjenestene utfører hver dag livsviktig, krevende og omsorgsfullt arbeid. De møter innbyggere i sårbare situasjoner, både på sykehjem, i hjemmetjenesten og i andre tjenester. Målet er alltid det samme: å gi trygg, forsvarlig og god oppfølging til pasienter, brukere og pårørende.

De aller fleste møter våre ansatte med respekt, takknemlighet og forståelse.Det setter vi stor pris på. Samtidig opplever ansatte fra tid til annen hets, trusler, trakassering, nedsettende språkbruk eller fysisk aggresjon fra pårørende, foreldre eller besøkende.

Et godt arbeidsmiljø handler ikke bare om trivsel. Det handler om pasientsikkerhet, kvalitet i tjenestene og muligheten til å rekruttere og beholde dyktige fagfolk. Når ansatte blir utsatt for utrygge situasjoner, påvirker det ikke bare den enkelte arbeidstaker. Det påvirker også tjenesten som gis til innbyggerne.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) og NOA viser at ansatte i pleie- og omsorgssektoren står i et krevende arbeidsmiljø.

På sykehjem og omsorgsinstitusjoner oppgir 27 prosent av arbeidstakerne at de har vært utsatt for hets eller trusler.

I samme sektor oppgir én av tre med sykefravær at fraværet er relatert til jobben. I en av studiene anslo man at en fjerdedel av de psykiske plagene som de sysselsatte opplevde tilskrives arbeidsmiljøfaktorer. Psykiske plager kan påvirke arbeidsevnen og bidra til at kravene i arbeidslivet blir for tøffe.

Dette viser hvor viktig det er å ta det psykososiale arbeidsmiljøet på alvor.

Fokuset på emosjonelle krav i arbeidslivet skjøt for alvor fart da forskningsrapporter (blant annet fra SINTEF i 2023) synliggjorde belastningen i menneske- og relasjonsrettede yrker.

Dette førte til at Arbeidsmiljøloven 1. januar 2026 ble endret, slik at emosjonelle krav og psykososialt arbeidsmiljø ble tydeligere presisert og sidestilt med fysiske arbeidsmiljøkrav.

Emosjonelle krav er en naturlig del av arbeidshverdagen for mange som jobber med mennesker.

Ansatte skal møte sorg, frustrasjon, sykdom, uro og fortvilelse med profesjonalitet og omsorg. Det kan være meningsfullt, men også belastende over tid. Når slike belastninger kombineres med trusler, trakassering eller utilbørlig oppførsel, kan konsekvensene bli alvorlige.

For den enkelte ansatte kan det føre til stress, søvnproblemer, utbrenthet, redusert mestringsfølelse og sykefravær.

For tjenesten kan det føre til svekket pasientsikkerhet, dårligere kommunikasjon og mindre rom for den omsorgen ansatte egentlig ønsker å gi. For kommunen kan det bidra til høyere sykefravær, økt bruk av vikarer, rekrutteringsutfordringer og tap av kompetanse.

Kommunen har nulltoleranse for vold, trusler og utilbørlig oppførsel mot ansatte.

Arbeidstakere har rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og de har rett til å trekke seg ut av situasjoner som oppleves utrygge. Grove hendelser kan også bli politianmeldt.

Dette handler ikke om å legge skyld på pårørende som står i vanskelige situasjoner.

Vi vet at sykdom, bekymring og avmakt kan gjøre mennesker redde og frustrerte. Men det gir ikke rett til å true, trakassere eller krenke dem som er på jobb for å hjelpe.

God omsorg skapes best når ansatte, pasienter, brukere og pårørende møter hverandre med respekt. Trygghet må gå begge veier. Våre ansatte skal være profesjonelle, omsorgsfulle og tydelige. Samtidig må de kunne forvente å bli møtt som mennesker, ikke som skyteskiver for frustrasjon.

Det er helt lov å si fra!Men gjør det på en måte som løser problemet snakk med lederen. Ta klager direkte med avdelingsleder eller de klageinstansene man har i kommunen, ikke med den enkelte ansatte.

Som hovedverneombud vil jeg derfor komme med en tydelig oppfordring: Ta vare på dem som tar vare på oss.

De ansatte som går på jobb i Sør-Varanger kommune skal vite at den fysiske og psykiske sikkerhet alltid blir ivaretatt, og at de har rammene som de trenger for å gjøre en god jobb.

En trygg arbeidsdag handler om riktig bemanning, god opplæring og et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Når de ansatte opplever trygghet og mestring på jobb, legger vi grunnlaget for den kvaliteten du fortjener i tjenestene.

En trygg arbeidsdag for kommunens ansatte er ikke et særkrav. Det er en forutsetning for gode tjenester til innbyggerne. Ved å møte hverandre med gjensidig respekt og forståelse, sikrer vi at kommunen forblir et godt sted å bo, og et trygt sted å jobbe.

Hovedverneombudet har løftet denne saken opp til Sør- Varanger kommune sitt lovpålagte samarbeidsutvalg Arbeidsmiljøutvalg (AMU) til behandling.Arbeidsmiljøutvalget skal virke for gjennomføring av et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet, og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

Arbeidsmiljøutvalgets vedtak i saken:

Oppsummering: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) støtter forslag om å innføre opplysningsplakater ved alle helseinstitusjoner i Sør-Varanger, og understreker viktigheten av trygge arbeidsforhold for ansatte. De ber om en gjennomgang av rutiner for håndtering av vold, trusler og hets fra pårørende innen neste møte 16. september 2026 i hele organisasjonen. AMU oppfordrer kommunen til aktiv informasjonsformidling i media om bemanningsutfordringer og tiltak. I tillegg anbefales systematisk opplæring av ansatte i håndtering av truende og voldelige situasjoner