Herold

Sigrid Bonde Tusvik og Ingrid Olava går til kamp mot planene om Europas største sprengstoffabrikk.

Kort fortalt

Sigrid Bonde Tusvik og Ingrid Olava kjemper mot planene om en stor sprengstoffabrikk i Hurummarka i Asker.

Fabrikken kan føre til store naturødeleggelser og økte nitrogenutslipp i Oslofjorden.

Regjeringen ønsker å øke produksjonen på grunn av Ukraina-krigen og Natos behov for eksplosiver.

Kritikere mener prosessen mangler åpenhet og at alternative lokasjoner ikke er vurdert.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

HURUMMARKA (Dagbladet): De er ikke kjent for å være stille, verken komiker Sigrid Bonde Tusvik (46) eller artist Ingrid Olava Brænd Eriksen (45).

Men et øyeblikk er de helt, helt tause mens de ser utover skogkledde åser og daler.

De har forsert regnglatte steiner og kronglete stier opp til Kremmeråsen i Hurummarka i Asker kommune.

Her er den planlagt: Det som kan bli Europas største sprengstoffabrikk, og som det siste halvannet året har skapt overskrifter, folkemøter og steile fronter.

Forkjemperne vil ha arbeidsplasser og økt forsvarsevne. Kritikere frykter massive nitrogenutslipp i Oslofjorden og enorme naturødeleggelser i marka.

Med den nye fabrikken kan 4,4 kvadratkilometer av marka midt på Hurum bli gjerdet inn, ifølge mulighetsstudien. Det tilsvarer over 600 fotballbaner.

- Det er svært, sier Sigrid og ser utover.

- Gedigent, sier Ingrid Olava.

- En tragedie

De to har kjent hverandre lenge. Nå har de funnet sammen i kampen mot sprengstoffabrikken.

Da Sigrid Bonde Tusvik publiserte en kronikk om sprengstoffabrikken i Dagsavisen i mai, tok Ingrid Olava kontakt.

Hun bor selv på Hurumhalvøya og har engasjert seg mot fabrikken. Mens Sigrid er oppvokst ved Oslofjorden og bruker den ofte.

- At vi har en død Oslofjord, som det ikke er lov å fiske i, det synes jeg er veldig trist. Det at barna ikke lenger ser fiskere, er drøyt, sier Sigrid om fjorden.

Det er regjeringen som har bedt den britiskeide sprengstoffabrikkanten Chemring Nobel om å øke produksjonen. Bakteppet er Ukraina-krigen og Natos behov for militære eksplosiver, ifølge regjeringen og Chemring Nobel.

Ingrid Olava trekker pusten og spør Naturvernforbundets Håvard Kilhavn, som er med for å guide:

- Og alt dette blir utilgjengelig?

- Ja. Med noen av de strengeste sikkerhetstiltakene man kan tenke seg.

- Jøss, sier Ingrid Olava og fortsetter:

- Det er en tragedie, for alle som bruker marka. Men dette er ikke bare en lokalsak. For hvorfor i all verden skal vi ta denne naturen, når det finnes så mange nedbygde områder?

- Det lukter

En time tidligere: Horisonten er mørk av tunge regnskyer i det turfølget går ut av bilen og inn på grusveien som kan bli hovedveien for sprengstoffabrikken. Like mørkt kan det se ut for marka i Hurum. Søndag 15. juni er høringsfristen på planprogrammet for sprengstoffabrikken.

Men flere hevder at det er en skinnprosess. Helt siden planene ble presentert for Asker kommunestyre i februar 2025, har kritikere hevdet at lokaliseringen på Tofte, i nærheten av Chemring Nobels eksisterende fabrikk på Hurum-halvøya, var forhåndsbestemt. Det har Forsvarsdepartementet kontant avvist.

I mai i år slo Forsvarsbygg fast at det ikke finnes noen «plan B» og at de ikke lenger utreder andre alternative lokasjoner. De viste til at over 356 lokasjoner ble vurdert.

Men Sigrid Bonde Tusvik lar seg ikke overbevise:

- Det lukter korrupt. Det lukter litt av at de allerede hadde bestemt seg. Du får en liten følelse av at «Å, det var veldig søtt at dere engasjerte dere, men nå ble det sånn», sier Tusvik.

Dagbladet har forelagt kritikken for Forsvarsdepartementet og Chemring Nobel, som henviser til departementet. Statssekretær Andreas Flåm svarer at mulighetsstudien peker på Tofte som best egnet etter vurderinger av miljøhensyn, kompetanse, krafttilgang og sikkerhet. En grundig gjennomgang av industriarealer ble gjennomført, men ingen var store nok, ifølge Flåm. Les mer lenger ned.

Dette er saken:

• I oktober 2024 lanserte regjereringen og sprengstoffprodusenten Chemring Nobel et mulighetsstudie for et nytt sprengstoffanlegg. Bakteppet var krigen i Ukraina og Natos behov for eksplosiver.
• Planene om en sprengstoffabrikk ble presentert for Asker kommunestyre i januar 2025.
• Forsvarsbygg bekreftet at et 4,4 kvadratkilometer stort område kan bli inngjerdet - og dermed utilgjengelig for allmenheten, ifølge mulighetsstudiet.
• Rundt 15 kvadratkilometer, eller 2100 fotballbaner er omfattet av planene, viser forslaget til planprogram, som Forsvarsbygg har lagt ut på offentlig høring.
• Før sommeren i fjor kom en lokaliseringsrapport av Multiconsult, der 14 områder på Østlandet var kandidater. Men rapporten pekte på Hurummarka.
• Asker kommunestyre vedtok i desember i fjor å be om statlig regulering for ny sprengstoffabrikk på Hurum. Det betyr at Kommunal- og distriktsdepartementet blir planmyndighet, mens kommunen får høringsrolle.
• Forslaget til planprogram har frist for merknader 15. juni.

- Veldig lei meg

Selv bor Sigrid Bonde Tusvik på andre siden av Oslofjorden, ved Nordstrand. Der har hun badet siden oppveksten.

Fortsatt sykler hun til stranda sammen med de to barna sine på 10 og 13 år for å bade. Men nå sitter det ikke lenger fiskere ved Ulvøybrua, etter at fiske ble forbudt.

«Ungene mine vokser opp uten å se noen fiske fra den brua. Vi bader der fortsatt, men jeg er ikke alltid trygg på at vi burde. Lurv vokser langs steiner og brygger, tykke grønne tepper av alger som lever av nitrogen og kveler alt annet liv rundt seg», skrev hun i kronikken.

Nå kan det bli enda mer nitrogen hvis fabrikken blir bygget. Men Sigrid Bonde Tusvik mener det finnes alternative steder. Blant annet tilbød Stanges ordfører et område. Men han fortalte at det aldri ble gjennomført noen befaring - og kalte det en «skinnprosess», slik Dagbladet skrev om.

Dessuten: Sigrid Bonde Tusvik mener at det britiske selskapet Chemring Nobel legger premissene.

Hun viser til at selskapet var oppdragsgiver for mulighetsstudien som danner grunnlaget for beslutningen.

Flåm i Forsvarsdepartementet svarer at mulighetsstudien er «et av de viktigste tiltakene i regjeringens veikart for økt produksjonskapasitet», og ble gjennomført med støtte fra staten.

Stange ble vurdert, men ikke ansett egnet på grunn av nærhet til hovedvei, terrengrelieff og større risiko for Oslofjorden. Datagrunnlaget viser ifølge Flåm at Hurum er «minst ugunstig for Oslofjorden sammenliknet med andre vurderte alternativer».

- Mange spør også, hvor skal man ellers legge fabrikken? Men jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha den, sier Sigrid Bonde Tusvik.

- Vi må forsvare oss mot Russland?

- Men hvorfor skal vi samtidig ruste ned fred og menneskerettigheter? De ordene er ikke lenger synlige i media. Jeg er veldig lei meg for at vi lever i en tid som bare snakker om sikkerhet og forsvar.

Sigrid Bonde Tusvik har en løsning:

- Jeg syns vi skal bygge sprengstoffabrikk ved Skaugum, hvis Asker uansett skal bygge sprengstoffabrikk. Der er det også masse natur som man kan bygge i, sier hun med glimt i øyet - og henvisning til området der kronprinsparet bor.

Regnet er blitt kraftigere. Mens stien snor seg oppover, peker Håvard Kilhavn ut noen høye grantrær.

- Den granskauen her er nok mange hundre år gammel. Det er en av de som er foreløpig registrert av naturkartleggerne til Norconsult som av svært høy verdi, for her har det ikke vært hogd på veldig, veldig lenge.

Han peker ut knappenålslav på en tørr furustamme. Den er et tegn på naturskog som har fått stå urørt i lang tid.

Der er også svære trestammer som er døde, veltet overende.

- Noe av det som er mest verdifullt i skauen er den veden som ligger og blir nedbrutt. Og i sånne fuktige juv som det der, på de trestammene, vokser både lav og mose, med masse insekter, sier Kilhavn.

Stien er velbrukt. Ingrid Olava forteller at skolen til barna på seks og åtte år bruker marka til friluftsturer og overnatting.

For rundt seks år siden flyttet artisten til Storsand på Hurum sammen med barna og mannen, teaterregissør Erik Ulfsby.

Likevel avviser Ingrid Olava at hennes motstand mot fabrikken handler om at hun ikke vil ha den i egen bakgård - såkalt «not in my backyard». Fordi: Chemring Nobels eksisterende fabrikk på Sætre ligger mye nærmere huset hennes enn det nye anlegget eventuelt kommer.

- Mister tilliten

- Først og fremst er det en prinsipiell sak, hvor det handler om en følelse av at det kommer noen krefter som har bestemt seg for at dette skal vi bygge. Og så lager man en slags legitimerende prosess etterpå som ikke oppleves ekte demokratisk, sier hun.

- Det som selvfølgelig er personlig, er at jeg har stått på bakken og sett hvordan vanlige mennesker engasjerer seg for nærmiljøet, og ikke får svar av myndighetene. Jeg tror at det at folk mister tilliten til myndighetene kan være en vel så stor trussel som Russland.

- Ja?

- Vi vil ha et forsvar. Men for samfunnet er det en enorm ressurs at vi har tillit til myndighetene våre. Det er dyrebart, og det må de som styrer ha enorm respekt for.

- Har du mistet den tilliten?

- Jeg er veldig forundret, og vil kalle det desillusjonert, over mangelen på åpenhet i denne saken. Det gjør meg opprørt.

Hun var selv med på et av folkemøtene på Tofte i Asker der kriteriene for lokalisering ble lagt fram. Hun opplevde at for hvert av kriteriene som ble lagt fram pekte flere piler mot Hurum.

- På magisk vis endte de opp med akkurat det alternativet de først begynte med, sier Ingrid Olava.

- Tårene rant

Ingrid Olava tror at det ville vært en politisk vinnersak å finne en annen plassering, for å vise at Norge både kan bidra til europeisk forsvar og ta vare på naturen, fordi «uberørt natur er en stor del av hva det betyr å være norsk».

- Jeg tror veldig mange mennesker er for at man skal være med og støtte opp om forsvarsevnen sin i Norge, men likevel syns det er en hårreisende dårlig idé å legge det her, fordi det er uberørt natur.

Selv flytta hun til Hurum for å være nærmere naturen, etter 22 år innenfor Ring 3 i Oslo.

Nå kan hun sitte i hagen og se utover fjorden. Sønnen har skrevet en lang liste over alle dyr han har sett fra vinduet deres. En elg i bakhagen. Rådyr. Og for noen dager siden så de noe helt spesielt sammen: Flere spekkhoggere i fjorden.

- Tårene rant. Det var ekstremt sterkt.

Like ved stien til Kremmeråsen ligger et skogstjern. Hit kom Ingrid Olava sammen med artistkolleger og sang for lokalpolitikerne i Asker kommunestyre etter at planene ble kjent.

Ikke så mange møtte opp, og hun tror ikke de klarte å snu noen. Men da har hun prøvd.

- Det er noe med å få folk til kjenne litt på det: Når dette først har gått tapt, kommer det aldri tilbake.

- Eneste alternativ

- Natur, friluftsliv og lokalmiljø er viktig. Samtidig må vi ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må også sørge for å ivareta Norge og Europas sikkerhet, skriver statssekretær Andreas Flåm i Forsvarsdepartementet.

Han skriver at mangel på høyeksplosiver svekker alliert avskrekkingsevne, og at Chemring Nobel er en av få aktører i Europa som kan produsere dette. Konsekvenser for natur og Oslofjorden skal utredes grundig i planprosessen.

Valg av lokasjon er vurdert grundig i planprogrammet, ifølge Flåm.

- Tofte er vurdert som det eneste relevante og realistiske tomtealternativet for prosjektet. De dokumenterte fordelene som nærhet til dagens anlegg på Sætre, tilstrekkelig avstand til bebyggelse og hovedveinett og topografi som gir naturlig skjerming tilsier at videre utredning av øvrige alternativer ikke vil kunne påvirke endelig beslutning om lokalisering, skriver Flåm.

Flåm skriver at planprosessen etter plan- og bygningsloven setter gode rammer for den demokratiske prosessen, og at innspill fra høringen vil brukes til å oppdatere planprogrammet.

Han understreker at Kommunal- og distriksdepartementet er planmyndighet og skal ta endelig beslutning etter høringen.