Herold

Kvitsøy kommune står overfor strenge avløpskrav fra Statsforvalteren, noe som utløser kritikk om urimelighet og manglende miljøgevinst. Ordføreren varsler nå møter med både Statsforvalteren og klima- og miljøministeren for å drøfte saken.

Statsforvalteren i Rogaland har pålagt Kvitsøy kommune omfattende investeringer i avløpsløsninger innen januar 2027, basert på forurensningsforskriften. Dette til tross for at Kvitsøy er en liten øykommune med kun rundt 580 innbyggere og hevder å ha gode resipientforhold.Kommunen stiller spørsmål ved den dokumenterbare miljøgevinsten sett opp mot de betydelige kostnadene for innbyggerne.

– Det stilles store spørsmål ved om de pålagte tiltakene overfor innbyggerne i det hele tatt gir en dokumenterbar miljøgevinst. I praksis risikerer vi at en samling av avløpet fører til mer konsentrerte utslipp som kan gi økt lokal belastning, uten at det overhodet foreligger dokumentasjon på en tilsvarende samlet miljøgevinst fra Statsforvalterens side, skriver representanten Stian Bjørsvik (KrF/Tverrpolitisk) i et grunngitt spørsmål til kommunestyret denne uken.

Regelverk uten virkelighetskontakt

– Urimelig

Bjørsvik peker også på en «dyp urimelighet» i behandlingen av innbyggere sammenlignet med havbruksnæringen.

– Når staten vurderer at de lokale resipientforholdene og havstrømmene rundt Kvitsøy er så gode at de uten problemer svelger en økning på over 1300 tonn biomasse, er det en dyp urimelighet at de samme miljømyndighetene bruker teoretiske «maksuker» i fellesferien til å tvinge 580 innbyggere inn i en økonomisk krise for å fjerne minimale restutslipp fra private husholdninger, uttaler Bjørsvik i et spørsmål til kommunestyre denne uken.

Kan ikke tillate enkelt utslipp

Det er i dag nærmere 100 septiktanker Ydstebøhavn. Septiktanker holder tilbake slam, men resten slippes urenset ut i sjøen. Det er klare krav i lovverket om at tettstedene på Kvitsøy må ha en samlet plan for avløp. Enkelt utslipp tillates ikke.

Kommunen har ikke handlingsrom til å videreføre dagens septikbaserte løsninger i de berørte områdene, står det i en presentasjon som ble lagt frem på et folkemøte om trykkavløp. Kommunalt trykkavløp i Ydstebøhavn er anslått til 6 millioner kroner. Trykkavløp er et avløpssystem som benytter seg av små pumper hos hver abonnement (hus, hytte) eller mindre pumpestasjoner for flere abonnenter. Kommunen eier hovedledningen, mens huseier er ansvarlig for den private pumpestasjonen og stikkledningen frem til det kommunale nettet. Kvitsøy kommune har sett til Bømlo kommune som har erfaringer med slike etableringer. Her ble det ikke lagt opp til at kommunen skulle dekke kostnaden for privat del av trykkavløp. Det ble satt en grense at dersom kostnaden med etablering oversteg 200.000, kunne huseier vurdere annen løsning (eks. minirenseanlegg).

Skal ha flere møter

Ordføreren i Kvitsøy, Kjell André Nordbø (Bygdelisten), svarer at han anerkjenner at saken har vært kjent lenge, men at omfanget først nylig har blitt klart. Han opplyser at det er planlagt et møte med Statsforvalteren den 29. juni, og at Statsforvalteren også vil besøke kommunen 8. september.

I tillegg vil ordføreren be om et møte med klima- og miljøministeren etter sommeren for å drøfte den aktuelle saken. Ordføreren understreker viktigheten av samlet politisk innsats:

– Basert på vedtaket, folkemøtet og sakens omfang ser ordføreren at dette er en sak som vil ta tid. Ordføreren mener derfor at politikken må arbeide samlet for å finne en løsning som er til det beste for befolkningen i Kvitsøy kommune, svarer han.