Herold

Symptomene ved å beskrive hva pride er, starter gjerne med at politikere eller kjendiser skal svar på spørsmål om pride med en ektefølt beskrivelse av hva de føler pride betyr for dem, «for meg betyr pride…» Det er ikke objektivt, men det gjør seg så godt i media som ikke stiller kritiske oppfølgingsspørsmål rundt pride. I tillegg blir de samme personene potensielt såret, skuffet eller sint når andre ikke deler deres varme følelser til pride-flagget eller den spontane ideen om pride-markering i skoler og barnehager.

Som etablerer av spleisen som vil sikre alle foreldre og elever rett til fritak fra pride-aktiviteter og unngå pride-tvang i skolen, er jeg opptatt av andre ting enn følelser rundt pride-symbolikk. Jeg søker objektivitet og håndfaste beskrivelser i mine ytringer når det kommer til pride, hva pride betyr, hva flagget betyr, hvilke aktører som bruker pride som påvirkningsverktøy for å implementere politikk og slike ting.

Men foreningen Fri har laget en «pride-guide» på sine nettsider og skriver der at kristne ikke får ha en stemme om hva pride er. Med den uttalelsen fra hovedarrangør av pride i Norge, eier av Oslo Pride og importøren av pride, kan vi jo åpenbart enes om at pride ikke inkluderer «alle». For motstandere til pride har altså ingen stemme om pride.

Hvem skal da definere pride?

Når kritiske stemmer skal ties er spørsmålet hvem som skal definere pride. Foreningen Fri skriver at det er «det skeive miljøet som skal definere pride». Foreningen Fri er tildelt en formell rolle som talerør for skeive og LHBT-bevegelsen i Norge, de er premissleverandør for «kunnskap» de kaller Rosa Kompetanse og er omtalt i statlige handlingsplaner og Bufdir rundt definisjon på begreper under såkalt «kjønns- og seksualitetsmangfold».

Ifølge kjendis og aktivist, Morten Hegseth sitt leserinnlegg i Aftenposten i 2025 sto det at «pride må være seksualisert. Og det er viktig. Det er politisk. I paraden er det lov å være hore.» Det må være lov å være forelder og si at dette høres ikke passende ut i skolen.

Spør vi andre autoriteter, Reidar Schei Jessen, ved Institutt for psykologi ved UiO som har forsket på skeives liv, sier han til NRK «Det virker som man ikke er helt enige om hva regnbueflagget som symbol betyr. Det vil symbolisere ulike ting for ulike mennesker.»Akkurat dette er også mitt poeng. Derfor vi ser to ulike spleiser som begge får mye støtte. Derfor ser vi undersøkelser etter undersøkelser med store sprik i befolkningen, folk er ikke enige om at pride bare er varme følelser, eller om det er mer enn det som må tåle kritikk, motstand og søkelys.

Historiker Birger Berge har forsket på skeiv historie, og er forfatter av teksten om pride-flagget i Store Norske Leksikon. Der står det «I dag er flagget først og fremst eit symbol for homobevegelsen, skeive minoriteter og allierte som støtter toleranse og aksept for kjønns- og seksualitetsmangfold meir generelt.» Med andre ord, ved å heise pride-flagget viser man aksept for flere kjønn, og aksept for biologiske hankjønn i kvinnegarderober, og aksept for eksperimentell kjemisk og kirurgisk behandling av tenåringer i troen om at kjønnsskifte er mulig. I Sverige viser en studie en 19-dobling av selvmord etter transisjon. Jeg og mange med meg kan ikke støtte dette, noe vi mener ikke er til barns beste.

Historiker Berge er også intervjuet av NRK og sier «Pride er et politisk symbol som det er en del kontroverser rundt, dessverre. (...) Det er alltid mye politikk i å heise flagget, legger han til.»Da må man også forvente mye reaksjoner fordi det er mye politikk i å markere pride i skoler.

Avslutningsvis skriver foreningen Fri i sin pride-guide, «selvsagt er pride politisk.» Nettopp derfor flagger ikke Stortinget med pride-flagget av samme begrunnelse.

Min oppfatning er at pride er politisk

Min mening bygger på objektive fakta og observasjoner, og fra uttalelser fra aktivister, fra forskere og fra undersøkelser som tydelig viser at pride splitter befolkningen. Derfor er min anbefaling til alle skoler og barnehager at pride kan man markere på fritiden, frivillig.

Pride hører ikke hjemme på skolen og man kan i hvert fall ikke kreve at barn skal delta på pride-markeringer. Foreldre vet fortsatt best for barna, selv om byråkrater og aktivister ikke er enig i det.