Herold

Hva skjer med gipsen når Langøya er full? NOAHs strategi ser ut til å være: Få tiden til å gå. Få motstandere til å diskutere «stabiliserte mineraler». Bruk «ren hvit gips» som et røykteppe. Få tiden til å gå! I 2030 kan Sokndal risikere at det bare er én løsning igjen. Sokndal tvinges til å overta deponivirksomheten når Langøya er full. En "Catch-22"!

Det haster, og tiden går. NOAH tar imot store mengder avfall hvert år. På Langøya blir syre fra Kronos Titan nøytralisert, og resultatet er store mengder gips. Når Langøya blir full etter 2030, kan ikke problemet bare flyttes videre. Det må finnes en dokumentert plan for gipsen, restmassene og mineralmassene.

NOAH sier at de vil lage ren, hvit gips til blant annet gipsplater. Første trinn er 6.500 tonn. Senere kan anlegget utvides til 30.000 tonn. Men dette svarer ikke på hovedspørsmålet. NOAH behandler rundt én million tonn avfall i året. Det er fortsatt ikke offentlig vist hvordan all gipsen skal håndteres hvis markedet ikke tar imot nok. Hvis gipsen ikke kan brukes eller selges, er den fortsatt et avfallsproblem. Da hjelper det lite med fine ord om sirkulærøkonomi.

Rekefjord har dypvannshavn, kort avstand til Europa og store, ferdig utgravde volumer som kan benyttes til deponi – med muligheter for å skape enda mer volum på vestsiden. Nettopp derfor må kommunen være ekstra tydelig. Skal området bare brukes til landskapsrehabilitering, eller kan Rekefjord bli en del av en større avfallsløsning etter Langøya?

Det spørsmålet må avklares nå, ikke etter at tillatelsene er gitt.

Sokndal må kreve en åpen og etterprøvbar plan for gips, mineralmasser, avfallsmengder og framtidig kapasitet. Dette er testen! Hva er den dokumenterte planen for gipsen når Langøya er full?

Sokndal kommune bør ikke si ja til noe i Rekefjord før dette er avklart. Kommunen må ikke ende opp som mottakssted for et problem andre ikke har løst. Dette handler ikke bare om Rekefjord. Det handler om hva slags kommune Sokndal skal være.