Noen ønsker totalavhold. Andre trenger hjelp til å redusere forbruket. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte, skriver forsker Kristoffer Høiland.

Hva vet vi egentlig om AA og alkoholbehandling?

Noen ønsker totalavhold. Andre trenger hjelp til å redusere forbruket. Derfor må behandlingen tilpasses den enkelte.

Mange har gjennom årene fått hjelp til å mestre alkoholproblemer ved å delta i Anonyme Alkoholikere (AA). Bildet som tegnes i innlegget 5. juni av AA som den mest effektive behandlingsformen, må likevel nyanseres.

I forskning på behandling stilles det strenge krav for å kunne konkludere med at en metode fungerer. Selv om mange opplever at AA har god effekt for dem, er det flere utfordringer knyttet til det å forske på AA på en transparent måte.

Den første er at man benytter totalavhold som hovedmål for alkoholbehandling. Dette er problematisk, ettersom det er godt belagt at det å redusere alkoholinntaket er et realistisk langsiktig mål for mange. Det innebærer også en metodisk skjevhet fordi behandlingsmetoder vurderes opp mot et utfallsmål som er innebygd i AA-modellen.

Vanskelig å generalisere

Oppsummeringsartikkelen til Kelly og medarbeidere (2020) konkluderer med at manualiserte AA-intervensjoner fungerer bedre for å fremme totalavhold enn andre metoder. Men faktiske AA-møter er ikke en manualisert intervensjon. AA-grupper er heller ikke terapeutstyrte. Det er derfor vanskelig å generalisere fra forskningsfunn til effekten av den enkelte AA-gruppe.

Vi har heller ikke mulighet til å tilfeldig fordele personer til AA-grupper og annen behandling, blant annet på grunn av anonymitet. Derfor mangler vi streng evidens i tradisjonell forstand.

De fleste studier er dessuten gjort i USA, hvor AA har en annen rolle enn i Norge. Det underkjenner ikke at behandlingen kan ha stor betydning for svært mange.

De som blir i AA, er gjerne enige i behandlingsmålene og fortsetter, mens de andre faller fra

Det er også risiko for skjevheter i hvem som deltar. De som blir i AA, er gjerne enige i behandlingsmålene og fortsetter, mens de andre faller fra. Vi vet lite om den siste gruppen. Dette gjør det vanskelig å avgjøre om de positive funnene skyldes selve AA-modellen, eller deltagernes forhåndsmotivasjon for totalavhold.

Anonymiteten gjør det vanskelig å rekruttere deltagere til kvalitativ forskning, og de som deltar, er ofte fornøyde. Beskrivelsene i forskningen synes i stor grad å speile AAs eget rammeverk.

Gruppeterapi har dokumentert effekt

AA har mange fellestrekk med ordinær gruppeterapi, som brukes mye i rusbehandling og har dokumentert effekt. Elementer som fellesskap, støtte og gjensidig læring er del av all gruppebehandling, og sosial støtte antas å være den virksomme faktoren ved AA-grupper.

AA kan være en god støtte for folk som ønsker totalavhold og som liker rammene AA tilbyr, men det ideologiske rammeverket er ikke basert på oppdatert forskning. Begrepet «alkoholiker» er utdatert i behandlingsforskning. Det samme gjelder ideen om at alkoholproblemer er en «dødelig sykdom».

Persontilpasning av behandling er av stor betydning

Det finnes en rekke evidensbaserte behandlinger for alkoholproblemer som er tilgjengelige i Norge. Disse går fra korte digitale intervensjoner til mer langvarige psykoterapeutiske forløp. Det finnes også medikamentelle behandlinger som kan hjelpe flere enn i dag. Persontilpasning av behandling er av stor betydning.

Det viktigste fremover er å tilby varierte, forskningsbaserte behandlinger. Og ikke minst, utvikle kunnskapen videre.