Norsk studie: Jarlsberg kan forebygge folkesykdom
Norge er i verdenstoppen i forekomst av benskjørhet. Nå kan norske forskere ha funnet en løsning – på frokostbordet.
(Nettavisen) Osteoporose, eller benskjørhet, er ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), den fjerde største helseutfordringen i verden, bak kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes.
I Norge er det ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), om lag 300.000 personer med benskjørhet. Det gjør at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder forekomst per 100.000 innbyggere.
Som et resultat av det registrerer FHI årlig en rekke bruddskader relatert til benskjørhet. Tall viser at mer enn 9.000 nordmenn opplever hoftebrudd årlig, mens 15.000 brekker håndleddet. Benskjørhet er en medvirkende faktor i mange av tilfellene.
Nå gir en ny norsk studie håp for å forebygge nettopp benskjørhet. Og svaret kan ha ligget på frokostbordet hele tiden.
Norsk ost kan være svaret
Studien, som er publisert i anerkjente British Medical Journal, konkluderer nemlig med at et daglig inntak av Jarlsberg-ost, styrker skjelettet og på den måten bidrar til å forebygge benskjørhet.
– Den nye studien støtter igjen tidligere funn og dokumenterer at et daglig inntak på tre skiver ferdigskivet Jarlsberg original for kvinner og fire skiver for menn har positiv effekt for beinomsetning og på bentetthet på tvers av alle testgruppene, forteller leder for den kliniske studien og hovedforfatter, Helge Einar Lundberg, til Nettavisen.
Bio Helge Lundberg
Han forteller videre at det utelukkende er Jarlsberg av oster på det norske markedet som har denne effekten, noe han forklarer med at osten inneholder én unik ingrediens – bakterien med det noe kompliserte navnet Propionibacterium freudenreichii.
– Årsaken ligger i probiotika. Denne spesifikke bakterien er unik for Jarlsbergosten i Norge, og tilsettes egentlig for å skape den nøtteaktige smaken, og for å lage hullene i osten, sier Lundberg og fortsetter:
– Vi har ikke forsket på nøyaktig hvordan det fungerer, men vi tror det er en samleeffekt av mikronæringsstoffer og bakterieprodukter som dannes når osten fermenter.
I fermenteringsprosessen dannes store mengder vitamin K2 og andre bakterierelaterte stoffer, som igjen bidrar til å frakte kalsium inn i skjelettet, og moderere samspillet mellom celler som bygger opp og celler som bryter ned ben. På den måten bidrar osten til økt bentetthet.
Peker på «hemmelig» ingrediens
Lundberg har forsket på Jarlsbergost relatert til benhelse siden 2018, og forteller at benskjørhet lenge har blitt ansett som en gåte.
Hvorfor det rammer i så stort omfang, og hvorfor inntak av kalsium og D-vitamin i seg selv ikke har vært tilstrekkelig, har forundret forskningsmiljøet.
Nå håper han funnene bidrar til at færre får bruddskader i fremtiden, og viser til effekt både blant yngre studiedeltakere og eldre.
– Blant yngre og fertile kvinner ser vi en mye raskere respons i spesifikke beinmarkører av å spise ost, sammenliknet med kvinner som har gjennomgått overgangsalderen. Dersom man følger oppfordringen, vil de yngre kunne oppleve raskere og kraftigere effekt, forklarer han
Likevel har kvinner som har gjennomgått overgangsalderen, samt menn over 55, fremdeles nytte av det, viser funnene.
– Vi ser at vi kan redusere utviklingen av bentap også hos de eldre studiedeltakerne, men vi vil se langt større effekt hos de yngre, dersom de starter med bedre kosthold tidligere. Da får de mer bein å gå på når de blir eldre, fastslår han.
I studien hentet forskerne inn data fra en utprøving med Jarlsbergost hos syv allmennleger fordelt på Oslo og Lillestrøm.
Vil forebygge, ikke behandle
I dag finnes det ingen forebyggende behandling av benskjørhet, på den måten Lundberg ønsker at kostholdsrådene skal være.
Han er klar på at det er viktig å finne en løsning, slik at man ikke venter til pasientene får bruddskader, før de får behandling.
– Vi synes det er spennende om vi kan forebygge benskjørhet, og ikke bare medisinere folk først etter at ulykken inntreffer, forteller han og konkluderer:
– Det vil føre til mindre lidelse for pasientgruppen, og lavere kostnader for samfunnet.
Overrasket: – Aldri mer!