Herold

Mens amerikanske velgere lider under skyhøye bensinpriser som følge av Iran-krigen, er det helt andre ting som opptar presidenten de har valgt.

En ballsal med plass til tusen gjester, en 76 meter høy triumfbue, et nymalt basseng og hans eget navn på Kennedy-senteret for utøvende kunst (riktignok fjernet i helga, fordi en dommer har bestemt at det er ulovlig, journ.anm.) ser nå ut til å oppta presidenten mer enn å forsøke å stanse krigene i Ukraina og Iran.

Han benytter enhver anledning om å snakke varmt om sine prosjekter i Washington DC. Men, han møter stadig større motstand.

Fra føderale domstoler og politiske motstandere, så vel som republikanske partifeller.

Kamparena

I disse dager reiser det seg et svært kampstadion på plenen nedenfor Det hvite hus. 14. juni skal kampsportutøvere gå løs på hverandre rett nedenfor den flislagte plattingen som Trump erstattet Jackie Kennedys berømte rosehage med i fjor.

Offisielt blir det sagt at dette er en del av feiringen av USAs 250-års jubileum. Men alle forstår at dette egentlig handler om å markere fødselsdagen til den eldste presidenten amerikanerne noensinne har valgt.

Donald Trump vil feire 80-årsdagen med slåsskamper. Han ser ikke bort fra at kamparenaen kan bli stående for framtidige arrangementer.

Ballsalen

Uten å søke Kongressen om tillatelse, beordret president Trump i fjor at østfløyen til Det hvite hus skulle rives. Før noen rakk å protestere var bygningsmassen lagt i grus.

Presidentens plan er et nybygg som får Det hvite hus til å framstå som et anneks. Over 8000 kvadratmeter og dobbelt så stor som presidentboligen. Juvelen i krona er en 5000 kvadratmeter stor ballsal med plass til tusen gjester. Det skal visst ikke mangle på søyler og gullornamenter.

Skattebetalerne skulle selvfølgelig ikke bekoste overdådigheten. Private donorer stablet rundt fire milliarder kroner på beina. Nå viser det seg at prosjektet blir vesentlig dyrere enn først antatt, så Trump ba Kongressen om ytterligere 10 milliarder for sikkerhetstiltakene tilknyttet det nye bygget.

I forrige uke sa Senatet nei. Også republikanske politikere våger nå å stå opp mot Trump. Det er Kongressen som sitter på pengesekken, ikke presidenten.

Det kan hende at det som i dag er et gapende hull på østsiden av Det hvite hus blir stående som et åpent sår av et minne over USAs 45. og 47. president.

Selskapet som er i gang med byggingen som ikke lenger er finansiert, har fått en foreløpig erstatning ved at de ble gitt i oppdrag å reparere to fontener i Lafayette-parken rett over gaten for Det hvite hus. Oppdraget ble ikke lagt ut på anbud og skulle koste litt over tretti millioner kroner. Nå er prislappen oppe i 170 millioner, og stigende.

Kennedy-senteret

Like etter at han inntok presidentembetet for andre gang, avsatte Trump deler av styret for John F. Kennedy-senteret for utøvende kunst, og sørget for selv å bli innsatt som styreleder.

Senteret er Washingtons storstue for opera, teater, musikaler og konserter. Den kulturelle elitens høyborg. Et storslått kompleks ved Potomac-elven, som da det ble åpnet i 1971 ble oppkalt etter den yngste presidenten amerikanerne noensinne har valgt. Et monument over president John F. Kennedy som ble skutt og drept i Dallas i 1963.

Trump hadde knapt rukket å innta styrelederrollen før styret bestemte at navnet på kunstinstitusjonen skulle endres til Donald J. Trump og John F. Kennedy minnesenter for utøvende kunst.

«Ja, hvorfor skulle vel Kennedys navn få henge der oppe på veggen alene?» må presidenten ha spurt seg selv.

Og riktignok, noen uker seinere var Trumps navn på plass. For en gangs skyld ikke i gull. Heldigvis.

Men det gikk ikke som tenkt. Artister protesterte, og publikum uteble. I en by der nesten 93 prosent av velgerne stemte på Kamala Harris i 2024, var ikke dette noen overraskelse.

Snart var konserter og show kansellert. For ikke å tape ansikt erklærte styreleder Trump, ut av det blå, at det nærmest folketomme senteret skulle stenges i to år for oppussing - uten at et slikt behov var dokumentert.

Det virkelige slaget kom da en dommer 29. mai i år avgjorde at navneendringen var ulovlig og at Trumps navn måtte ned fra veggen innen to uker. Bokstavene forsvant dagen før presidentens 80-års dag.

Se for deg at vår egen statsminister hadde holdt på slik. At Jonas Gahr Støre ville ha sitt navn på operaen eller bygge en gigantisk ballsal for å fore sitt eget ego. Han hadde blitt slept ut av statsministerboligen og kastet til ulvene. Eller i alle fall avsatt. I rekordfart.

Vannspeilet

På klare solskinnsdager er det få steder i DC som er vakrere enn området rundt det reflekterende bassenget i det store parkanlegget kjent som The Mall.

Vi som har bodd i Washington vet at når himmelen er blå så speiles den i vannskorpen sammen med Abraham Lincoln-monumentet eller den høyreiste steinellipsen bygget til minne over USA første president, George Washington - avhengig av hvilken side av bassenget du står på.

Vannspeilet bør være kjent for alle som har sett Forrest Gump eller bilder av borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King da han holdt sin legendariske «I have a dream»-tale.

Også her ville Trump sette sitt avtrykk, og bestemte at bassengbunnen skulle males blå, eller «American flag blue» som han selv kaller det. Slik skulle man ikke lenger være avhengig av finvær for å nyte et perfekt speilbilde.

Vi har alle en drøm. Det gjenstår å se hvor vellykket prosjektet har vært.

Presidenten la selv frem tallene, og sa at det hele skulle koste skattebetalerne rundt 18 millioner kroner. Heller ikke denne jobben ble lagt ut på anbud slik regelverket krever, og selskapet som fikk oppdraget, Atlantic Industrial Coatings, insisterer på at den avtalte prislappen hele tida har vært på rundt 130 millioner kroner, sju ganger mer enn det Trump hevdet.

I slutten av forrige uke ble bassenget igjen fylt med vann, til tross for pågående rettslige forsøk på å få stanset hele prosessen. Nå er det et «svømmebasseng på stereoider,» for å låne presidentens egne ord.

Han sier det uten ironi. La oss håpe det blir vakrere enn noensinne.

Triumfbuen

Hva er vel bedre for sitt eget ettermæle enn å få reist en gigantisk triumfbue i hvit marmor, dekorert med statuer i gull? For å feire USAs 250-års jubileum selvfølgelig.

Men blir triumfbuen, som er tenkt halvannen gang så høy som den i Paris, noen gang reist, vil den bli stående som et varig minne over Donald Trump. En 76 meter høy marmorbauta, bygget på en øy i Potomac-elven midt mellom Lincoln-minnesmerket og Arlington-gravlunden der godt over 400 000 amerikanske soldater er gravlagt.

Dette er Trumps kanskje mest storslåtte prosjekt.

Men, det er langt fra sikkert at han får det gjennomført. Triumfbuen er tenkt plassert i siste del av innflyvningsruten for fly som lander mot sør på Ronald Reagan-flyplassen i Virginia.

Luftfartsmyndighetene skal ha sitt å si, og lokale myndigheter kan finne på å sette foten ned. I tillegg viser stadig flere republikanere i Kongressen vilje til å vise motstand mot Donald Trump.

Det er under fem måneder til mellomvalget, og Trumps popularitet er sterkt dalende, ikke minst på grunn av Iran-krigen. Jeg tror ikke Kongressen vil bevilge penger til å reise en vulgær triumfbue som vil bli stående som et varig minne over Trumps æra i amerikansk politikk.

Hvis presidenten frykter at han vil bli glemt, trenger han ikke å bekymre seg. Donald J. Trump trenger ingen monumenter for å bli stående i historien.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.